Gjøa

Her kan du lese om
Roald Amundsen og «Gjøa»
«Gjøas» historie (eid av familien vår):
– Bygget i Rosendal i Hardanger
– Hans Christian Johannessen, ishavsskipper, tidligere eier av «Gjøa»
– Edvard Holm Johannessen, min tippoldefar, ishavsskipper, oppdageren av «Ensomhetens ø»
– Johan Adrian Johannessen, min tipp-tipp oldefar, ishavsskipper


 

 

ROALD AMUNDSEN OG «GJØA»


«Vi bryr ikke Forsynet med den slags bagateller!»
Amundsens standarduttrykk når han fikk problemer.

OPPVEKST OG UTDANNELSE
Roald Gravning Amundsen
ble født i Borge nær Sarpsborg 16. juli 1872. Allerede som gutt ville han bli polarforsker, og ønsket ble enda sterkere etter Fritjof Nansens vellykte ferd over Grønland i 1888/89. Etter Artium startet han på medisinstudier etter ønske av foreldrene, men avsluttet dette senere, da begge foreldrene døde. Han dro på selfangst i 1894 slik Nansen hadde gjort.

Amundsen visste at lederen av et ekspedisjonsfartøy også må kunne ha kommando over skipet. Derfor tok han navigatøreksamen i 1895, fulgt av studier i jordmagnetisme. I årene 1897 til 1899 var han 2. styrmann på «Belgica» under ferden til Antarktis. På denne turen frøs de fast i isen, og ble liggende fast i 13 måneder. I denne skuten var han sammen med legen Frederick Albert Cook. Han ble Amundsens læremester ombord. Cook ble i 1909 forøvrig dømt som svindler når han hevdet å ha vært på Nordpolen som førstemann.
Amundsens magnetiske registreringsinstrumenter ble senere brukt på den magnetiske stasjonen på Dombås i 1916.

Han var derfor vel forberedt da han gikk i gang med sin første store plan, erobringen av Nordvestpassasjen – sjøveien fra Atlanterhavet til Stillehavet nord for Amerika – hvor han kunne kombinere en ekspedisjonsbedrift med vitenskapelige magnetiske observasjoner.

NORDVESTPASSASJEN
Denne passasjen hadde vært forsøkt gjennomseilt tidligere mange ganger, fra 1576 og fremover flere ganger av engelskmannen Martin Frobisher, siden av John Davis, Henry Hudson og Jens Munk på 1500- og 1600-tallet. I 1840-årene forsøkte John Franklin seg med skipene «Erebus» og «Terror» med 129 mann. I dette arbeidet, og ikke minst under ettersøkningen etter dem som mislykkedes, ble store områder kartlagt og utforsket, men ingen greide å seile igjennom passasjen.

 

 

GJØA
Nordvestpassasjen var i store trekk kjent etter alle ekspedisjonene som var sendt ut for å finne mulige overlevende fra tidligere ferder, men intet fartøy hadde hittil seilt gjennom hele passasjen. Det var viktig å finne et hensiktsmessig fartøy. «GJØA», en jakt bygget i Rosendal i 1872, ble innkjøpt i 1901. Fartøyet var lite, men sterkbygd, og hadde vært brukt til selfangst i mange år Amundsen fikk installert en 13 HK «Dan» glødemotor, en av de første av sitt slag i et norsk fartøy.

«GJØA» hadde følgende tekniske data:

  • Lengde: 70 fot.
  • Bredde: 20 fot.
  • Dyptgående: 10 fot.
  • Tonnasje: 47 netto registertonn.
  • Riggtype: Gaffelstorseil, gaffeltoppseil, fokk, forre stagseil, klyver, flying jib.
  • Totalt seilareal: 284 kvm.

Amundsen forsterket båten både utvendig og innvendig. Båten hadde to prammer, en dorry og flere seilduksbåter. Forut og akter var der salonger. Til sammen var det plass til 8 mann.

 

Forberedelsene til ekspedisjonen ble kostbare. Selv om Amundsen brukte hele sin formue, var ekspedisjonen likevel så forgjeldet at de måtte lure seg ut med «GJØA» natten mellom 16. og 17. juni 1903 for at ikke kreditorene skulle stoppe dem.

 

Amundsen, som nå var 31 år, hadde følgende mannskap:

  • Premierløytnant Godfred Hansen (dansk), nestkommanderende.
  • Anton Lund, førstestyrmann.
  • Peder Ristvedt, matros/førstemaskinist.
  • Helmer Hansen, annenstyrmann.
  • Gustav Juel Wiik, annenmaskinist.
  • Adolf Lindstrøm, kokk.

GJØA-EKSPEDISJONEN
Proviant og utstyr var tilstrekkelig for fem år i isen. På Grønland tok de ombord et depot på 105 kasser. Deretter seilte «GJØA» inn i Lancaster Sound og droppet anker ved Beechey Island, hvor Franklin-ekspedisjonen hadde overvintret. De fortsatte sørover gjennom Peel Sound og passerte den magnetiske nordpol 9. august. Da var skipets kompass helt ubrukelig.


Gjøas ferd gjennom Nordvestpassasjen

Det oppsto flere dramatiske episoder: Ved en anledning unngikk de totalhavari ved å kaste alt dekkutstyr overbord og seile «GJØA» over noen grunner. En annen gang oppsto det brann i maskinrommet, men denne ble brakt raskt under kontroll. Gustav Juel Wiik (forøvrig bror til grunnleggeren av O.B. Wiik Presenningutleie og bror til Judith Aslaksen) døde under ekspedisjonen og er gravlagt der oppe i isødet. (Takk til Gullik Bråthen for opplysninger.) Den 12. september 1903 ankom «GJØA» en godt beskyttet havn på sørsiden av King William Island. Den fikk det passende navn Gjøahavn (idag Gjoa Haven), og ble tilholdssted for ekspedisjonen i nesten to år.


Gjøahaven i 1903

GJOA HAVEN
Tiden ble brukt til geografiske og magnetiske oppmålinger og observasjoner. De ble blant annet godt kjent med eskimoene -inuittene som lever i dette området, den såkalte Netsilik-kulturen. Amundsen var interessert i deres levesett og kunnskaper om hvorledes man kan livnære seg og overleve i slike ugjestmilde områder. Ekspedisjonen forlot Gjøahavn 13. august 1905, og et par uker senere passerte «GJØA» den hittil ubeseilte del av Nordvestpassasjen. En tredje overvintring fant sted på King Point nær Herschel Island, før «GJØA» ankom Nome i Alaska 31. august 1906.

GJØAS VIDERE SKJEBNE
Fartøyet fortsatte til San Fransisco, der det ble satt på land og utstilt i Golden Gate Park. Vanskelige forhold og lange perioder med dårlig vedlikehold gikk hardt ut over «GJØA». Etter initiativ av en komite med skipsreder Tom Wilhelmsen og direktør Wilhelm Eitrem i spissen, ble «GJØA» ført tilbake til Oslo i 1972 og forært til Norsk Sjøfartsmuseum, hvor en omfattende restaurering ble gjennomført i 1999.


AMUNDSEN DØR
I 1911 var Roald Amundsen den første som nådde Sydpolen. Han omkom i 1928 under et forsøk på å redde den italienske general Umberto Nobile.

VILLE VÆRT STOR BRAGD OGSÅ I VÅRE DAGER
I tiden etter Amundsens gjennomseiling av Nordvestpassasjen var det frem til 1992 bare 53 vellykkede seilinger her, så dette er ingen enkel sak, selv i dag. Ingen av disse gjennomseilingene var norske. Men en av dem som seilte igjennom passasjen var norskfødt. (Henry Larsen med kutteren «St Roch» i 1940-44.) Tankskipet «Manhattan» på 150.000 tonn seilte i 1929 passasjen begge veier. Man har imidlertid til i dag ikke sett det lønnsomt å holde passasjen åpen for kommersiell trafikk.

Kilder: http://www.norsk-sjofartsmuseum.no/uteomraade/gjoea.html
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/kjelltr/

http://www.norsk.dk/cgi-bin/wbch3.exe?d=2258&p=2515

BYGGET I ROSENDAL

Til toppen

Knut Johannessen Nes, «Gjøa-knuten» bygget «Gjøa» i 1872 på sitt byggeri i Rosendal i Hardanger, og denne båten ble det altså som skulle gjøre Hardangerjakten til en verdenskjent båttype. Galeasen Loyal er søsterskipet, og seiler den dag i dag. Du kan faktisk bestille en tur med Loyal her.

Kilde: http://www.loyal.no/render.asp?chp=Historikk


HANS CHRISTIAN JOHANNESSEN
– solgte «Gjøa» til Roald Amundsen i 1901
(H.C. Johannessen er bror til Edvard Holm Johannessen, min tippoldefar.)

Til toppen


Hans Christian Johannessen
(bror til min tippoldefar)

Hans Christian Johannesen, født 9. juli 1846 på Sandøyra i Balsfjord, var sønn av den kjente skipper Johan Adrian Johannessen og hustru Kristiane, født Larsen. H. Johannessen begynte å reise på Ishavet i 16-årsalderen. Allerede 20 år gammel var han skipper ombord i jakten «Lydianna» som hans far overlot ham.

Johannessen var godt kjent i det østlige Ishav samt i Karahavet. I 1878 førte han D/S «Lena», som var bygget for regning av den russiske rikmann Sibiriakoff, og som seilte i følge med Nordenskiöld skip «Vega». Ved de nysibiriske øyer skiltes skipene, idet Johannessen med «Lena» gikk opp Lenafloden, og var således det første europeiske fartøyet som trafikkerte denne floden.

I 1880 kom Johannessen ombord i «Oskar Dickson» oppe i Karahavet. Såvel dette fartøyet som skonnerten «Nordland» frøs fast om høsten 1880 og ble skrudd ned av isen den følgende sommer. Mannskapene måtte da reise hjem over land. Johannessen oppholdt seg i Sibir ca. 3½ år, og gjorde flere turer omkring i landet med hesteskyss. Når hjemreisen medregnes, hadde Johannessen i alt kjørt og reist 16000 verst i Russland og Sibiria.

Etter at Johannessen var kommet tilbake, ble det bygget et dampskip «A. E. Nordenskiöld» for Sibiriakoff i Sverige. Dette førte Johannessen i Karahavet i de følgende år. På en av disse turene til Sibiria påtraff Johannesen ved Den kariske port en tysk damper, «Louise», som drev hjelpeløs omkring uten propell. Samtidig lå også en hollandsk ekspedisjon innefrosset i isen. Johannessen fikk berget mannskapene og tok «Louise» på slep til Hammerfest. Hollenderne hadde utlovet en belønning for redning eller underretning om ekspedisjonen, men belønningen så dog Johannessen intet til, hva nu enn grunnen kunne være.

I 1884 kjøpte Johannessen jakten «Gjøa» som han førte på Ishavet i 18 år, og gjorde gode fangster. I 1901 solgtes «Gjøa» til Roald Amundsen. Johannesen reiste så over til USA for å forsøke å skaffe kapital til en påtenkt arktisk ekspedisjon. Dette lyktes imidlertid ikke. Etter 1½ års opphold vendte Johannesen hjem igjen. Johannessen førte så i 7 år D/S «Victoria» på fangstturer til Ishavet inntil 1912 da fartøyet ble solgt.

Fra 1913-1916 var Johannessen islos med det sibiriske kompanis ekspedisjon til Jenissei. Johannessen fikk slag i 1917 og ble siden den tid sengeliggende til sin død i 1920. I arktiske spørsmål var Johannessen en meget benyttet mann, og ble for opptegnelser fra seilaser i arktiske farvann påskjønnet av utenlandske geografiske selskaper.

Johannessen var gift med Berhardine Jæger Jørgensen, datter av skipper Just Jæger og hustru Karen, f. Styrvold fra Byåsen i Trondheim. Karen Styrvold var en datter av Peter Tordenskjolds mor. Hans Johannessen hadde i sitt ekteskap 11 barn. Johannessens hustru bodde dels i Tromsø og til dels i Hammerfest etter mannens død.

Kilde: http://polarlitteratur.com/skipp31.htm


EDVARD HOLM JOHANNESSEN
(min tippoldefar, og bror til Hans Christian Johannessen, eier av «Gjøa».)

Min tippoldefar Edvard Holm Johannessen var født på Sandøyra i Balsfjord den 16. juli 1844 (døpt 22. sept). Hans foreldre var den kjente skipper Johan Adrian Johannessen og hustruen Kristianne.

E. Johannessen reiste mange år med sin far på fangst i Ishavet. I 1869 kjøpte hans far skonnerten «Nordland», som E. Johannessen førte til 1878. I 1879 reiste E. Johannessen til Japan og hentet det grunnstøtte dampskipet «Nordenskiöld» som han førte tilbake til Norge i 1880.

I 1885 var Johannessen på hvitfiskfangst ved Novaja Semlja, men fanget intet. Dette året førte Johannessen jakten «Tromsdalstinden» og året etter jakten «Moderen» på hvitfiskfangst. I 1887 førte han galeasen «Rivalen». I 1888 til 1893 førte Johannessen kutteren «Colibri». 1895 førte han broren Søren Johannessens fartøy «Anna» og fikk full fangst av hvitfisk ved Spitsbergen. De to følgende år førte han skonnerten «Willem Barents».

Om høsten 1897 reiste Johannessen en tur til Amerika. Han reiste som islos med fyrsten av Monaco i 1898.

Edvard Johannessen omkom på en tur i åpen båt fra hjemstedet til Tromsø høsten 1901. Johannessen hadde 4 sønner. Den eldste omkom ved D/S «Malmberget»s forlis i Vestfjorden i desember 1913. De tre gjenlevende bodde på sin fars hjemsted. Johannessens navn var adskillig kjent for hans oppdagelser og de rapporter han sendte av vitenskapelig interesse. Blant annet skal «Ensomhetens ø» være oppdaget av ham.

Kilde: http://polarlitteratur.com/skipp30.htm


JOHAN ADRIAN JOHANNESSEN
(min tipp-tipp oldefar)

Johan Adrian Johannesen var født i Balsfjord omkring 1815. Han drev som fisker og gårdbruker til omkring 1850. Han kjøpte da den lille jakten «Møllerpigen» som han drev håkjerringfiske og fangst med. Et år fikk Johannessen fartøyet sitt skadet i isen ved Sydkapp, men satte taljer i en stor isdregg som var festet i en storis, og fikk fartøyet krenget over så lekken kunne stoppes med seilduk og bord.

I 1858 fikk han høyre skulder og arm skadet ved vådeskudd i fangstbåten.

I 1866 kjøpte han eiendommen Hungeren ved Tromsøysundet, hvor sønnen, den bekjente ishavsskipper Søren Johannessen, senere bosatte seg. I 1868 fikk J. Johannessen et øye ødelagt, idet en knallperle gikk inn i øyet. Etter dette deltok han ikke selv i ishavsfart som skipper. Etter «Møllerpigen» kjøpte han «Elida» og senere jakten «Elvine» og «Lydianna».

Til sine sønner, Hans, Søren og Edvard kjøpte han jakten «Cecilie» og skonnerten «Nordland». Han var en merkelig netthendt mann, som selv reparerte omtrent alt mulig til sin gård, og så langt han kunne få tid, også båter, fangstredskaper m. m. Johan Adrian Johannessen døde på sin gård Sandøyra i Balsfjord i 1898.

Han var gift med Christiane Hansdatter.

 

Kåre Strøm

 

DEI SJØLVRÅDIGE (pdf her…)
Ei dissentarrørsle i eit fleiretnisk samfunn,
Balsfjorden i Troms

 

Hovudfagsoppgåve historie
hausten 2001
Historisk institutt, Universitetet i Bergen

 

Kilder:
http://polarlitteratur.com/skipp33.htm

http://home.no.net/salsten/kirke12.html

Dette innlegget ble publisert i Generelt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.