Muslimsk slaveri

Majok Majok Dhal, 14 eller 15 år gammel, – han vet ikke nøyaktig hvor gammel han er, som så mange andre slaver, – husker vagt at han ble tatt til fange i femårsalderen, lagt på en hesterygg og at han så andre bli skutt da de nektet å bli med nordover.

Herren hans, Atheib, «var ikke noe godt menneske.» Majok ble tvunget til å røkte geiter og bo i stallen sammen med dyrene. Han ble slått jevnlig med en bambusstokk. Han husker en gang da han hadde feber og ikke greide å jobbe. Herren hans stakk ham i beina med en kniv. Han viser oss de stygge arrene. Det er tydelig at sårene ikke ble behandlet. Han ble tvunget til å kalle Atheib for «far.»

Majok viser ingen tegn til sinne for alt han har gjennomlevet, – ikke før han forteller om barna til Atheib. «Når de slo meg, greide jeg ikke løfte hodet, så vondt var det. Hvis jeg hadde prøvd å forsvare meg og slå tilbake, ville faren deres drept meg.»

Grusomme enkeltskjebner. Dette handler om etniske og religiøse, muslimske overgrep. En kristen, sveitsisk organisasjon, Christian Solidarity International (CSI), gjør en kjempejobb med å hjelpe mange av disse, få dem frigitt og i sikkerhet, og dokumentere deres lidelser.

Barn og voksne blir slått og lemlestet, og systematisk utnyttet på alle tenkelige vis. Kvinner blir misbrukt, voldtatt og seksuelt lemlestet.

Nearby, about 125 recently released slaves are being interviewed by Christian Solidarity International (CSI), an organization that has helped redeem and resettle tens of thousands of captives during the past 15 years. Though no more slaves are being taken by northern militias — the raids generally stopped with the American-sponsored peace treaty in 2005 — an estimated tens of thousands more are still held within a hundred miles of South Sudan’s northern border.

The background of each man, woman and child at the makeshift camp is recorded, reflecting a determination by CSI that none of these people, and none of the crimes they have experienced, be forgotten. A woman is missing teeth from being tied and thrown to the ground. Others reluctantly admit that their genitals were mutilated. One woman tells me, «Sometimes I run out when I dream.»

Meeting a Sudanese goatherd released from slavery, it would be difficult to experience greater cultural distance without leaving the planet. But my main impression of Majok was his profound resemblance to my sons of similar age. It is a hopeful thing about humanity. In a timid smile, in a turn of the head, we see similarity, we see family. We should also see responsibility.

Townhall
Washington Post: Scars of slavery

Dette innlegget ble publisert i Islam og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.