Hva er det med oss?

Arfan Q. Bhatti igjen på avisenes forsider, denne gang ikke som fengslet kriminell, siktet etter terrorloven, men i dialog med journalister. Hvorfor får denne mannen taletid?

Hva får hundrevis av norske journalister til å sitte og spøke og le med denne kriminelle mannen? «Jo, han er en populær kar» sier imamen og ler. Populær? Dette er kvalmende. Et lavmål på alle måter.

Fra å være best kjent som en av Norges farligste menn, vil han nå ha rollen som islams ansikt i Norge. Han har tatt et radikalt religiøst standpunkt, og det må vi utfordre ham på, sa Skup-leder Håkon Haugsbø på deres egne sider i forkant.

Skjønner ikke han, journalistene og muslimene selv, at dette er farlig? For å ta de siste først: hvis det stilltiende aksepteres at Bhatti tar rollen som muslimenes talsmann, betyr dette krig mellom muslimer og det norske samfunnet. Intet demokrati kan leve med en kriminell muslim med klare kriminelle synspunkter, som akseptert samtalepartner. Det er det journalistene her legger opp til. Bhatti har på ingen måte tatt noe oppgjør med sine synspunkter. Han bare sier «det er lov å ytre seg fritt.»

Har du de samme tankene i forhold til terrorisme. For eksempel å kaste en håndgranat mot en ambassade og skyte uskyldige mennesker som kommer ut av en synagoge, spør Egeland

– Jeg kan ikke ta avstand fra det. Det er lov å ytre seg fritt, sier Bhatti.

– Mener du det samme nå, spør programleder Lindmo.

Bhatti avviser spørsmålet og mener det er forskjell på ytring og handling.

– Mener du at en ytring er tom, så lenge den ikke resulterer i en handling, spør hun.

– Ja, svarer Bhatti.

Bhatti gjør åpenlyst narr av den friheten han har til å ytre seg i vestens demokratier. Han vet at han er frikjent fordi vårt moderne samfunn her i Vest er så gjennomsyret av rettigheter for den enkelte, og derfor kan han le av våre forsøk på å få ham til å ta ansvar for sine handlinger. Og journalistene lar ham få spille rollen som triumfator ved å gi ham spalteplass.

Dagbladets Jon Olav Egeland mener Bhatti «ikke forstår» den politiske offentligheten.

Jeg tror han forstår den, og leker med den.

Vi får også se nå om de muslimene som blir så fornærmet når noen gjør narr av profeten deres, kan mobilisere noen følelser nå når en kriminell står frem og uttaler seg på deres vegne. Det må være lov å undres på slikt.

Hva er det med oss? Hvordan har samfunnet kommet hit? Vil vi nordmenn ha det slik? Jeg er overbevist om at vanlige nordmenn ville ønske å bli spurt.

Dagbladet: Bhatti vil være islams ansikt utad i Norge
Aftenposten: Bhatti sjokkert over Dagbladet-forside

Dette innlegget ble publisert i Samfunn / politikk og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.