Stakkars Iran

Jeg slutter ikke å forundre meg over hvordan noen mennesker tenker. Klassekampen skriver om Iran, som blir presset av USA og de store EU-maktene etter at IAEA står maktesløs når regimet nå har valgt å bryte seglene og gjenoppta sin uranproduksjon, noe som utvilsomt vil føre til at landet blir en atommakt om de ikke stanses.

Men dette er tilsynelatende ikke noe problem for kommunistene. For øverste religiøse leder i Iran har sagt at formålet er fredelig.

Iran har besluttet å gjenoppta forskningen med anriking av uran, som regimet selv hevder skal brukes til fredelige formål. Påstanden styrkes av at Irans åndelige leder, ayatollah Ali Khamenei, har avgitt en fatwa som forbyr all utvikling, lagring og bruk av atomvåpen.

. . . → Les mer: Stakkars Iran

Hvis demokratiet velger en terrorist

Caroline Glick skriver en tankevekkende artikkel i Jerusalem Post, der hun som så mange andre i disse dager prøver å forestille seg fremtiden for Israel uten Sharon. Hun er innom mange aktuelle problemstillinger, blant annet Israels påståtte planer om å bombe Irans atomvåpenfabrikker, – en handling som i så fall blir ett av de mest sensitive og krevende diplomatiske spørsmål noensinne, da israelske fly vil være avhengig av mellomlanding i Irak for etterfylling av drivstoff, og eventuelt også tyrkiske baser vil bli nødvendig å bruke. Dette vil kreve ryggdekning fra USA’s og Natos side.

Glick kritiserer den israelske forsvarsminister Mofaz’s uttalelser om “Israels betingelser for å starte en dialog med Hamas” som omtåket, irrasjonelt og at de bærer preg av dårlige rådgivere, da Hamas er en terror-organisasjon på . . . → Les mer: Hvis demokratiet velger en terrorist

Terroråret 2005

Alt i livet er relativt. Pressen har for lengst innført en mer eller mindre konsekvent, men ikke desto mindre meningsløs måte å “dekke” begivenhetene i Midtøsten på. Nemlig å adoptere ord- og symbolbruk fra arabisk side, og ved ordspill i arabernes favør og underdekning av de terroristaksjoner som skjer, når arabisk side er gjerningsmenn, samt en uhyrlig overdekning og svært rask respons når Israel på sin side foretar seg noe. Man siterer gjerne “palestinere” som har det vondt, men har ikke helt det samme varme hjertet for israelske borgere når de lider. Hvorfor denne begredelige uretten? Godt nyttår!

Israel ble i “våpenhvile”-året 2005 utsatt for 2.990 – to tusen ni hundre og nitti angrep fra “palestinere”! Ja, du leste riktig!

VG meldte 1. januar at “Hamas avslutter våpenhvile . . . → Les mer: Terroråret 2005