Bhattisaken igjen

Om det er aldri så mye 17. mai, og om det er aldri så mye rettsikkerhet i dette landet, og all tvil skal komme tiltalte til gode, og jada, en hel masse filmer viser sentimentale rettferdighetsforkjempere som innrømmer sine blodige motstandere all verdens advokater og «rettferdig» rettsak – for «ellers er alt vi har kjempet for, forgjeves» som en skuespiller sa i en film jeg så.

Jada. Men det er en ting til, i tillegg til den juridiske. I tillegg til hans forsvarer Eldens suksess, som dreier seg om faglig snikksnakk, makt, anseelse og penger, så er det en moralsk side. Ikke juridisk, men moralsk. Den moralske siden har flere aspekter, for det første hensynet til ofrene, de som ble truet på livet da den gale muslimen Arfan Bhatti skjøt på bygningene hvor de holdt til. For det første skjøt han mot synagogen i Oslo med automatvåpen, men ble frikjent for terrortiltalen, og nå skal han enda en gang i retten, også denne gang terrortiltalt. For det andre hensynet til almenn sikkerhet. Oss vanlige borgere, som kan komme i kryssild.

For det tredje hensynet til rettsfølelsen. Enhver ikke-jurist som ikke er helt ødelagt av venstresidens nærmest religiøse tro på at dialog, forståelse og den banale oppfatningen at det slike mennesker trenger, er en sjanse til, forstår vanviddet i at en mann som Arfan Bhatti skal spasere rundt i det norske, åpne, frie, ubeskyttede samfunnet.

Selvfølgelig skal Bhatti behandles rettferdig, skulle da bare mangle. Rettferdig er å bli stengt inne resten av livet. Gale folk som skyter rundt seg i ett av verdens fredeligste og åpne samfunn har ingen som verdens ting ute i samfunnet å gjøre.

Det merkelige er at de fleste forstår dette, men ikke dem som skal dømme dem.

Dagbladet: Ny runde i retten for Bhatti

Dette innlegget ble publisert i Terrorisme og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.