Vanstyre – men hvem har skylden?

Pianostemmere - forsvinner de?Peter Normann Waage har en utblåsning i Aftenposten i dag, og det er slett ikke vanskelig å være enig.

Nyheten [om at landets eneste utdannelseslinje for pianostemmere legges ned] bør leses i sammenheng med det ubegripelige, men uavvendelige faktum at jernbanen i Norge er i ferd med å bryte sammen etter vel hundre års drift. Det skjer på et tidspunkt da Norge burde være bedre skikket til å ruste den opp enn noen gang tidligere. I stedet valgte man å markere hundreårsjubileet for unionsoppløsningen ved å nedlegge togruten mellom Stockholm og Oslo. «Toget går ikke på skinner,» bemerket nylig samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. De norske togene går ikke på noe annet heller.

Norge er hypnotisert av rikdommens problem: Penger lover så meget – så lenge de ikke blir brukt. Derfor må vi tviholde på dem, og forestille oss hva de kan avføde av goder i fremtiden. I det øyeblikk de brukes til ting som ikke umiddelbart gir flere penger, ser det ut til at de går tapt. Følgelig skal de spares for kommende generasjoner. Med fete pensjoner skal de stå der, uten tog, med et tvilsomt helseapparat, med et universitet som bare har navnet til felles med de opprinnelige institusjonene – og omgitt av ustemte pianoer.

Dette har jeg hørt tusen ganger før. I matpauser, på fester, overalt hvor folk prater, – jeg har vel aldri hørt én stemme si «jeg er fornøyd» om hvordan pengene forvaltes i Norge. Jeg selv er heller ikke fornøyd.

Men spørsmålet blir og må bli: hvorfor i all verden stemmer nordmenn fortsatt på politikere som helt åpenbart vanstyrer landet?

Aftenposten: Den siste pianostemmer

Dette innlegget ble publisert i Samfunn / politikk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.