Ikke krev det umulige

Å presse en fred på regionen kan være den gnisten som utløser en krig. Det er mye viktigere å arbeide for å forhindre krig i midtøsten, og så arbeide for en fredsavtale senere, sier Ari Shavit, politisk spaltist i Israel. Han har mange skarpsindige analyser av de scenarioer som fins. Samtidig krever han selv i et åpent brev det umulige av Israels statsminister, og later til å tro på noe som aldri vil skje.

MIDTØSTEN EN KRUTTØNNE
Ari Shavit, politisk kommentator i den israelske venstreorienterte avisen Haaretz advarer mot å tro at «de stabiliserende krefter i midtøsten er sterkere enn de destabiliserende.» De to operasjonene i nord og sør (Libanonkrigen i 2006 og operasjon Cast Lead i Gaza i fjor) har nepper vært avskrekkende nok. Kong Abdulla i Jordan er ikke den eneste som advarer mot krig, det er flere internasjonale størrelser som fykter en eksalering i området. Ingen vet når, ingen vet hvor. Men midtøsten har blitt en kruttønne som når som helst kan ta fyr, en gang mellom sommeren 2010 og 2011 kanskje.

KONFLIKT MED IRAN
Hovedscenariet er en konflikt med Iran. Hvis USA eller Iran bruker makt mot Iran neste år, vil Iran slå tilbake, både direkte og indirekte. Det indirekte vil være gjennom Hizbollah. Når Israel svarer, vil ikke Syria sitte rolig og se på. En krig mellom Israel, Iran, Syria og Hizbollah vil ikke ligne noen annen krig vi har hatt til nå. Hundrevis av raketter vil havne i Tel Aviv. Tusenvis av mennesker vil bli drept. Hundrevis av missiler vil treffe israelske kommandosentraler og luftforsvarsbaser. Hundrevis av soldater vil bli drept. Det knusende motangrepet fra Israel vil ødelegge Beirut og Damaskus. Israel vil vinne, men seieren vil bli smertefull og kostbar for oss.

IRAN SOM ATOMMAKT
Andre scenario er en forsoning med Iran. Hvis president Barack Obama handler mot Iran som president Bush handlet mot Nord-Korea, vil Iran bli en atommakt. Hvis USA forhindrer Israel fra å gjøre noe med Iran, og ikke gjør noe selv, vil Iran bli en ledene makt i midtøsten. Resultatet vil bli manglende respekt i Sunni-verdenen for USA og færre hemninger overfor Israel blandt Sjiamuslimene og blant resten av radikalistene. En alvorlig konflikt mellom Israel og Hamas, Israel og Hizbollah, og kanskje til og med mellom Israel og Syria. Det vil også bli et dramatisk dårligere forhold til andre av Israels naboer.

ISRAEL IKKE ENESTE ATOMMAKT I REGIONEN LENGER
Tapet av USA’s strategiske hegemoni vil bety at fiender av Vest vil skake opp midtøsten. Tapet av Israels strategiske monopol ville resultere i angrep på landet av gamle og nye fiender. Tiden med relativt stille forhold som vi har hatt i de siste 35 år vil være forbi for alltid.

FORHINDRE KRIG VIKTIGERE ENN FREDSAVTALER
Konklusjonen er klar. Den viktigste oppgaven nå i midtøsten er å forhindre krig. Det er ikke det samme som å presse på for å få fred. Noen ganger er det nettopp forsøkene på å oppnå en uoppnåelig fred som blir den gnisten som skaper en krig. I den sensitive situasjonen som er nå, bør man ikke ha illusjoner og ikke gjøre noen feil. Politisk korrekt handlemåte må ikke få lov oå forårsake en historisk katastrofe. Og når man tar av seg de politisk korrekte brillene, ser man bildet klart. For å unngå krig i midtøsten må USA og Israel vise styrke og generøsitet, de må fremtre avskrekkende og vise moderasjon. Sammen må de skape en forsiktg og gradvis diplomatisk prosess som vil gjøre regionens ekstremister svakere, styrke de moderate, og parkere Iran. De må holde liv i den demokratiske alliansen som har stabilisert vest-Asia i to generasjoner.

USA HAR HOVEDANSVARET
Hovedansvaret for dette ligger nå hos USA. Netanyahus regjering har gjor mange feil de siste årene, men det har også Obama-administrasjonen. Sistnevnte har kastet bort 15 måneder i dialog med Iran uten å sanskjonere, og å opprettholde illusjonen om en umiddelbar Israel-Palestinsk fred. Det åpne, unilaterale presset Washington har lagt på Jerusalem har både flyttet freden lengre unna og bragt krigen nærmere. Derfor, dersom Obama-administrasjonen ikke vi ha neste krig oppkalt etter seg, må den uten opphør legge om politikken. Den må kreve noe som er mulig, av Israel, – ikke det umulige. Den må forlange det som er essensielt av Iran. Det må vise edruelig og bestemt lederskap som kan forhindre krig nå, og lede til fred i morgen.

Vulkanen som fikk utbrudd sist uke på Island vil være ingen ting i forhold til den vulkan som kunne bryte ut i nær fremtid i midtøsten. Men vulkanen her er en menenskelig vulkan. Det er mennesker som fyrer den opp, og det er mennesker som kan kjøle den ned. Hundrevis av millioner mennesker er nå avhengig av en enkelt manns visdom og nøye overveielser: Barack Obama.

Haaretz

Shavit skriver også et åpent brev til statsminister Benjamin Netanyahu, der han bruker mange ord på å forklare det som unektelig er alvoret i situasjonen, – det han kaller «nådetiden etter Holocaust» er nå forbi, verdens medynk med jødene er definitivt over, – vinden blåser imot oss. Selv når vi har rett, er de imot oss, skriver han.

Og han hevder at mange hater Netanyahu. Politiske motstandere, journalister, vanlige folk, og ikke minst, mange politiske ledere i midtøsten. Men ikke ham selv. Han har «alltid gitt ham en sjanse» – han har alltid trodd på ham.

Netanyahu har fått utdelt særdeles dårlige kort, mener han. Iran på grensen til å bli en atommakt, Hizbollah har en uhørt ildkraft, Israel er forhatt i verden, og har nå også fått USA’s administrasjon imot seg. «Nå må du vokse inn i den storheten du lovet oss» sier han.

I denne konteksten oppfordrer Shavit den israelske statsminister til å gjøre en del uhørte innrømmelser. – Gi Syria tilbake Golan i bytte mot å bryte alliansen med Iran. – Tilby Abbas en stat med foreløpige grenser. – Sett i gang en ny begrenset tilbaketrekning. – Overfør territorier til palestinernes statsminister Salam Fayyad så han får satt i gang en skikkelig palestinsk stat. – Lag en avtale med det internasjonale samfunn om retningslinjene for delingen mellom de to statene.

Shavit virker opphengt i ideen om at Israel for enhver pris må ha Vesten med seg. Spørsmålet er om det ville hjelpe. Til nå har Israel blitt fordømt, igjen og igjen, omtrent uansett hva de har foretatt seg. FN er eksponent for mye av dette, i form av tallrike resolusjoner som fordømmer landets handlinger. Selv når Israel blir angrepet, og sivile blir bombardert med raketter, og landet så forsvarer seg, fordømmer Vesten dem.

Spørsmålet blir om ikke Shavit selv nettopp krever det umulige av Netanyahu. Å kreve at Israel skal gi fra seg strategisk viktige landområder, og sette seg selv i en militært sett ytterst sårbar posisjon, så sårbar at et angrep vil bli umulig å forsvare seg mot, er dødfødt. Det virker nesten desperat. De politisk ansvarlige i landet ville aldri tillate det, så det ville være en umulighet. Ville dessuten Vesten snu i sitt syn på Israel? Ville Israel ha noen garanti for at Vesten ville støtte dem etter disse innrømmelsene?

Shavit er venstreorientert, selv om det hevdes at han i det senere har dreiet mer mot høyre, og later åpenbart til å tro på mirakler.

Haaretz: Åpent brev til Israels statsminister

USA forsikrer i dag at militære tiltak mot Iran fremdeles er en mulighet. I det siste har det kommet en del opplysninger om at USA har lagt denne muligheten til side som urealistisk. En høytstående Pentagon-rådgiver har gitt uttrykk for at denne muligheten var tatt av tapeten, – at det i alle fall i nær fremtid ikke var noen opsjon. Men en høytstående talsmann sa onsdag at dette fremdeles, og alltid vil være ett av de valg USA’s president har.

Nå er altså dette presisert. Alle tiltak mot Iran er en mulighet. Talsmannen la imidlertid til at USA føler seg «svært trygg» på de forsvarsanlegg de har (bakkebaserte nedskytingsanlegg) for å forsvare seg mot ballistiske missilangrep fra Iran.

Ynet

Se gjerne også
Aftenposten: Krisemøte om krig i Midtøsten

Dette innlegget ble publisert i Midtøsten og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.