Kall ondskapen ond

Innlegg i DT i dag: 

 

I det senere har vi stadig fått servert innspill som hevder at Islam egentlig er en fredelig religion, og flere som mener de forstår saken bedre enn gjennomsnittet, legger skylden for terroren på oss i Vesten som ikke forstår Østens tenkemåte.

Sist innlegg jeg leste var krydret med fredeligsinnede Koran-sitater. Allah liker ikke aggresjon. Innsenderen har et poeng der. Kanskje vi egentlig ikke forstår muslimene godt nok. Vi kunne nok ha lagt oss noe mer i selen for å skaffe oss kunnskap om hva som ligger bak alt dette hatet. 

Men det er ikke der det egentlige problemet ligger. Den store utfordringen ligger i at de menneskene som har gått over grensen og tyr til vold, – ekstrem vold, – for å undertvinge andre mennesker, de er overhodet ikke interessert i dialog.

De fanatiske islamistene bruker for det første en mengde vers i Koranen som støtter deres syn. Koranen er full av selvmotsigelser. Muhammad må ha vært klar over det kunne bli et problem, for han pålegger muslimene ikke å diskutere boka med de vantro. 

For det andre er ikke Koranen det eneste en muslim forholder seg til, som kristne forholder seg til Bibelen alene.

De tallrike Hadith-tekstene inneholder en masse direkte oppfordringer til å drepe jøder og vantro. Det er ikke tilslørte vendinger som kan ”tolkes”, som pragmatene liker å fremholde. Her er det klar tale: Timen vil ikke komme før dere nedkjemper jødene, og stenen som jøden gjemmer seg bak vil si: ”Å, muslim! Det er en jøde bak meg. Drep ham!” 

For det tredje er den muslimske verden full av teologer, noen såkalt liberale, andre har et dødelig budskap i skrift og tale. Når Koranen og Hadith taler om selvforsvar, har disse siste en grei løsning: det utvidede selvforsvar. Man dreper i preventivt selvforsvar. Unge som gamle.

Derfor går muslimske ledere ut og støtter mennesker som sprenger seg midt blant sivile, på busser og kjøpesentre, og hevder at de har støtte i religionen for dette. Det har de. Og de støtter ugjerningene helt åpenlyst, i vårt land. For vi har ytringsfriheten de trenger. 

Til sist ligger derfor problemet hos oss. Ministre som ”ønsker dialog” med disse kan neppe skjønne alvoret i truselen og islamistenes egentlige agenda. Vi kan ikke snakke oss fra denne terroren. For den rammer oss eller noen av våre kjære før eller siden. Selv her i Norge kan vi ikke være trygge. En innsender lanserte nylig en løsning som i mine øyne formelig oste av redsel: – Vi må ikke provosere dem! Vi må for all del ikke gjøre noe som virker som en rød klut for disse.

Ordet terror betyr nettopp det: frykt. Terroristene oppnår sin hensikt, å skape frykt. Det eneste som er bra nok, er at vi alle underkaster oss. At vi all del ikke provoserer dem, men går på tå hev for ikke å støte dem. Se hva som hendte Theo van Gogh i Nederland. Neste gang kan det være min tur, eller din. Pass munnen! Ikke provosér islamistene! Skal vi holde på slik? Er det slik vi vil ha det? Er dette det Norge vi er så stolte av? Er dette den friheten Christian Michelsen skaffet oss for snart 100 år siden? Er det dette vi kaller demokrati? 

La oss heller gjøre det klinkende klart at intoleranse ikke aksepteres av noen, ikke ett eneste sted i hele Europa. Vi har levende, åpne demokratier med stor frihet for individet. De står i fare om vi ikke stenger disse portene.

La oss slutte å føre dialog med terrorister og deres støttespillere. La oss kalle djevelskapen ond, og bekjempe den, så kan vårt gode land fortsette å være godt og fritt å bo i, – for nordmenn, og for dem som vi kan hjelpe av dem som virkelig trenger det, uansett rase eller religion. Kilder til Hadith- og Koransitatene og flere til kan fås ved henvendelse til innsenderen.

Dette innlegget ble publisert i Islam og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.