Historieløshet

Mediene er fulle av informasjon om rettsaken mot terroristen Breivik, og i den forbindelse innhenter man eksperter på nær sagt alle områder. Vi har jus-eksperter, vi har psykologer og psykiatere, historikere og personer som vet mye om islam, religion og samfunnsvitenskap. I tillegg henter man inn en del synsere, mennesker som i større eller mindre grad har gjort seg bemerket ved skriverier og lignende. (Bilde: faksimile fra Bergens Tidende i dag.)

EKSPERTENE STØTTER MEDIENE
De aller fleste som hentes inn i mediene har naturlig nok et syn på samfunnet som ligger tett opp til det mediene selv har. I den grad man intervjuer mennesker med avvikende syn, rekrutteres disse ofte fra miljøer som av forskjellige grunner er lette å latterliggjøre, enten på grunn av manglende evne til å argumentere logisk, eller av andre, iøynefallende grunner. Vi vet av undersøkelser at mediene generelt sett ligger klart til venstre i forhold til gjennomsnittet av Norges befolkning. Dette fører naturlig nok til at andre krefter med sine avvikende politiske syn, som kanskje har mye å bidra med, ikke kommer til i debatten, og derfor får vi ikke belyst sider ved det Breivik har gjort, som kunne være nyttig. Dette er trist. Vi kunne som eksempel nevne nettopp folkene bak nettstedet document.no, som ofte nevnes i sammenheng med ABB. Disse menneskene er ikke ekstreme på noe vis, men man unnser seg likevel ikke for å kalle dem for ekstreme. Og det uten å nevne konkrete eksempler på dette.

«SØKER TERROR-EKSPERT »
«PS: Må ha erfaring»

Men enda tristere er medienes tilsynelatende bevisstløse omgang med de krefter de benytter seg av. For når man i en rettssak som handler om terrorisme, altså at noen bruker vold mot en uskyldig tredjepart for å nå sine politiske mål, henter inn eks-terroristen Lars Gule som «ekspert» – da er det bare patetisk. Mediene er vanligvis så flinke å informere om alt mulig, hvorfor kan de ikke informere lyttere og lesere om hvorfor han er «ekspert» på terrorisme? Lars Gule er nemlig dømt og har sittet i fengsel for forsøk på terrorisme til fordel for DFLP, en Palestina-arabisk terroristorganisasjon. Han har meg bekjent aldri tatt avstand fra sin uhyrlige gjerning, men tvert imot bortforklart den med sedvanlig retorikk, idet han sier det ikke var intensjonen å delta i terrorisme, men at hans engasjement var «antiimperialistisk».

Hva sier Breivik om sine ugjerninger da? Han har jo også noen vidløftige forklaringer. Han er definitivt heller ikke terrorist – i sine egne øyne. Men hele Norge er enige i at dette er galskap. Så hva er forskjellen på de to? Gule mislykkedes med sitt prosjekt å bidra til terrorisme mot sivile jøder i 1977, Breivik lykkedes med sitt prosjekt å ramme sivile nordmenn i 2011. Begge to kan sies å være eks-terrorister; begge ville nå sine politiske mål ved bruk av vold. Den ene sitter fengslet og vil aldri få utøve terrorisme igjen, – men den andre, – hva vet vi egentlig om Gules eventuelle terrorplaner – med tanke på det ansvaret man tillegger ABBs «meningsfeller»?

Likevel er Lars Gule i dag i mediene et anerkjent navn i samfunnsdebatten og kalles «islam-kjenner,» «midtøsten-kjenner,» «forfatter» og «samfunnsdebattant.» Han unnser seg ikke for å stemple sine meningsmotstandere med minst like stor unøyaktighet som Breivik, og forbeholder seg retten til å bruke et nokså sleivete språk når han mener han har et poeng. Han har i likhet med Breivik debattert mye i mediene, også på det konservative nettstedet document.no, som han nå tydeligvis har lagt for hat. Den andre terroristen, som lykkedes i sin ugjerning, sitter i retten og vil aldri få friheten igjen.

RELEVANT SAMMENLIGNING?
Er det så relevant å sammenligne Gule med ABB? Selvfølgelig ikke, når det gjelder ugjerningens omfang. Og tross alt mislykkedes Gule i sitt forsett å smugle sprengstoff, mens ABB har ødelagt livene til tusenvis av mennesker, og forvoldt stor materiell skade. Men det er likevel snakk om grader innen samme bransje: terrorismen. Et poeng til er at Gule i sine debatter bruker ordet «ytringsansvar» altså at man mener at meningsfeller av en ugjerningsmann har medansvar for eventuelle ugjerninger. Dette prinsippet brukes over grensen for det latterlige i debatten rundt ABB.

Skulle man følge logikken til Gule, er han selv medansvarlig for utallige terroristangrep i Midtøsten. Alle de mer enn 12.000 rakettene fra Gaza mot sivile israelere er han etter hans egen logikk medskyldig i, og det i en uendelig mye større grad enn dem man lanserer som påstått medskyldige, eller at de har «et ansvar» for det ABB gjorde. Man kunne til og med hevde at Gule var medansvarlig, selv om man ikke var enig i definisjonen av «ytringsansvar» som nevnt over. Hvorfor? Fordi Gule ikke bare har ytret seg til fordel for terrorisme, men også handlet og dermed faktisk vært delaktig i terrorisme. Også selv om han aldri ble dømt etter noen terrorismeparagraf.

JUS VS. VIRKELIGHETSOPPFATNING
«Alle» er enige om at ABB er gal. Ingen normale mennesker kan gjøre en handling som det han gjorde, uansett politisk syn. Man bruker simpelthen ikke tredjepart som gissel, spesielt ikke barn, om man er normalt utrustet med empati og lignende. Likeledes er «alle» enige om at for eksempel Arfan Bhatti er terrorist. Definisjonen er enkelt nok som over: man bruker vold mot en uskyldig tredjepart for å nå sine politiske mål. Likevel går Bhatti rundt i Norges land og sprer sine ideologiske synspunkter i øst og vest uten at noen hindrer ham, som fri mann. Han ble aldri dømt for terror. ABB på sin side har blitt diagnostisert av eksperter, med derpå følgende sykmelding – og så en friskmelding. Vi vet at det skal mye til for å bli dømt i slike alvorlige saker. Slik må det være. Men mye er likevel opplagt for «vanlige folk,» som for eksempel at de to diagnosene ikke kan være riktige begge to. Mannen er jo gal, sett med legfolks øyne.

Kunne det tenkes at Lars Gule har et politisk syn som er noe mer spiselig for mediene (som altså er mer venstrevridd enn folk flest) – slik at det er naturlig for dem å bruke ham som «ekspert»? Hva blir det neste? At Arfan Bhatti får uttale seg om antisemittisme? I egenskap av å være «ekspert» selvfølgelig.

Lars Gule
– Engasjerte seg i DFLP, en palestinsk terrorgruppe
– Fikk våpenopplæring, instruksjon i sammentstilling av tidsinnstilte bomber
– Ble bedt av DFLP om å gjennomføre en bombeaksjon i Israel i begynnelsen av juni 1977
– Fikk flybillett og fikk penger av DFPL
– Ble tatt på flylassen i Beirut med 750g sprengstoff skjult blant bøker
– Fenghetter også i ryggsekken
– Ble avhørt av den libanesiske etterretningstjenesten
– Satt et halvt år og en bot for «ulovlig besittelse av våpen»
– Ble avhørt også av norsk politi i november 1977, påtaleunnlatelse, selv om han gjentok sin forklaring om å ha begynt planlegging av en bombeaksjon i Israel
– Har avvist intensjonen om å delta i terrorisme, beskriver sitt engasjement som «antiimperialistisk»
(Wikipedia)

– Deltar i samfunnsdebatten under beskrivelser som «forfatter», «samfunnsdebattant», lansert ordet «ytringsansvar.» Under foregivende av å ville imøtegå ekstremisme.

– Islam-kjenner
Lars Gule advarer mot myter, forvrengninger og ikke minst konspirasjonsteorier sprer seg, og lever sitt eget liv, på nettet

– Avhumaniserende retorikk kan inspirere til groteske voldshandlinger, påpeker Gule

Midtøsten-kjenneren Lars Gule

Dette innlegget ble publisert i Samfunn / politikk, Terrorisme og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.