Professor argumenterer mot universitetsboikott av Israel

En skotsk professor responderer på en universitetsboikott av Israel.

Av Dr. Dein MacEoin (Oversettelse: Willy Gjøsund)

Studentforeningen i Edinburgh gikk for å boikotte alt israelsk ettersom de hevdet at Israel er under et apartheid-regime. Dr. Dein MacEoin er ekspert på Midtøsten, og skrev dette brevet til disse studentene.

Dette er en e-mail fra professoren til The Committee Edinburgh University Student Association (EUSA).

Kunne jeg få lov til å si noen få ord til EUSAs medlemmer? Jeg er utdannet ved Edinburgh (MA i 1975), hvor jeg studerte persisk, arabisk og islamsk historie i Buccleuch Place under William Montgomery Watt og Laurence Elwell Sutton, to av Storbritannias store Midtøsten-eksperter på den tiden.

Senere tok jeg en PhD på Cambridge og fortsatte å undervise i arabiske og islamske studier ved Newcastle University. Jeg har naturlig nok skrevet diverse bøker og hundrevis av artikler om disse tingene. Jeg sier alt dette for å vise at jeg er godt informert om det som skjer i Midtøsten, og fordi jeg av denne grunn er sjokkert og nedstemt på grunn av det EUSA har gjort og hatt avstemning om.

Jeg er sjokkert av en enkelt grunn: det er ikke og det har aldri vært et apartheid-system i Israel. Dette er ikke min mening; det er et faktum som kan bli prøvd opp mot realitetene av hvilken som helst student ved Edinburgh, om han eller hun skulle velge å besøke Israel for å undersøke dette selv. La meg uttrykke dette veldig tydelig, siden jeg har inntrykk av at disse medlemmene av EUSA som stemte for dette er fullstendig på jordet i alt som har med Israel å gjøre. De er dessuten høyst sannsynlig ofre for en ekstremt ubalansert og ensrettet propaganda fra den anti-israelske lobbyen.

Å være anti-israelsk er ikke forkastelig i seg selv. Men jeg snakker ikke om ordinær kritikk av Israel. Jeg snakker om et hat som ikke kjenner noen grenser når det gjelder løgner og myter som pøses ut. Israel blir gjentatte ganger referert til som “Nazi-”stat. Hva er sant ved dette, selv brukt som metafor? Hvor er de israelske konsentrasjonsleirene? Einsatz-gruppene? Hvor er SS, Nürnberg-lovene eller Den endelige løsning? Ingen av disse tingene eller noe som fjernt minner om dette eksisterer i Israel, nettopp fordi jødene bedre enn noen andre i historien vet hva nazismen sto for.

Det har blitt hevdet at det har vært et israelsk Holocaust i Gaza (eller andre steder). Når og hvor? Ingen ærlig historiker ville behandle denne påstanden med annet enn den forakt den fortjener. Å kalle jøder for nazister og si at de har forårsaket et Holocaust er en så simpel måte å fordreie historiske fakta som det er mulig å forestille seg.

Likeledes apartheid. For at apartheid skulle kunne eksistere måtte det ha vært en situasjon som var tett opptil hvordan det var i Sør-Afrika under apartheid-regimet. Uheldigvis for dem som tror på dette, ville en helg hvor som helst i Israel være nok til å vise hvor uhyrlig en slik påstand er.

At en studentorganisasjon faktisk faller for dette og stemmer slik over det er en trist bekreftelse på hvordan det står til med moderne utdannelse. Det mest opplagte fokus for apartheid ville være landets 20% store arabiske befolkning. Under israelsk lov har arabiske israelere nøyaktig de samme rettigheter som jøder og hvem som helst ellers. Muslimer har de samme rettigheter som jøder eller kristne; Baha’iene som blir alvorlig forfulgt i Iran, blomstrer i Israel hvor de har sitt verdenssenter. Ahmadi-muslimene, som blir forfulgt i Pakistan og andre steder, lever i trygghet i Israel. Alle religioners hellige steder er beskyttet under en spesifikk israelsk lov. Araberne utgjør 20% av universitets studentmasse, som er et nøyaktig speilbilde av deres andel av den generelle befolkningen.

I Iran er det forbudt for tilhengere av Baha’i (den største religiøse minoriteten) å studere på noen av universitetene. De får heller ikke drive sine egne universiteter. Så hvorfor boikotter ikke medlemmene deres Iran? Arabere i Israel kan dra hvor som helst de ønsker, i motsetning til de svarte under Sør-Afrikas apartheid-regime. De bruker offentlig transport, de spiser på restauranter, de går i svømmehaller, de bruker biblioteker, de går på kino side om side med jøder – noe ingen svarte kunne gjøre i Sør-Afrika.

Israelske sykehus ikke bare behandler jøder og arabere, men de behandler også palestinere fra Gaza eller Vestbredden. På samme sengeposter, i samme operasjonssaler.

I Israel har kvinnene de samme rettigheter som menn, det finnes ingen kjønns-apartheid. Homofile menn og kvinner møter ingen restriksjoner, og palestinske homofile flykter ofte inn i Israel, fordi de vet at de vil bli drept hjemme.

Det er underlig for meg å se at grupper som taler de homofiles sak krever boikott av Israel samtidig som de ikke sier ett ord om land som Iran, hvor homofile menn blir hengt eller steinet til døde. Det illustrerer et tenkesett en tigger verdig. Intelligente studenter som synes at det er bedre å tie om regimer som dreper homofile mennesker, men at det er greit å fordømme det eneste landet i Midtøsten som redder og beskytter homofile mennesker. Er dette ment å skulle være en syk spøk?

Universitetet skulle være stedet der du lærer å bruke hjernen din, å tenke rasjonelt, granske bevis, trekke konklusjoner som er basert på solide beviser, å sammenligne kilder, å veie det ene opp mot det andre, og mye annet. Hvis det beste Edinburgh nå kan produsere er studenter som ikke har noen forestilling om hvordan mye av dette gjøres, er fremtiden uviss.

Jeg har ikke noe imot veldokumentert kritikk av Israel. Men jeg har imot at presumptivt intelligente mennesker peker ut den jødiske staten fremfor stater som er horrible i sin behandling av deres egen befolkning. Vi står midt i den største oppstand i Midtøsten siden åttende og niende århundre, og det er klart at araberne og iranerne protesterer mot forskrekkelige regimer som slår tilbake ved å drepe sine egne innbyggere.

Israelske innbyggere, verken jøder og arabere, gjør ikke opprør (selv om de er fri til å gjøre det.) Og studentene ved Edinburgh står ikke opp og demonstrerer for boikott av Libya, Bahrain, Saudi Arabia, Jemen og Iran. De foretrekker å rette falske beskyldninger mot ett av verdens frieste land, det eneste landet i Midtøsten som har tatt imot flyktninger fra Darfur. Det eneste landet i Midtøsten som gir tilflukt for homofile menn og kvinner, det eneste landet i Midtøsten som beskytter Baha’iene… Må jeg fortsette?

Ubalansen er merkbar, og det er ikke til ros for noen som stemte for denne boikotten. Jeg ber dere å ta til fornuften. Få informasjon fra den israelske ambassaden. Spør om å få noen talere til universitetet. Lytt til mer enn én side. Ikke gjør deg opp en mening før du har hørt begge partene. Du har en plikt overfor studentene dine, og det er å beskytte dem fra ensidige argumenter.

De er ikke på universitetet for å bli offer for propaganda. Og de er der i hvert fall ikke for å bli narret inn i antisemittisme ved å straffe ett land blant alle land i verden, – det som hender med den eneste jødiske stat i verden. Dersom der hadde vært en eneste jødisk stat i 1930-årene (noe det dessverre ikke var), tror du ikke at Adolf Hitler hadde boikottet den?

Deres generasjon har en plikt til å forsikre seg om at den uopphørlige rasismen som antisemittismen er, aldri slår rot blant dere. Men i dag er det klare tegn på at den har gjort det, og at det blir mer av det. Dere har nå en mulighet til å avverge en veldig stor ondskap, rett og slett ved å bruke sunn fornuft og evnen til fair play. Vær så snill å fortelle meg at dere forstår dette. Jeg har gitt dere noen av bevisene. Det er opp til dere å finne ut mer.

Vennlig hilsen

Denis MacEoin

 United with Israel
Jewish Library: Nürnberglovene

Dette innlegget ble publisert i Antisemittisme, Israel, Midtøsten og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.