Hvem betaler til slutt?

Når man begynner å interessere seg for innvandringsdebatten og argumentene man bruker, – eller mangelen på sådanne, og metodene man bruker for å målbinde sine motstandere er det ganske åpenbart hva som skjer. Det er rett og slett et lavmål. Og det foregår i alle de nordiske land. Vi har et eksempel i Jyllandsposten i dag. Dansk Folkeparti kommer med forslag om å stoppe all innvandring fra ikke-vestlige land. Det er slett ikke, som det ofte hevdes, rasisme eller fremmedfiendtlighet som ligger bak forslaget, men man forholder seg nøkternt nok til tall. Tall har den egenskap at de er upolitiske. Er minustall i regnskapet «høyrevridd» kanskje? «Høyrepopulistisk» kanskje? Og så pekes det på konkrete problemstillinger: nemlig at noen ikke har lyst til å tilpasse seg.

«Hvis vi ser på tallene og fakta på dette område, så må vi erkende, at de ikke-vestlige indvandrere i for lille grad bidrager til velfærdssamfundet. Derfor må vi stoppe for indvandringen fra ikke-vestlige lande,» siger Peter Skaarup.

… «Vi ønsker ikke et samfund med forskellige befolkningsgrupper. Vi ved, hvilke befolkningsgrupper der giver os problemer, når det kommer til økonomi og manglende lyst til at tilpasse sig,» forklarer Pia Kjærsgaard.

Så forventer vi et motargument fra Regjeringen i DK, ikke? Noe saklig, som går på kroner og øre, noen knusende tallkolonner som klart viser at nei, dette går ikke i minus, det går i pluss! Og likeledes vektige tilbakemeldinger om det verdifulle bidrag som de ikke-vestlige innvandrerne gir til det danske samfunn. Noe som inngir tillit. For det er når alt kommer til stykket det politikerne ønsker å fremstå som: nemlig det tillitsvekkende alternativet.

Men hva bliver danskerne avspist med? Kvinnelig omsorg, følelser, beskrivelse av Integrerings- og kirkeministerens personlige menneskesyn.

«Jeg er inderligt imod, at man begynder at gøre bestemte udvalgte grupper op i penge. Det strider mod mit menneskesyn,» sagde Birthe Rønn Hornbech tidligere på ugen.

Så hva med utgifterne, ministeren? De er vel inderligt imot å drive butikk for andres penger? Som et konkursrammet land? Det er jo her poenget kommer, nemlig at man fisker frem malerkosten straks noen har innvendinger til det multikulturelle kjempeeksperimentet. Den brune malerkosten. «Mitt menneskesyn» – underforstått at Dansk Folkepartis menneskesyn er noe sjofle greier, uff! Innvandringsfiendtlig, xenofobisk, sikkert også islamofobisk og rasistisk, nei, dette er stygge saker.

Vel, hold på i ti år til, Birthe. Jens, Audun og alle dere andre også. Tjue, kanskje tredve år med ukontrollert innvandring, en mengde mennesker med et verdisyn helt ulikt vårt, uten vilje og kanskje evne til å arbeide og skape verdier, men desto større evner når det kommer til å suge verdier fra fellesskapet. Danmark, Norge og Sverige, – det er ikke uutømmelig i noen statskasser. Kjør løpet deres, hvem betaler gildet til slutt? Og i mellomtiden, brunbeis og svartmal alle som våger å peke på den manglende logikken, den totale mangelen på visjoner, for ikke å snakke om mangelen på planlegging. Samfunnet er jo ikke bærekraftig slik det er nå. Europa føder for få barn, eldrebølgen kommer, og det vi gjør er å åpne for en strøm av mennesker som drar enda fler ressurser ut av velferdssamfunnet.

Jeg støtter DFs ide. Stopp i tide. Det er ingen skam å snu.

Dette innlegget ble publisert i Innvandring og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.