Åmås om karikaturstriden

Knut Olav Åmås i Aftenposten om karikaturstriden i dagens avis. Her er det flere gullkorn:

Samtidig er «krenkelse av religiøse følelser» forsøkt gjort til en forbrytelse etter Muhammed-striden, og billedforbudet for første gang gjort gjeldende for ikke-muslimer i ikke-muslimske land. Men å gi etter for et slikt press er knefall for autoritære krefter. For i et fritt, pluralistisk samfunn med tusenvis av tabuer knyttet til kultur og religion, kan ingen ha noen rett til ikke å bli krenket, som den amerikanske jusprofessoren Ronald Dworkin formulerer det.

(…)

Men det er en fundamental forskjell på å respektere religioners innhold og å respektere retten til å ha en religion. Det siste er en selvfølge, det første ikke.

Skulle da bare mangle. Men det gjør ikke det, i dagens samfunn. Man har mistet gangsynet når man «respekterer» en religion som forfekter kvinneundertrykkelse og -mishandling (ja, Islams politisk/religiøse ledere gjør det) og annenrangs borgerskap for andre religiøse retninger enn Islam selv.

Men Åmås feiler totalt når han blander inn debatten rundt, og i kjølvannet av Gaarder-kronikken. Denne sammenligningen (i klasse med at «muslimer er vår tids jøder») er helt på linje med medias totale forvirring omkring emnet:

Muhammed-konflikten og alt som har fulgt det siste året, har uansett bare gjort synlig konfliktlinjer som har eksistert fra før. Publiseringen av tegningene skapte dem ikke. Det finnes en tiltagende tendens at sterke krefter vil umuliggjøre brennbare ordskifter ved å sette budbringeren i vanry med stempler som «antisemittisme» og «islamfobi». Det skjedde umiddelbart med Jostein Gaarder. Han åpnet et «ormeglass» og startet en debatt som aldri burde vært ført i dagslys, hevder noen. Men de som advarer mot demonisering har selv begynt å demonisere.

Og hvilken nedvurdering av det åpne samfunn er det ikke når Israels ambassadør i Norge og Israels utenriksminister gjør veien fra frie ytringer til vold så kort som de har gjort de siste dagene? Gaarders første Aftenposten-kronikk har «selvfølgelig» bidratt til en legitimering av vold mot jøder, hevder de. Det er å gjøre ordet mektig. Men også noe mer: Det er å antyde at det bør knebles. Dét er et overgrep mot den ytringsfriheten som er grunnlaget for samtlige andre friheter – blant annet religionsfriheten.

Denne sammenligningen halter, av to grunner. For Gaarders kronikk var ikke bare en meningsytring. Den var en uhyrlig stigmatisering. Gaarder ila det jødiske folks ansvar for staten Israel handlinger. Handlinger som man helt legitimt kan være uenig i, isolert sett. Dessuten gjorde han helt elementære feil når han blandet inn jødedom som religion i sitt syn på den politiske situasjonen i dag. Hadde Gaarder ytret seg om Israels politikk og drøftet dette, hadde hans ytringer vært trygt innunder ytringsfrihetens rammer, uansett hvor uenig han hadde vært. En annen sak er at ingen så langt har villet kneble Gaarder, – dette dreide seg om å utfordre ham til debatt og imøtegå hans utsagn. Verbalt.

Og for det andre kan ikke kritikk mot Gaarders kronikk settes i klasse med de opptøyene som fant sted etter karikaturene. Vi snakker om to forskjellige nivåer, det kan Åmås neppe benekte. For mens kritikken mot Gaarder har foregått på et sivilisert og verbalt plan, selv om noen kanskje har gått over streken, så skjedde det drap, plyndringer og nedbrenning av uhyrlige verdier under karikaturstriden.

Vi kan godt si at antisemittisme er bygget på en vrang vilje, en dyptstikkende uvilje mot det jødiske folk, mens det vi ser av såkalt «islamofobi» ofte rett og slett er forståelig redsel. Folk ser jo hva som skjer av drap og elendighet når ikke muslimer får viljen sin. Så selv om islamofobi ikke kan forsvares, fordi uskyldige mennesker ikke skal stilles til ansvar for andres ugjerninger, så kan islamofobi aldri sammenlignes med antisemittisme, fordi jødene aldri har vært noen trusel for freden.

Knut Olav Åmås: Tegninger tente verden.

Dette innlegget ble publisert i Islam og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.