Media, politikere, kristne og terrorisme

Aviser og TV har i det siste bragt oss mange reportasjer om palestinernes raseri og skuffelse over at Israel har drept Hamas’ ledere. På TV så jeg SV’s Kristin Halvorsen si at dette jo bare fører til enda mer vold, mer raseri, mer blodutgytelse. Hun uttalte seg med stor sikkerhet.

 

Kommentatorer og politikere ellers, samt ledere, blant annet i Aftenposten, levner heller ingen tvil om at Israels myndigheter omtrent er dumme som i det hele tatt tror at dette hjelper. Man vet jo dette selvsagt bedre enn dem. Ikke bare i Norge ser man det slik. Hele Europa og til dels USA er full av meninger. Meninger som for det meste er mot Israel. Fulle av spådommer om en blodig fremtid i Midtøsten, og ensidig fordømmelse av Israels handlinger.

 

Da jeg hørte dette igjen etter siste aksjon, tenkte jeg som jeg alltid gjør: – vel, vi får nå se på det. Nå er det jo ikke ennå så lang tid siden Rantissi ble drept, men det er likevel tid for å se litt på noen punkter. Bret Stephens, sjefsredaktør i Jerusalem Post, skrev en artikkel i Opinion Journal dagen etter drapet på Yassin. Han forteller om at han etter at han ble løslatt fra israelsk fengsel i 1997 etter å ha avgitt løfte om ikke mer å oppfordre til terror, –  man trodde den gang at dette tjente freden. Siden har man revurdert, –  Yassin holdt i alle fall ikke dette løftet. Resten vet vi.

 

Stephens beretter om Intifadaens første måneder, med massakren i Natanya i mars 2002 som utløste Israels aksjoner på Vestbredden for å ta terrorlederne: Resultatet var dramatisk, i antall sparte liv.

  • I 2003 ble dødelige angrep redusert med mer enn 50 prosent i forhold til 2002 (fra 451 til 213 drepte.)
  • Det totale antall angrep sank fra 5.301 i 02 til 3.823 i 03, en reduksjon på 30%.
  • Det totale antall drepte palestinere sank også fra 1.000 til rundt 700 i samme periode.

 

Våren 2003 trappet Israel opp de målrettede angrepene mot terrorledere, inkludert et mislykket angrep på Rantissi. Ifølge Stephens sa også den gangen ”vise hoder” at Israel ikke ville oppnå noe annet enn å terge palestinerne til mer vold. I stedet tilbød Hamas og andre islamistiske terrorgrupper en våpenhvile.

 

Årsaken til færre drepte palestinere er åpenlys. Når terrorlederne faller fra, blir det færre store angrep med tilhørende store motaksjoner fra Israels side.

 

Stephens siterer den britiske utenriksministeren Jack Straw: Vi forstår alle Israels behov for å beskytte seg – og landet er selvfølgelig berettiget til det – mot terrorismen som rammer dem, innenfor internasjonal lov. Men landet er ikke berettiget til slik ulovlig dreping. Hørt pjattet før? Eller senere, – av norske politikere? Petersen, Jagland, Bondevik?

 

Det ville være interessant å få vite eksakt hva, ifølge herr Straw, Israel egentlig har lov til i selvforsvar, avslutter Stephens. Vi kunne føye til navnene på våre egne ”kloke hoder” i regjering og Storting. Kanskje også ministeren burde legge litt anstrengelse i å minne de palestinske selvstyremyndighetene på deres plikter, ikke minst i forhold til ”Veikartet”, å ”foreta tydelige grep … for å arrestere, oppløse, holde nede individer og grupper som leder og planlegger angrep på israelere.” Men hvis herr Straw ikke gjør dette, tyder det ikke på respekt for palestinerne, snarere tvert imot. Det er i så fall ikke fordi han ser på dem som mennesker som er i stand til å ta vare på sine egne interesser.

 

Honest Reporting har også en interessant side i dag, som sier noe om at palestinernes ledere nå har fått noe å tenke på, til tross for sitt uttrykte raseri og sine løfter om 100 angrep.

 

Alt i alt er det stor grunn til å være kritisk til våre politikere, som straks noe slikt skjer, er ute med leppa og slenger kritikk mot Israels håndtering av terrorister og deres ledere. Og til media, som tydeligvis ikke en gang er innom tanken på at det faktisk er en side til i denne saken: ofrene for terroren, og deres rett til selvforsvar.

 

Jeg har for eksempel nå i lengre tid lest Drammens Tidende hver eneste dag, med kommentarer til vekslende hendelser i Midtøsten. Til nå har det ikke vært én artikkel som har vært nøytral, enn si positiv til Israel. Heller ikke har det vært gjort forsøk på å forklare eller belyse situasjonen. Kun negative holdninger kommer på trykk. Dette er uprofesjonelt og useriøst av en nyhetsformidler. Andre aviser på nett, og TV, er omtrent like negative, med svært få unntak.

 

Kan du gjøre noe med dette? Eller er du en passiv tilskuer til det som skjer? Lar du det bare skje, som alle de som sto i vinduene og så på da 529 jøder ble deportert til Tyskland med Donau i 1942? Toer du dine hender, som en viss romer, og sier inni deg: – dette er ikke min sak…? Det angår egentlig ikke meg. Det som skjer, det skjer. Gud sørger nok for sine, kanskje? Hvis du sier det, har du ikke fått med deg noe vesentlig, nemlig at de du som kristen har som forbilder, alle som en var handlingens menn, som sto opp for sannheten. Som håndhevde rettferdighet.

 

Det er ikke uten grunn at jeg nevner dette. Norske kristne er i ferd med å ta samme kurs som resten av Europa. De viser mer og mer fiendtlig holdning til Israel, og gjør felles sak med Arafat og andre terrorister. Fornuften og makeligheten forteller dem at det er det letteste og enkleste. Mon tro om man kunne prioritere sannhet og rettferdighet høyere i disse kretser?

Dette innlegget ble publisert i Terrorisme og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.