Ja til mer tvangsbruk

Søren Bøgelund, innehaver av Saxofonspesialisten i Tollbugata i Oslo, skriver et innlegg i papirutgaven av Aftenposten i dag: Umulig å leve og arbeide i et narkotikastrøk. Innlegget satte i gang en tankerekke hos meg, for dette er et emne jeg stadig tenker på.

 

 

 

Bøgelund klager over sprøytespisser, blod, trusler med kniv (du husker drapet i Skippergata nylig, der en uskyldig forbipasserende ble drept av en narkoman i forvirrelse?) og tyverier. Han har måttet se seg nødt til å låse butikken på dagtid. Med derav følgende omsetningssvikt. Også klientellet i gaten får folk til å bruke hans konkurrenter av makelighetshensyn. Det er ikke noe hyggelig å besøke en butikk som ligger i en gate full av løse fugler, uansett hvor synd det er på dem.

 

 

 

Bøgelund setter også lyset på Oslo kommunes praksis med å levere rene sprøyter, altså brukerutstyr, til de narkomane, – dette redder saktens liv, men det er også med å opprettholde bruken av sterke narkotiske stoffer, og er altså pr. definisjon ulovlig.

 

 

 

Butikkeieren hudfletter myndighetene for den feilslåtte narkotikapolitikken (det heter visst det, – jeg ville si manglende narkotikapolitikk.) Han står i en konkret fare for konkurs, og henvender seg til byrådsleder Lae, justisminister Dørum og statsministeren selv og sier:

 

 

 

Jeg blir helt ute av meg når folk i helse- og sosialkomitéen sier at enhver storby har disse problemene, og at det ikke er noe å gjøre med det! Da har man jo gitt opp!

 

 

 

Avslutningsvis lover han å bruke sine siste krefter og all sin tid for å arbeide mot det samfunnssystemet som etter hans mening har spilt fallitt, dersom han skulle gå konkurs som følge av problemene.

 

 

 

Høyst forståelig. Det har i flere år undret meg at myndighetene er så til de grader ute av stand til å ordne opp i dette, og som saxofonspesialisten påpeker, også bidrar til misbruket. Jeg husker for en del år siden en debatt om utplassering av klorinflasker i fengsler i Norge (til desinfisering av sprøyter) som gikk på det samme: om det offentlige bidrar til misbruket.

 

 

 

Selvfølgelig gjør de. Det er en myte at politikerne vil ha slutt på misbruket. Du får ikke en sunn nordmann til å tro at du virkelig ønsker en slutt på de narkomanes lidelser, og så samtidig har lover som tillater dem å bruke stoffet, og politi som er kneblet og bundet og får allverdens kritikk av media bare de nekter de narkomane å oppholde seg et bestemt sted. Du vil ikke hjelpe en narkoman ut av hans helvete hvis du samtidig vil ha lover som sier at han selv kan få bestemme om han skal underkaste seg behandling. Du kan ikke få folk ut av et medikamentmisbruk som ødelegger viljen deres, og samtidig ha lover som forbyr tvangsbehandling.

 

 

 

Å kalle de lover vi har for ”frihet for individet” er pjatt. Jeg har alvorlige problemer med å forholde meg til jurister og politikere som forfekter slike idéer. Dette blir å ødelegge livet for de narkomane. Punktum. Og ikke nok med det, det ødelegger samfunnet, -tenk hva en narkoman forbruker. Jeg prater av og til med narkomane rikskjendis Lars på et gatehjørne på Karl Johan. Han jobber i det minste litt for å få seg noen gryn, men de fleste må ha minimum et par tusen daglig, mener han. Ikke fortell meg at de får dette på lovlig vis. Hvem blir skadelidende? Samfunnet selvfølgelig!

 

 

 

At andre storbyer har de samme problemene skulle jo i alle fall gi oss en nyttig pekepinn: Ikke se på hvordan de gjør det der i alle fall! La oss følge med våre folkevalgte og se hva de har i programmene sine for å bekjempe dette ondet. Dette helt unødvendige ondet.

 

 

 

Pjatt til side, og frem med god, gammeldags tvang: vil du ikke, så skal du! Jeg ville like å se den ex-narkomane som ikke ville takke for tvangsbehandlingen den dagen han var nykter og fri, og satt i egnet, meningsfylt arbeid.

 

 

 

PS. Da styret i New York iverksatte sin null-toleranse for kriminalitet, manglet det ikke på kritikk. Men hva ser vi i dag? Aksjonen var en kjempesuksess!

 

Ja til null-toleranse for narkotikabruk!

 

Dette innlegget ble publisert i Samfunn / politikk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.