Say no more

Noen ganger påkaller hendelsene en ordstrøm. Det er en masse å si om det som skjer. Andre ganger får man lyst å si noe, men så vet man at det straks vil melde seg en drøss motforestillinger: – nei, dette var bare én enkelt mann, – dette er ikke representativt, – muslimer flest er ikke sånn, – nå må vi ikke la én manns galskap ødelegge for alle de lovlydige innvandrerne og så videre i det uendelige.

Og så er det ønsket om å fremstå som seriøs. Man vil ikke ha på seg straks det skjer noe alvorlig, at man straks sier «der ser du. Dette visste jeg kom til å skje.»

Så det sier jeg ikke. Jeg har aldri sagt det heller. Og alt det andre over. Har aldri ment det og aldri skrevet det.

Én selvmordsbomber er mer enn nok. Heldigvis gikk det bare ett liv denne gangen. Så får man tenke sjøl.

Dette innlegget ble publisert i Innvandring, Islam, Terrorisme og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.