Dilemma å stoppe jødehat?

Terje Moland Pedersen (AP) avviser kravet fra Kristelig Folkeparti ved Hans Olav Syversen og Frp ved Per-Willy Amundsen om at Hizb ut-Tahrir bør forbys i Norge.

Vi vet at organisasjonen er sterkt jødefiendtlig, de krever dødsstraff for frafall fra islam, og de vil nekte ikke-muslimer stemmerett. Organisasjonen og dens nettsted oser av rasisme og hat mot Vesten, Israel og USA, og mot jøder. På feil side av norske lover, med god margin, ville man tro etter å ha skumlest noe av det uhyggelige stoffet.

Og dette gjør han ved – av alle mulige tilgjengelige argumenter – ved å peke på ytringsfriheten. Det er så en nesten ikke skulle tro det. Det er, når man tenker litt på det, vanskelig å finne ord for å beskrive en slik ufattelig ansvarsfraskrivelse og naivitet. Dette er alvorlig.

– Så departementet ønsker ikke et forbud av Hizb-ut Tahrir?

– Vår konklusjon er at man raskt kommer i et dilemma der man får avgrensinger i forhold til ytringsfrihet.
(VG Nett)

Livet er fullt av dilemmaer. Ikke minst det politiske livet. Dette må vel i særklasse være ett av de letteste å velge i, hvis man overhodet skulle kalle det et dilemma. Vi får håpe og tro at størstedelen av Norges befolkning ikke ser dette valget særlig vanskelig.

[pullquote]Saken er, Moland Pedersen og alle som støtter ditt syn, at dette er rasisme og diskriminering – av verste slag. Spørsmålet er: er det akseptert?[/pullquote]I Danmark har Taimullah Abu Laban, sønn av den nå avdøde, sterkt kontroversielle imamen på Nørrebro, Abu Laban, overtatt ledelsen i den sterkt ekstreme bevegelsen. Taimullah Abu Laban vil drepe jøder, utslette Israel og skape en enorm islamsk hær. Å tillate denne bevegelsen å etablere seg i Norge er et svik mot jødene, et svik mot nordmennene, et svik mot alle de verdier Norge er bygget på. Å peke på ytringsfrihet når vi snakker om en ideologi hvis tilhengere har drept titusenvis av mennesker, og de ytrer seg uhemmet hatefullt, er upassende og svært drøyt. Moland Pedersen skulle skamme seg, det er sannheten.

Man kunne jo snu på problemstillingen. La oss si at undertegnede stilte seg opp på Youngstorget ved en passende anledning og holdt en flammende tale mot muslimer. For eksempel. – Og ja, jeg ser hvor ufattelig latterlig det ser ut på trykk. Mye halter, ingen ting kan sammenlignes, men det forbausende er jo at ikke Moland Pedersen og hans likesinnede ikke tenker seg problemstillingen snudd 180 grader, som under. Man kunne jo tenke seg ramaskriket fra LO-bygningen like ved hvis Gjøsund avsluttet en flammende, hatefull tale mot muslimer på denne måten, og alle de politisk korrekte, mediene, – domstolene – hva ville de vel ikke komme med av adjektiver og malende beskrivelser av slike stygge ord. Det ville bli et svare styr. Det ville ikke overraske om den godeste taleren ville havne i fengsel:

Muslimene forstår bare sverdet.

Jeg vil, gudskjelov, avslutte med det gledelige budskap… Det gledelige budskap om at muslimene i Oslo vil bli bekjempet av oss nordmenn, og de vil ikke finne noen steder å flykte. Selv stenene vil avsløre hvor de gjemmer seg.

Dere kommer til å bekjempe dem og drepe dem. Inntil selv steinene vil si: – ser her du ekte nordmann, dette er en muslim, kom og drep ham. La oss gjenopprette demokratiet der, som totalt vil utslette den gettoen de forsøkte å skape seg, og gi dem en lærepenge, så muslimene aldri noensinne mer tenker på å etablere noe arabisk miljø i Oslo.

Men altså, – når det gjelder muslimer har ikke Moland Pedersen noen innvendinger, ikke mer enn at han kommer i et «dilemma.»  Uff, så vanskelig dette må være. På organisasjonens hjemmeside khilafah.dk finnes det drøye uttalelser. Saken er, Moland Pedersen og alle som støtter ditt syn, at dette er rasisme og diskriminering – av verste slag. Spørsmålet er: er det akseptert? Sånn plutselig, over natten, etter at vi her i Norge har fått inn med morsmelken de siste førti-femti år at alle er like, vel er man forskjellig, men det er utenpå? Etter at man har gått i fakkeltog med ministre og frontet antirasismebevegelser av ymse slag, vi har hatt og har en statsminister som fronter kampanjer mot mobbing, – så er det plutselig «helt greit» – man avviser kravet om at dette må forbys. Sitater ved bt.dk:

Der kan ikke være fred i Palæstina, før jødestaten bliver udslettet. Så længe denne illegitime og beskidte terrorstat eksisterer, så kan der ikke være fred.

Det er af højeste og aldeles øjeblikkelig prioritet for den kommende khalifah, at destruere den befængte kræftknude i ummahs hjerte kaldet ”Israel” og derpå lade Islam genoplyse verden med udgangspunkt i Bait ul-Maqdis [arabisk navn på Jerusalem, brukt i Hadith].

… Enhver der ønsker fred i Palæstina, enhver der ønsker retfærdighed i Palæstina og på Vestbredden… skal kalde til Jihad. Han skal arbejde for at etablere hæren og arbejde for kalifatet. Et kalifat, der ikke bare vil udslette jødestaten, men et kalifat, der vil give sådan en lærestreg, at ingen vil drømme om at tage Palæstina fra muslimerne igen.

Man kan trygt kalle Taimullah Abu Laban for fundamentalistisk. Mon tro om ikke David Camerons omdiskuterte (!) tale nylig med god margin omfatter Hizb ut-Tahrir. Cameron sier følgende, sitert fra Aftenpostens artikkel om talen:

Han mener at årevis med det han kaller “hands-off tolerance”, hvor myndighetene ikke har reagert, har oppmuntret forskjellige kulturer til å leve adskilte liv, og har gjort at landet ikke tør å stå opp mot rasisme utøvet av minoriteter, skriver The Times.

Det kan være verdt å merke seg at nettopp SOS Rasisme setter David Cameron i kategorien «Statlig rasisme» på sitt nettsted når de linker til ovenstående. Men skal vite hvem man kjemper med, og hvem man kjemper mot her i samfunnet vårt. Adresserer man nemlig rasisme når denne blir utført av en minoritet, er man altså pr. definisjon rasist (SOS Rasisme) og man kommer lett i et dilemma i forhold til ytringsfrihet (AP v/ statssekretær Terje Moland Pedersen.) Sistnevnte kan moderere seg og komme til sans og samling, førstnevnte rår det nok større tvil om.

Det er underlig at de politikerne som har ledet et så romslig og tolerant samfunn som Norge i årevis ikke evner å se det alle andre ser. Dette er som «Keiseren uten klær» i moderne utgave. Alle med et minimum av dømmekraft og normal intelligens kan se at Hizb ut-Tahrir er en rasistisk minoritet, og alle kan se av de ovenstående sitater at Hizb ut-Tahrir ville bryte norske lover om uttalelsene hadde falt i Norge.  At å tillate en slik organisasjon å etablere seg i Norge har ingen ting med toleranse og inkludering å gjøre. Det er slett ikke moderat. Det er ekstremt å komme i et dilemma når slike verdier legges frem. Hizb ut-Tahrirs holdninger skulle utløse en ryggmargsrefleks hos enhver: – Nei. Kommer ikke på tale!

Det danske nettstedet deres er en studie i hat, eder og forbannelser (a la «må Allah forbanne dere» – sammenlig gjerne med kristendommens bud «velsign, og forbann ikke»), usaklige og rare uttalelser, som om det ikke var fordi vi vet at de mener hvert ord, ville vært latterlige. Uhyrlige er de i alle fall. Her hagler det med intoleranse og hat, middelalderske holdninger og fordommer, både mot jøder og vesten (hvis det er våre regjeringer han mener med «vestliggjorte tyranner».)

Jødestaten har altid udgjort Vestens forkælede barn og dets bolværk til beskyttelse af vestlige politiske, økonomiske og strategiske interesser i området, hvilket zionisten Theodor Hertzl var indforstået med. … De uduelige vestliggjorte tyranner, som elsker jøderne af hele deres hjerter og hader deres egne befolkninger oprigtigt, er endda endnu værre i deres beskyttelse af dette rædselsbarn. Mens tilstanden for muslimerne i Palæstina er ovenstående, ser man dem opføre koncerter, så bl.a. jødiske dirigenter kan underholde dem, og for at forholdet til jødestaten kan normaliseres – og det uden at skamme sig. De samarbejder med jøderne om at blokere for lastvogne med mad og byggematerialer, så de ikke kan komme ind til befolkningen. Må Allah forbande dem.

… I disse hårde tider, hvor verdens vilde bæster (kapitalistiske kolonimagter) flokkes om den islamiske ummah, og den kujonagtige og feje jødiske terrorentitet forbryder sig mod de brave muslimer i Gaza, er det sikkert og vist, at den mægtige gigant, som er den islamiske ummah, er ved at vågne fra sin slummer og genrejse sig med fornyet verdenshistorisk styrke med globalt omvæltende konsekvenser. I denne forbindelse venter der vores elskede Al-Quds (Jerusalem) en umådelig storhed som centrum for Allahs skygge på jorden – Al-Khilafah. 
(fra khilafah.dk)

BT: Abu Labans groteske sitater
BT: Labans sønn vil drepe jøder
Document: Regjeringen forsvarer Hizb ut-Tahir ut fra ytringsfrihet

Dette innlegget ble publisert i Antisemittisme, Islam, Muslimsk undertrykkelse, Samfunn / politikk, Terrorisme og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.