Muslim advarer

Minerva bringer en ung muslims tanker omkring demonstrasjonen i Oslo 12. februar etter publiseringen av Muhammedkarikaturen i Dagbladet. Vedkommende har et par bra poenger.

Truslene om terror som er blitt fremsatt i etterkant av karikaturstriden, har skapt storm i et vannglass. Men selv om de ekstreme miljøene ikke er store, har norske muslimer et særlig stort ansvar for å fordømme dem.

Med det mener jeg ikke at vi skal bagatellisere uttalelsene som har kommet frem. Det gjelder særlig uttalelsene fra Mohyeldeen Mohammad, og den støtten han har fått hos enkelte andre muslimer, selv om det er i et mindretall. Det er viktig at vi ikke forstår hverandre i hjel, mens han eller noen av hans likesinnede gjør ord til handling. Men det er storm i et vannglass fordi det – ennå – er et veldig lite antall radikalere blant norske muslimer. Problemet er at når det er storm i et vannglass, skal det mindre til før en dråpe får begeret til å renne over.

Det som er mye av gjennomgangstonen i dagens debatt om islam, – og islamisme, er bagatellisering. Greit, vi har ikke hatt noen alvorlige hendelser i Norge enda. Eller har vi? Skal vi gjøre som mainstream, late som om den vanvittige utblåsningen i Oslo sentrum av voldelige og rasende vandaler, muslimer og islam-sympatisører, som reaksjon på en fredelig pro-israelsk demonstrasjon, kort og godt ikke har skjedd? Eller skal vi kalle det et faresignal, i det minste?

Uttalelsene som kom under demonstrasjonen mot karikaturene 12. februar, viser klart at det pågår en konflikt mellom norske verdier og radikal islam. For det disse unge, frustrerte mennene går imot, er rett og slett ytringsfriheten og andre norske verdier, som de føler blir brukt til å ydmyke og latterliggjøre integrerte muslimer. Dette liker de ekstreme svært dårlig, og ønsker å gjøre noe med. Samtidig er ytringsfriheten selve fundamentet i demokratiske land, og noe som ikke skal rokkes ved.

Kjernen i problemet er nettopp her. Vi har en frihet i Europa som er uhørt ellers i store deler av verden. I særdeleshet gjelder dette den muslimske delen av verden. Skal vi beholde den? Eller skal vi tillate at islamister bruker demokratiet til å innføre sitt ikke-demokratiske levesett? Er det akseptabelt og greit for oss? Jeg har diskutert med oppegående, godt utdannede mennesker som trekker på skulderen og sier «greit, – flertallet bestemmer.» Er det greit?

Norskmuslimer må huske at kampen mot ekstremisme og radikalisme er like viktig for oss som for andre nordmenn. Ekstreme holdninger og oppfordringer til vold, med ønske å svekke demokratiet og norske verdier, må være fullstendig uakseptable og må slås hardt ned på. Her har muslimene et særlig stort ansvar for å sette opp imot dette en tradisjonell islam i vestlig form, og fordømme radikalisme slik at radikale miljøer ikke får vann på mølla. Dette er et felles ansvar vi deler med norske borgere, media og politikere.

Tenk om flere muslimer kunne ytre seg slik, – i det minste stille seg bak en slik uttalelse.

Sanim Majid (f. 1991) er elev ved Stovner videregående skole.

Minerva: En felles kamp mot radikal islam.

Dette innlegget ble publisert i Islam og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.