Svenske tilstander i Mjøndalen

Det skal ikke så mange muslimer til før det er fullt Texas. Eller svenske tilstander om du vil. Nærmere bestemt «syv-åtte prosent».

I Mjøndalen, Norge(!) er det nå baluba fordi en rektor som hadde sett seg lei på muslimske foreldres utmelding av samfunnet, og sendte dem brev der han i høflige, svært høflige vendinger, henstiller til dem å bidra litt mer til fellesskapet, – som norske foreldre gjør.

«Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole, bidra til å betale for turer og leirskole på lik linje med de andre elevene», skriver rektoren.

At moren til en av guttene, en muslimsk sådan kan vi formode, reagerte og følte seg «diskriminert» er så. Men at rektorens overordnede ikke kan være såpass rederlig at han forteller henne at rektor har rett, og at det skulle da bare mangle, men tvert om «viser forståelse» for denne morens sutring – det er et sykdomstegn. Det er jo det hele Norge, hele Europa, hele verden sliter med, – nemlig at muslimene ikke bidrar til fellesskapet når det gjelder å yte, slik vi er vant til at det skal være. Folkemøter, opplysningsmøter, foreldremøter, – og som her, skoleaktiviteter, – hvor er de muslimske foreldrene når dette foregår?

På et møte i Groruddalen i oktober 2010, i det området i Norge med tettest innvandrerbefolkning, ikke minst på skolene, var omtrent ti prosent av de fremmøtte innvandrere. Selv SV’s inkluderingsminister Audun Lysbakken måtte vedgå at dette var – om ikke et problem, så i det minste en utfordring. Sitat: “Det var vanskelig for meg å se siden jeg hadde så skarpe lys mot meg. Men om det stemmer, illustrerer dette godt hvilke utfordringer vi står overfor i bydelen.”

Jaha. Nå spørs det om ikke også bittelille Mjøndalen har en utfordring. Men skal også kommunalsjef Siri Sørensen gjøre som byrådet i Oslo gjorde etter at man hadde gått igjennom en rekke problemer relatert til innvandrerne (se artikkelen som det er lenket til over), si: – vi fortsetter som før? – Ingen forandring, takk? Helt ødelagt av den virkelighetsfjerne antirasismetankegangen og godhetsindustritankegangen og toleranseånden – kort sagt de holdningene som lar alt skure og gå, og aldri setter krav til innvandrerne, alt i kjent venstresidestil. Hele Europa skjener til venstre, og går under på det, om de ikke retter opp kursen.

Selv ikke krav om at de skal følge landets lover får man stille, viser det seg når dette får utvikle seg og innvandrerne skaper seg gettoer, som de har gjort i Sverige og Danmark, og som de vil gjøre også i Norge hvis man som i Mjøndalen setter fokuset for «forståelsen» hos innvandreren som ikke vil integreres, og ikke hos læreren som ønsker å bidra til integrering.

Dette er å forstå innvandrerne i hjel. Ingen, verken etnisk norske eller innvandrerne selv er tjent med den slags forståelse, såpass bør en kommunalsjef forstå. Det som tjener de muslimske innvandrerne best, er at norske myndigheter og autoritetspersoner forteller dem hvordan vi gjør det i Norge. For slik de gjør det i muslimske land i Midtøsten fungerer ikke. Ikke selv om vi «forstår» dem og «har respekt» for dem.

Aftenposten: Truer med å anmelde rektor etter muslimbrev
Vårt Land, VG

[ad#Google Adsense-468px]

Dette innlegget ble publisert i Innvandring, Samfunn / politikk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

7 svar til Svenske tilstander i Mjøndalen

  1. Willy sier:

    Fremmedfrykt har jeg mindre av enn du kanskje tror, er et ekteskap med en fremmedkulturell nok for å ta bort den karakteristikken? Hvis ikke har jeg ikke flere argumenter til deg om den saken.

    Det du sier er symptomatisk. Jeg vil derfor sitere Asle Toje i Aftenposten i dag (om et ord som ligner «fremmedfrykt» og brukes i samme øyemed for å stemple eller kriminalisere eller latterliggjøre meningsmotstandere, nemlig «islamofobi».) Dette blir en avsporing i forhold til ditt spørsmål, men det er greit. Det er relevant likevel.

    Ordet har sin stamme fra xenofobi, altså «fremmedfrykt». Tanken er at de som overskrider denne nye grensen, er for rasister å regne. Det kan være liten tvil om at muslimer til tider opplever mistenkeliggjøring. Men islamofobi lar det bevisst være uklart om dette dreier seg om kritikk av en religion, religiøs praksis eller det troende enkeltmennesket.

    I dagligtalen fremstår islamofobi som fornuftsstridig. En fobi refererer til en irrasjonell frykt, mens advarslene mot islamofobi øker imidlertid i styrke etter terrorangrep. Som jule-selvmordsbomberen i Stockholm. Men det er da ikke irrasjonelt å reagere med frykt når en fyr forsøker å begå massemord i handlegaten? Er det uhørt å tro terroristen når han insisterer på å være religiøst motivert?

  2. lisbeth eive sier:

    Eg trudde diskusjonen her handla om korvidt det var greitt at rektoren sendte ut dette brevet eller ikkje. Så sidan det ikkje er det du diskuterer, skal eg ikkje bidra meir. Du skal få kose deg med framandfrykta di i fred. Så lengje menneskje er redde for kva andre kan finne på, vil ein møte kvarandre med mistillit og frykt, og då vil ein sjølvsagt aldri forstå kvarandre eller like kvarandre. Dette gjeld nok oss alle, anten vi definerer oss inn i den eine eller den andre gruppa her i verda.

  3. Willy sier:

    Vi er opplært til individ-tenkning.

    Men hva ser vi når det gjelder muslimene? De opptrer som en gruppe, de insisterer på at de er en gruppe, de starter et rally mot hele Vesten når én avis, eller to aviser, eller en bitteliten gruppe mennesker karikerer deres høvding og store forbilde, den blodtørstige stammehøvdingen Muhammed.

    Ikke bare i Midtøsten eller Asia, men i Norge, i Oslo. De fremstår som en uhyggelig sterk pressgruppe, og når én av dem truer Norge, blir det applaus fra denne gruppen – ca 3000 mennesker. Når en selvmordsbomber sprenger seg og det tas initiativ til en demonstrasjon MOT terror, er det derimot liten respons. Hva sier du til det, Lisbeth?

    Det innlærte, alt vi har fått inn med teskje siden barneskolen, – alt er så fagert er landet, holdt jeg på å si. Alle er et nystekt brød, – inni er vi så like. Svenskene gillar olika. Antirasismen og snillismen har fortalt oss at det fargerike fellesskapet er en suksess, bare vi viser forståelse nok. Nå har vi vist forståelse i førti år, og alt vi ser er større skille. Mellom oss og dem. Som gruppe. Teorien om at vi er individer må nok tas med en klype salt. Det finnes én gruppe, – ja GRUPPE – som skaper spetakkel og problemer over hele kloden. Gjett hvem. Og som nevnt, det er ikke jeg som feier alle over én kam, det er dem som insisterer på at vi ser på dem som en gruppe. De har talsmenn. Noen selvoppnevnte talsmenn, og noen andre, – men alle fremstår som talsmenn for muslimene.

    Det er ikke slik som i sangene fra barneskolen, vi kan ikke putte blomster i geværløpene. Dessverre, dessverre ikke ennå. Vi er i ferd med å tas over av en gruppe som vil ha ut kristendommen, Jesus, Gud, likestillingen, jødene. Og inn vil de ha Allah (nei han er IKKE det samme som Gud), et patriarkalt hierarki med menn med skjegg på toppen, sharialover, alt skal skje på muslimenes (ja, gruppens) premisser.

    Vi er nok mer gruppe-individer enn vi tror. Og langt mindre indvidualister enn vi tror. Og muslimene er det i særklasse. Begynn å studere islam, så faller dine glansbilder fra hverandre.

    Dette med at innvandrerne ikke tar del i samfunnet på linje med nordmenn, er jo selve problemet. Å feie det under teppet av frykt for å diskriminere eller generalisere, lønner seg ikke. Da kan vi få et Rosengård fortere enn vi tror. Om ikke i Mjøndalen med det første, så kanskje på Grorud.

  4. lisbeth eive sier:

    Om vi no snur litt på problemstillinga og sier at eg t.d. er pinseven, men eg let ungane mine delta på alt som går føre seg i skulen sin regi, så kan det hende eg òg ville ha kjent meg litt trakka på om eg fekk eg brev heim om at no må pinadø pinsevenforeldre byrje å delta meir i skulen sine aktivitetar, og la ungane sine delta i alt som skjer i skulen sin regi.

    Dei fleste av oss opplever oss sjølve som einskildindivid, og ikkje som ein anonym del av ei eller anna gruppe. Eg har sjølv hatt ungar i skulen, og eg ville ha reagert negativt om rektor hadde skrivi brev til ei utvalt gruppe heimar, med t.d. «no må foreldra i NN skulekrins ta seg saman og delta på ….»

    Eg trur det var dumt av denne rektoren å skrive eit generelt brev til ei namngjeven (religiøs) gruppe. Han burde heller ha teke kontakt med kvar einskild familie og bede dei kome til ein samtale, der han fyrst lytta til kva dei har å si om kvifor ungane deira ikkje får delta og kvifor dei sjølve ikkje er på bana. Eller, han kunne ha skrivi eit brev til ALLE heimar i skulekrinsen sin og bede om eit møte der han ville forklare kvifor det er viktig at alle elevar og heimar deltek. Utan å nemne religion eller noko anna spesielt.

    Det er ingen i denne verda som reagerar som ei gruppe, alle reagerar vi kjenslemessig som einskildindivid.
    Difor var dette brevet dumt å sende frå seg. Og difor forstår eg godt at denne mora kjende seg diskriminert. Kanskje ho og hennar familie høyrer til den halvparten av dei muslimske familiane som det slett ikkje er noko problem å få med seg i alle aktivitetar? Eg har difor heller INGEN problem med å forstå at rektor sine overordna har kalla han inn på teppet.

    Om ein vil endre verda, så må ein snakke med folk og få eitt og eitt menneskje til å forstå kva det handlar om, det ein ynskjer å si dei. Når eg får brev i posten der overskrifta er «Til alle husstander i NN skulekrins» eller «Til alle kvinner over 40 år» om eitt eller anna, så går det rett i papirdunken som regel, fordi det ikkje er eit brev til meg personleg. Om nokon ynskje å nå meg med ein bodskap som er viktig for dei, må dei nestan finne seg i å ta personleg kontakt på eitt eller anna vis, elles har dei tapt. Så enkelt er det med den saka.

    Og ein ting er eg viss om: Denne rektoren kjem ikkje til å få det enkelt framover med å få integrert muslimske familiar i å dra skulelasset ilag med seg; til dèt har han køyrt altfor hardt ut i feil retning. Ein kan ikkje fyrst trakke hardt på folk, og så etterpå vente seg at dei vil samarbeide, ikkje utan at han legg seg heilt flat og startar ein annan plass for å få dei til å ville samarbeide.

  5. Willy sier:

    Jeg går ut fra at du spøker 🙂 Hvis ikke har du ikke forstått hva dette går ut på 🙂

  6. jaja sier:

    Hmmm denne rektoren er en rasist. like mange nordmenn som ikke deltar .

    lærer. Bergen

  7. bear sier:

    10 % et problem, hva da når det blir 50-60 % ? Huttetu!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.