Truet til taushet

Det er ingen tvil om at terrorisme nytter. For min del tror jeg Muhammed-saken var en prøveballong, en test rett og slett. Hva skjer om vi presser dem maksimalt?

Ja, hva skjedde? Vi krøp. Først lot nærmest hele Norge tilhengere av en kultur og en religion dirigere hva som skulle publiseres i norske medier. Et samfunn som er lysår fra det vi forbinder med essensielle menneskerettigheter som almenn stemmerett, like vilkår i samfunnet for kvinner og menn, et samfunn som taler med vold, ild og drap, men likevel bruker ord som respekt og toleranse med stor selvfølgelighet.

Én mann hadde ryggrad nok til å tale Roma midt imot, og endte opp med hele belastningen fra krapylene, lenge så å si alene. Liten, for ikke å si ingen moralsk støtte å få av toneangivende medier. Jeg sikter selvsagt til Selbekks publisering av (en faksimile, faktisk) Muhammed-tegningene i den lille, kristelige avisen Magazinet.

Selbekk skrev etterhvert en bok, «Truet av islamister,» og fikk etter dette en viss oppreisning. Man kan på mange måter si at noen av de feige kom ut fra sine huler og innrømmet at jo, det var kanskje Selbekk som taklet dette riktig. Selvfølgelig sett i etterpåklokskapens lys. Hvorfor så man ikke dette før? Man måtte jo være blind for ikke å se at hele Muhammed-saken var en trusel mot ytringsfriheten, enten man har respekt for Muhammed eller ei. For det var jo nettopp selvsensuren som fikk Jyllandsposten til å undres, og siden utlyse den fatale tegnekonkurransen.

Men har man lært? Er man villig til å rette ryggen og kjempe for de verdier Vesten har vunnet gjennom århundrer med modige mennesker som har tatt opp kampen mot gubbevelde og overgrep, ofte med liv eller helse som innsats?

Neppe. Bokhandelen Ark Klingenberg avlyser den planlagte signeringen av Selbekk. På grunn av sikkerhet. Mon tro om ansvarlig for avlysningen har tenkt på konsekvensene av det valget. I form av signaler ut i verden. Til Norges befolkning, til de moderate muslimene, til de ekstreme.

Hvis jeg var fundamentalistisk muslim, ville jeg tatt avlysningen som en definitiv seier. Og begynt å planlegge neste trekk i snik-innføringen av Sharia-lovgivning i Norge.

Dette innlegget ble publisert i Islam og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.