Frykter bråk?

Imam frykter ny og verre karikaturstrid forteller avisene oss i dag.

Er dette sant? Hvis dette var sant, ville den aktuelle imamen tatt avstand fra for eksempel taxisjåførenes streik, og sikkert også bedt dem om å roe ned situasjonen. For slik vi kjenner muslimer som føler seg tråkket på, pisker de hverandre opp når de møtes i felles arrangementer som for eksempel en streik. Under den såkalte Muhammed-krisen da Jyllandsposten trykte de tolv karikaturene, reiste imamer til Midtøsten med tegninger som avisen ikke hadde publisert, og det gikk menneskeliv og store verdier tapt.

At imam Mehboob ur-Rehman drar til Dagbladets redaksjon for å be om en beklagelse, sier jo med ønsket tydelighet at

 han vil ha det på sin måte. Se litt på dette fra utsiden. For eksempel kan du tenke deg at du er gjest i India. Der er ca. en milliard mennesker, og noe skjer som fornærmer deg og en bitteliten gruppe andre gjester i landet. Så går du til dem som har fornærmet dere og ber om en unnskyldning, «ellers så kan situasjonoen fort komme ut av kontroll». Sånn helt objektivt, virker ikke dette som en trusel, og ikke frykt?

En helt annen diskusjon er Dagbladets publisering av den provoserende tegningen. Den lå som alle vet, ikke på PST’s Facebook-sider, men på en ekstern link. Den var dessuten laget for å provosere, og det er et stort spørsmål hvorfor Dagbladet valgte å publisere den, og det på forsiden. Jeg er tilhenger av at Muhammed-karikaturer skal kunne publiseres, skulle da bare mangle. Vi lever i et fritt, og i et ikke-muslimsk land. Men denne karikaturen var ondsinnet, som flere har påpekt, og hadde kun som formål å såre. Tegneren ble da også dømt for den. At dessuten Dagbladet kom med dette nå, og ikke den gangen det virkelig var et hett tema, kan man jo bare spørre seg om.

Så de diskusjonene skal ikke jeg ta. Men jeg tror ikke herr imamen frykter bråk.

For å være helt ærlig tror jeg han ønsker det, sett ut fra hvordan han går frem og hva han sier. Det skinner tydelig igjennom den holdningen vi ser så ofte: «hvis ikke dere oppfører dere som vi vil, så…«

Hvordan skulle vi kunne unngå sånt vås i fremtiden i Norge, som er et kristent og ikke muslimsk land? Jeg tror løsningen ligger i å stille krav til muslimer som innvandrer å ha mer respekt for vår kultur. Dette er i visse kretser sikkert å banne i kjerka, men det har jeg gjort før, i andre kjerker. Vi har tufser blant oss, deriblant Dagbladets redaktører. Men i et fritt demokratisk land er det lov å være en tufs. Ingen, spesielt ikke våre gjester, skulle hindre oss i å tillate det. Det som må til er mer respekt blant innvandrerne for vår demokratiske frihet som har ført til slike gode kår i Vesten. Ikke bare respekt fra vår side for deres kultur. Da blir det helt ubalansert.

Dette innlegget ble publisert i Innvandring. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.