FN viser anti-israelsk film, nekter Israel å protestere

FN viser anti-israelsk film fra flotiljen, Israel nektes å besvare

Det er en underlig verden vi lever i. Aldri har det vært snakket så mye om menneskerettigheter og demokrati, for ikke å snakke om moral og jus, på internasjonalt nivå. Man vil så gjerne fremstå som moralsk høyverdig. Krigsforbryterdomstoler har blitt opprettet, man har fått en menneskerettighetsdomstol, og det er ekspertpaneler i alle kanaler. Kyniske jurister og fromme klerker overgår kjedelige forskere i taletid og engasjement. Noen truer med rettsak, andre med helvete, fra før har vi Irans lille store mann som truer med krig. Alle har en mening som er viktig å få frem. Og det fort.

Fordi informasjon i dag kommer så raskt frem, kan alle være eksperter. De kan snakke om krigsforbrytelser ikke bare straks en hendelse har skjedd, men til og med før man har avdekket hva som egentlig hendte. Informasjonsstrømmen blir farlige verktøy i hendene på krefter som har en agenda.

En agenda har i alle fall FN. Ser man på antallet resolusjoner som fordømmer Israel, er de svært tallrike. Tilsvarende resolusjoner overfor arabere er svært få. Grunnen er ikke vanskelig å finne. Alle vet det egentlig. I FN har alle stater én stemme, både de som er demokratiske, og de som ikke er det. Røverstater har like mye å si som moralsk høyverdige stater. Dette er demokratiets store svakhet og svøpe. Det var ikke bare Churchill som så dette klart. Det er neppe én mediaperson i verden som ikke er klar over dette faktum.

Tilbake til taktikken man bruker. I en verden hvor informasjon flyter mer eller mindre fritt, er det overhodet mulig å ensrette informasjon?

Når venstreradikale styrer media og politikk, og disse i lang tid har arbeidet samstemt for å oppnå en konformitet og politisk korrekthet er svaret ja, det er mulig. Selvfølgelig ikke hundre prosent. Det er alltid nettsteder som alltid vil gi utfyllende informasjon, og det er en masse mennesker som drar slutninger og ikke er så snare til å dømme. Men det er vanskelig under det enorme presset av ensrettet informasjon å skulle danne seg et objektivt bilde av nyhetene.

Så kan man spørre: hva skal til, rent konkret, for eksempel for å gi inntrykk av at en hendelse er i strid med etiske spilleregler, juridiske lover, eller hva det skulle være, dersom man ønsker det, selv om det finnes en mengde informasjon som gir et helt annet bilde av saken?

Svaret er skremmende. Historikeren, forfatteren og motstandsmannen Ragnar Ulstein sier om mediasituasjonen i Norge i dag: «det einsretta hører diktaturet til.»  Svaret er sensur. Man unnlater å publisere informasjon som ikke passer inn i det bildet man ønsker å vise. Det får ikke hjelpe at det ikke stemmer med virkeligheten. Det er nesten ikke til å tro.

Her skal vi se et grellt eksempel på ensretting. En ensretting som kan minne om sensur under Jernteppet. Dette er ikke om Arbeiderbladet i Innvik, det er et organ under De forente nasjoner, organisasjonen som skulle være uhildet, om noen.

Les resten på SMA

Dette innlegget ble publisert i Antisemittisme og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.