Sett krav – bli menn

Omtrent hver dag griner en stor sak fra nettstedenes websider, eller ett eller annet punkt i Siri Lill Mannes’ nyhetsopplesning, for ikke å snakke om NRK, et tegn på hvor ubeskrivelig mislykket det store innvandringsprosjektet er. Midt i at media har en selvpålagt sensur, og politikerne har en selvpålagt taushet (jfr. det såkalte «innvandrerregnskapet») – en vegring mot å fortelle oss virkeligheten akkurat som den er, – midt i dette glipper det for dem, og folkeskikken, samvittigheten eller hva det nå måtte være, – utro tjenere kanskje, – og det kommer ut nyheter som forteller oss det vi har hatt en stygg mistanke om i mange år. Det kjempestore sosiale eksperimentet som sosialdemokratene i hele Europa har satt i gang, uten å ha demokratisk ryggdekning i folket, er i stor grad mislykket.

Og det er ikke innvandrernes skyld. At en muslim fra Midtøsten ser på Vesten som for profan, og at de betrakter jentene våre som horer, er ikke deres skyld. De fikk ikke velge sin kultur, like lite som vi fikk velge vår. Og at somaliske menn tygger khat og er arbeidsskye, er ikke nødvendigvis deres skyld. Deres fedre var slik, det forventes av dem at de oppfører seg slik, så sett med deres øyne er det «normalt» at kvinnene i samfunnet tar den tyngste børen.

Feilen ligger hos oss. Kan noen ellers forklare hvorfor somaliere som innvandrer til Minnesota viser en helt annen tendens enn i Norge, hvor de stort sett driver dank? Hvorfor har de fleste somaliske menn i Minnepolis en jobb, og i stor grad har de også egne firma, og de jobber! De kommer fra samme kultur.

Årsaken er selvsagt at det stilles andre krav til dem. I USA får du ingen ting gratis. Skal du overleve må du finne en måte å overleve på. De samme regler gjelder i Norge, med den forskjell at her har vi et kontor som deler ut penger når du ikke vil jobbe. Selvsagt er arbeidsledighetstrygd og sosialvesen ment for dem som ikke kan forsørge seg på annet vis, men vi vet alle at mange får midler fordi de ikke vil forsørge seg på annet vis.

Nå leste vi i Aftenposten om det mislykkete prosjektet ”Yrkesmessig rehabilitering av somaliere i khatbruker-miljøer” hvor det offentlige har skutt inn millioner for å få somaliske, khat-tyggende menn i arbeid. Resultatet er ikke oppsiktsvekkende bra, – 6 menn har fått en jobb, av 100. Er dette representativt for prosjekter rettet mot innvandrere lover det dårlig for norsk økonomi. På forhånd vet vi at andelen av innvandrere som mottar sosiale ytelser er tre ganger større enn blant etnisk norske.

Det må være ufattelig pinlig for de ansvarlige myndigheter å lese slikt. Sett fra skattebetalernes side burde dette får konsekvenser. Ikke bare dette forholdsvis lille eksperimentet, men de ansvarlige mymdigheter skulle settes til veggs og gjøres ansvarlige for det som skjer. Det er nemlig slik at de folkevalgte ikke er en elite, men de er representanter som har en hovedoppgave: å styre staten til beste for dens innbyggere. Når vi så i mange år har sett en lettvint omgang med dette, og vi ser at det er så som så med viljen, og vi ser at andre forhold kommer inn og får større betydning for politikerne enn deres norske velgere gir dem mandat til (les EU, EØS) – uten at dette har vært behandlet i noe større demokratisk forum, da bør dette få alvorlige følger.

Konkret: ble du spurt om du ville at landet vårt skal ta inn så mange fremmedkulturelle mennesker i et så stort tempo, uten skikkelige planer for hvordan vi skal integrere så mange mennesker så fort? Ikke jeg heller. Men det gjøres. Nå leser vi at flere skoler i Oslo-området blir 100% fremmedkulturelle. Ikke én etnisk norsk elev. Er det dette myndighetene mener med integrering? Er det dette de mener, enkelte politikere og en mengde samfunnsdebattanter, når de etterlyser «gladnyheter»? Hvorfor bruker man fremdeles floskelen om at «innvandrerne er en ressurs»?

Det tragiske er at dette går i grøften. Så vil norske velgere våkne opp og stemme drastisk. Det vil sannsynligvis vokse opp ekstreme krefter i det politiske miljøet, som spiller mynt på det mislykkede innvandringsprosjektet, og så havner politikken i andre grøften, med innvandrerfiendtlige holdninger oppe i dagen, – rasisme og diskriminering vil få bedre kår.

Hvorfor kan ikke de ansvarlige politikere våkne opp? De vet jo dette inderlig vel. De ser jo de samme artiklene i avisene som vi. De er jo langt bedre orientert om problemene enn vi er.

Det er så mye udugelighet og uærlighet i samfunnet at man blir matt av å følge med. Jo mer man undersøker, jo mer ser man at en mengde folk har urederlige intensjoner og er rett og slett dårlige mennesker, – men fremdeles har de mye å si. Noen ganger er det godt bare å skru av, finne seg en krimroman, flykte fra virkeligheten inn i en uvirkelig verden av eventyrfigurer, hvor menn er menn, og kvinner er kvinner.

For det er det dette mye dreier seg om. Bedømmelse og handlekraft. Når en leder ikke kan se at selv om vi gjerne skulle tatt imot alle flyktningene i hele verden, men at dette ville ødelegge samfunnet fullstendig, og gjøre oss ute av stand til å hjelpe en eneste, – er vedkommende ikke en ordentlig mann.

Det er der den norske samfunnet strander: vi mangler menn. Både i bokstavelig og overført betydning.

Dette innlegget ble publisert i Innvandring og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.