Djevelens medløpere

Mediafolk, både i USA og her hjemme, vil gjerne ha skiller som ikke finnes i virkeligheten. Eller for å sitere Suzanne Fields på det konservative Washington-baserte nettstedet Townhall.com:

 

 Det er et jag i media, både utenlands og her hjemme – for å skille den vanlige muslim fra de islamistiske terroristene, men i Midtøsten er det få muslimer som bryr seg med å lage slikt et fint skille.

 Den smertefulle sannhet er at de voldelige og barbariske handlingene som skjer i dag, ikke er noe annet enn en naturlig konsekvens av generasjoner av muslimer som er feilledet og fôret med taler fulle av fiendskap og hat mot andre mennesker i en serie tiår, noe som gjør bakvendtheten og likegyldigheten dypere, skriver Al-Hatlan i avisen Al-Watan i Saudi-Arabia – hvor vi, hvis vi er heldige, kan bli vitne til en gryende oppvåkning.

 Fields skriver i sin artikkel om den enorme kontrasten mellom Israels holdninger i forbindelse med Beslan-ofrene, og Irans holdning for ett år siden. På skole nr. 1 i Beslan ble en hel del barn svært hardt skadd, og Russland har ikke den nødvendige ekspertise til avansert kirurgi av den typen som er påkrevet etter terror-skader. Israel, som opplever terror som en del av hverdagen, har derimot et godt utbygget system for dette. Lederen for Michal Chernay-stiftelsen i Israel sier ”siden terror ikke kjenner noen grenser, skulle heller ikke vår solidaritet for å hjelpe og til å bekjempe denne ondskapen kjenne grenser”.

Iran, som ble rammet av et jordskjelv, og hadde enorme behov for hjelp i fjor. Irans mullaher nektet imidlertid å ta imot hjelp fra ”lille Satan”. De hadde ingen barmhjertighet for sine egne. Bedre at barna deres døde av skadene de fikk, enn at de fikk hjelp av en jøde. For å sitere Aftenpostens Cordelia Edvardson fra den gangen: Det var kanskje heller ikke så veldig taktfullt av Israel å utbasunere sitt tilbud om katastrofehjelp over hele verden. Man må ha vært klar over at Iran for skams skyld ikke kunne gjøre annet enn å takke nei.

Selvsagt burde Israel ha skjønt det. Spørsmålet er om både Edvardson og mullahene i Iran løper djevelens ærend. Sammen med journalistene i Vesten som er overivrige i sin kamp for å påvise at Islam er fredelig, muslimene vil egentlig bare ha fred, alle sammen. Skjønner de noe som helt, tro? Journalistene, altså.

Det som undrer meg, er at ikke muslimer verden over, kan stå opp sammen, og fordømme, høyt og tydelig, all den terror som utøves i Islams navn. Alt sammen. Hvis de er så imot terror som alle disse journalistene hevder.

Ikke bare når det, som det sto i en jordansk avis nylig, ifølge Fields: skader den islamske sak fordi det skaper en moralsk sammenheng for ”de onde styrker” som ”okkuperer” Palestina, Tsjetjenia og Irak.

Si meg, hvorfor kan de ikke det?

 

Dette innlegget ble publisert i Islam og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.