Anti-jødiske Norge

Nesten halvparten av det norske folk vil boikotte Israel, og mener utenriksminister Jonas Gahr Støre har reagert for mildt etter Israels voldsbruk. Vg hadde en opplysende artikkel om dette i juni. Den dundrende overskriften sier sitt:

Mange nordmenn vil ha Israel-boikott

…og 40 prosent synes Jonas har reagert for mildt

Sett med balanserte øyne er den neimen ikke rart. Jeg leser jo nyheter fra også andre steder i verden. I Norge er det liksom en folkesykdom, en arv fra kommunismen, kanskje, at man skal «holde med» palestinerne. Men hvorfor? De fremstår som «den svake part» – er det sant? Og er det klokt?

For det første er ikke kommunismens idé om at den svake part alltid er den man bør støtte, riktig i det hele tatt. Ingen eksempler fra historien eller fra mitt eget liv for den saks skyld tilsier at antallet mennesker som har en mening, har noen betydning for sakens moralske eller etiske verdi. Romerriket gikk ad undas på grunn av mangel på moral, – blant flertallet. Flertallet alene avgjør ikke sant eller usant, rett eller galt.

I Norge har vi en presse som i ekstrem grad griper pennen når det finnes noe negativt å skrive om Israel. Man henger det på en politisk knagg. Man har selvsagt ikke noe imot jødene, det er Israels politikk man ikke liker. Det kan være sant. Men er det sant? Er det hele grunnen til at omtrent enhver nyhet om Israel er negativ? Jøder vinner priser stadig vekk. De utmerker seg, jødene, i alle positive sammenhenger som finnes, nær sagt. Medisin, teknologi, filosofi, kunst, alle områder som tenkes kan. Likevel er nesten alt som nevnes i norske medier om jøder, negativt. Finner du en positiv artikkel kan du være temmelig sikker på at du leser DagenMagazinet eller Norge Idag. Selv tradisjonelle jødevenner som kristenhetens publikasjoner ellers, blir mer og mer fiendtlig innstilt, sannsynligvis uten å merke det selv.

Det er slett ikke sant det som skrives. Det er ikke negativt alt som skjer, langt derfra. Vinklingen er totalt feil, nærmest i alle sammenhenger. Hva i all verden har Israels deltakelse i Melodi Grand Prix for eksempel å gjøre med politikk? Når begynte man å politisere kunsten? Eller hva man nå vil kalle Grand Prix. Hvorfor så denne koblingen? (se på eksemplene på bildet, du finner oppslaget der) Man raser mot jøder, mot israelere, – er det på grunn av Israels politikk mot araberne? Vet man hvem vedkommende kunstner stemte på i siste valg? Kanskje han er blant dem som ønsker at alle arabere som vil skal komme inn i Israel, få stemmerett og statsborgerskap? De finnes.

Så, er det rart at nordmenn er negative? Nå tror jeg ikke vi er så lettlurte, jeg mistenker avisen for å lyve. De lyver hele tiden. Alle som har kjennskap til en sak som har vært i media, sier det samme: vi kjenner ikke igjen situasjonen. Men altså, om vi er negative, jeg tror jeg vet noe om hvorfor.

Dette innlegget ble publisert i Antisemittisme, Samfunn / politikk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.