Muslimsk vold og diskriminering mot kristne i Egypt

Naga Hamadi, Egypt, 2. april 2010: Når Kamal Nashed Deryes Ghobrial feirer påske, er det i skyggen av ett av de mest voldelige tilfeller av angrep på kristne på lang tid.

Ghobrials sønn var en av sju unge menn, seks av dem var kristne, som ble drept etter messen julaften. Skytingen ble etterfulgt av tre dagers voldelige opptøyer og angrep mot kristne butikker og hjem i den lille byen og landsbyene i nærheten.

Da Ghobrial skulle begrave sin sønn i kirken dagen etter skytingen, ble han angrepet med steiner av muslimer. Senere kunne han se fra vinduet sitt hvordan noen menn sloss om ting de hadde stjålet fra en butikk som den kristne naboen hans eide.

«Etter dette er jeg ikke redd for noe lenger,» sier han. «Det verste som kunne skje, har skjedd. Etter dette har vi blitt mer knyttet til Jesus.» Han legger til at langt fra alle føler det slik. «En masse folk vil bli hjemme og tør ikke gå til kirken i påska. De er redde. Vi aner ikke når denne urettferdigheten skal ta slutt.»

Selv om angrepene og volden i Naga Hamadi var overraskende, er det på ingen måte noe nytt at kristne angripes i Egypt. Det har skjedd oftere og oftere overalt i landet de senere årene.

Myndighetene tar ikke noe ansvar når sånt skjer, de bare lar det passere. Og den økende islamiseringen er også en årsak.

It is driven, most agree, in part by the government’s refusal to acknowledge the problem and its failure to prosecute perpetrators, leading to an environment where such attacks can occur with impunity. Some say it is also a result of the increasing Islamicization of society, with Christians complaining of being treated as interlopers in their own country, instead of citizens.

“Over the past three years we’ve been documenting an expansion in the scope of these violent episodes and an increase in the frequency, as well as the government’s failure to appropriately address the violence with prosecution of the perpetrators and compensation of victims,” says Hossam Bahgat, executive director of the Egyptian Initiative for Personal Rights.

Muslimer ser «problemer», kristne ser diskriminering.

Many Muslims, and some Christians, in this southern Egyptian city of 50,000 say that people live side by side as brothers and sisters. Even Christians who are outspoken about the discrimination and injustice they say they face are quick to point out that they have Muslim friends, customers, and employees with whom they have good relationships. But when pressed, some admit that there are tensions.

“There are some problems with Christians, we don’t deny it,” says Muslim resident Mustapha Shady, drinking tea on the banks of the Nile here in Naga Hamadi. “I cannot say there is discrimination, but there are some problems,” he says, such as the difficulties Christians face in building new churches. “These problems make the Christians feel that they are discriminated against.”

But Christians – who make up less than 10 percent of Egypt’s nearly 80 million residents – see persistent discrimination and subsequent alienation, stemming from school curriculums they say are anti-Christian and teaching in mosques that describes them as infidels. It is nearly impossible to obtain permission to build new churches, while new mosques can be easily constructed.

Konvertering fra islam til kristendom blir ikke godtatt, selv om retten til dette er nedfelt i landets grunnlov.

Man antar at drapene i Naga Hamadi var bestilt av en tredjemann som har midler nok, og motiv for å hate de kristne. Mye peker på en advokat som mistet stillingen sin i 2000 og skyldte det på de kristne, for det meste koptere, som stemte på sin egen kandidat, den politisk aktive Bishop Kyrolos. Advokaten selv benekter enhver kjennskap til drapene.

Avstanden mellom kristne og muslimer øker.

Now, as Christians mark Easter Sunday nearly three months after the violence, many in Naga Hamadi say the divide between Christians and Muslims has deepened. Gameel Fawzy Ghobrial, who owns a supermarket that was severely damaged by a mob, says one Muslim customer wept when she saw what had happened. But now most of his Muslim clients – and he had many – have begun frequenting shops owned by other Muslims.

“I see that discrimination is getting worse and worse,” says Mr. Ghobrial, who is not related to Kamal despite sharing the same last name. “Although we are the ones who are living in this injustice, the discrimination from their side is getting stronger.“

På skolene blir de kristne elevene truet av muslimske skolebarn. De kristne håper nå på at myndighetene skal ta tak i problemet. Det later til, etter deres mening, at det er en viss forandring å spore. Etter drapene i jula tok president Hosni Mubarak emnet for første gang opp i en tale, et tegn på at man innrømmer at dette er et problem. Men noen klar plan for hvordan myndighetene vil bekjempe problemet er det enda ikke.

Christian Science Monitor via Yahoo

Se også
Christian org to Obama: Egypt gov’t complicit in “raping” Coptic girls
Muslim Violence Ongoing in Egypt — Christians Plead For Help
7 Egyptian Coptics Killed After Christmas Eve Mass

Den gjengse fremstilling i norske media – i den grad det overhodet blir nevnt – er som ellers når det gjelder muslimsk terrorisme: man toner ned ensidigheten og diskrimineringen. For eksempel i her i VG eller i Aftenposten (representert ved den ekstremt virkelighetsfjerne Per A. Christiansen) blir det fremstilt som om det er en krig mellom to likeverdige grupper. Christensen sa ved en annen anledning at jeg var «helt på jordet» når jeg påsto at «mesteparten av terrorismen i verden i dag kom fra muslimer.» 

Helt i tråd med Gahr Støres utsagn under Muhammed-krisen i 06 om at «det finnes ekstremister på begge sider» (han sammenlignet altså Magazinets lovlige publisering av en tegning med muslimsk vold, nedbrenning av ambassaden vår, brenning av flagg og drap på mennesker).

Bruker man en slik målestokk er det greit. Da finnes det ikke noe neagtivt å peke på i det hele tatt da. All muslimsk terrorisme er berettiget.

Der finnes unntak. Hanne Skartveit i VG: Helten i Karikaturstriden.

Kopterne
Opprinnelig innfødte kristne i Egypt, anslagsvis 7-15 mill. mennesker (rundt 10% av den egyptiske befolkningen). Det største kristne samfunnet i Midtøsten, og den største arabisktalende, ikke-muslimske gruppe i verden. Den koptiske kirke er mer enn 1900 år gammel.Kopterkirken har sitt utspring i historien om at Josef og Maria flyktet fra kong Herodes til Egypt og tilbragte fire år der. De første kristne i Egypt var hovedsaklig jøder i Alexandria, bl.a. nevnt i Lukas-evangeliet. Ideen om å opprette klostre for å tjene Gud kommer fra kopterne og ble siden adoptert av andre kristne. Kopterne sto for mye av de teologiske grunnsetningene som ble utviklet de første hundreårene (jfr Kirkemøtene i Nikea, Konstantinopel, Efesos m.fl.)Kopterne ble kraftig plaget av romerne, og da muslimene innto Egypt i år 639 fikk kopterne stort sett praktisere sin religion mot ekstra skatter. De ble imidlertid utestengt fra politiske og administrative embeter, dette førte til at mange konverterte til islam. Under det muslimske kalifatet som kom i 996 ble det lagt mer press på dem for å få dem til å konvertere, og også i korsfarertiden. Først på 1800 ble det lettelser i forholdene, under Muhammad Ali. I 1855 ble ekstraskatten fjernet, og kopterne kunne også tjenestegjøre i hæren.

Koptisk kristne finnes også i Etiopia og Eritrea, og ellers mange steder i verden, totalt er der ca 50 mill. Kopterne feirer jul 7. januar, og mange har et kors tatovert på kroppen.

Kilde: Wikipedia m.fl. 

Dette innlegget ble publisert i Islam, Midtøsten, Muslimsk undertrykkelse og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Muslimsk vold og diskriminering mot kristne i Egypt

  1. Det är trevligt att det finns nagon som skriver om dessa saker. Det är mycket användbara.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.