Holocaustdagen

27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. Nazistenes ideologi – herunder hatet mot jødene – tok livet av millioner av uskyldige mennesker. Yad Vashems webside har i disse dager åpnet enorme databaser og gjort dem søkbare for folk, i et samarbeid med Google. Navnelister, faktaopplysninger, 130.000 bilder av til dels svært god kvalitet, – mer enn god nok for fullstendig en gang for alle å stoppe munnen på Holocaustrevisjonistene med all verdens margin.

Yad Vashems holocaustarkiv ble grunnlagt i 1953 og regnes som verdens viktigste samling av dokumentasjon omkring jødeforfølgelsene. Arkivledelsen håper at samarbeidet med Google skal føre til at flere unge blir interesserte i samlingen. (Aftenposten)

En annen ideologi er i dag interessert i å utrydde jødene. Nazisme er ikke noe stort problem lenger, i alle fall ikke i Norge. Islam derimot, får i stor grad herje uhindret. I landet som ynder å kalle seg fredsnasjon, i det rikeste landet i verden, i det landet man tenker at det er typisk norsk å være god, midt her iblant oss, kan man ta frem automatvåpen og skyte mot jøders gudshus og planlegge terror, – og så gå på gaten som fri mann kort tid etterpå, fordi lovgivingen er for svak.

Mens akademia, kulturelite og makteliten smiler overbærende og fremhever som på automatikk: «Dette dreier seg om marginalisert ungdom, dette er mennesker som hadde en vond barndom,» – og selvfølgelig den forslitte «islam er en fredens religion», eller «bare et fåtall er radikale islamister» – og stenger ute det de ser ved å gjenta dette mantraet, så er det noen som ser, noen som kjenner igjen de samme kreftene som samlet sammen jøder fra alle kroker i Europa, nazistene og deres lydige håndtlangere, herunder norske politimenn og lensmenn, stuet dem i båter, i biler og på jernbanevogner som kveg, og sendte dem rett i tilintetgjørelsen.

Les mer på antisemittisme.no

Skrevet i Antisemittisme, Islam, Muslimsk undertrykkelse, Samfunn / politikk | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Ytringsfriheten snart et minne

Så mye er ytringsfriheten verdt – i virkeligheten. Når man ikke liker noe, eller blir redd for at ytringene kan støte dem som har den virkelige makten i samfunnet, blir det stille om toleranse og frihet. Da er det realpolitikk som gjelder. Spørsmålet er om det ikke er kryping for islam som er årsaken til at den amerikanske pastoren Terry Jones nå blir nektet innreise til Storbritannia. Har Storbritannia blitt et lydrike for det islamske storriket allerede? En dhimmistat?

Terry Jones har oppsiktsvekkende meninger. Om jeg eller du er enig eller ikke spiller ingen rolle. Hadde alle vært enige hadde vi ikke trengt noe vern om ytringsfriheten. Men det er et paradoks at pastoren blir nektet innreise, mens de vestlige land svømmer over av terrorister, kjente og ukjente. Hizb ut-Tahrir er en av mange rasistiske og voldsforherligende muslimske organisasjoner som har lovlig tilhold i samme land.

Så det må være greit å kunne slå fast at ytringsfriheten er relativ og svært dynamisk, for å bruke fine ord. Egentlig snakker vi ikke om noen frihet, vi snakker om en klam hånd som holder nede det som ikke passer. Snart er det ingen frihet lenger, bortsett fra det islam og dets medløpere sanksjonerer.

En talsmann for det britiske innenriksministeriet sier «regjeringen motsetter seg ekstremisme i alle former. Det er grunnen til at vi har ekskludert pastor Terry Jones fra Storbritannia», ifølge Sky News.

Uakseptabel oppførsel
Britiske myndigheter mener at en rekke av Jones’ kommentarer er «bevis for hans uakseptable oppførsel».

– Å få komme til Storbritannia er et privilegium, ikke en rettighet, og vi er ikke villige til å tilltate innreise for dem hvis nærvær ikke leder til fellesskapets beste, sier talsmannen.

Til Sky News sier Jones at han er skuffet over avgjørelsen, og at de vil arbeide for å få den omgjort.

Protest mot moske-bygging
Pastor Jones hadde tatt imot en invitasjon om å tale til en gruppe som kaller seg «England Is Ours» i februar.

Jones skulle delta på en demonstrasjon mot islams utbredelse i forbindelse med byggingen av moskeer i Storbritannia.

VG: Amerikansk pastor nektes innreise i Storbritannia
VL: Anti-islamsk pastor varsler kamp
VL: Trekker Terry Jones-invitasjon
willy.no: Ytringsfrihet, men mot betaling? 
[ad#Google Adsense-468px]

Skrevet i Islam, Samfunn / politikk | Merket med , | 1 kommentar

Svenske tilstander i Mjøndalen

Det skal ikke så mange muslimer til før det er fullt Texas. Eller svenske tilstander om du vil. Nærmere bestemt «syv-åtte prosent».

I Mjøndalen, Norge(!) er det nå baluba fordi en rektor som hadde sett seg lei på muslimske foreldres utmelding av samfunnet, og sendte dem brev der han i høflige, svært høflige vendinger, henstiller til dem å bidra litt mer til fellesskapet, – som norske foreldre gjør.

«Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole, bidra til å betale for turer og leirskole på lik linje med de andre elevene», skriver rektoren.

At moren til en av guttene, en muslimsk sådan kan vi formode, reagerte og følte seg «diskriminert» er så. Men at rektorens overordnede ikke kan være såpass rederlig at han forteller henne at rektor har rett, og at det skulle da bare mangle, men tvert om «viser forståelse» for denne morens sutring – det er et sykdomstegn. Det er jo det hele Norge, hele Europa, hele verden sliter med, – nemlig at muslimene ikke bidrar til fellesskapet når det gjelder å yte, slik vi er vant til at det skal være. Folkemøter, opplysningsmøter, foreldremøter, – og som her, skoleaktiviteter, – hvor er de muslimske foreldrene når dette foregår?

På et møte i Groruddalen i oktober 2010, i det området i Norge med tettest innvandrerbefolkning, ikke minst på skolene, var omtrent ti prosent av de fremmøtte innvandrere. Selv SV’s inkluderingsminister Audun Lysbakken måtte vedgå at dette var – om ikke et problem, så i det minste en utfordring. Sitat: “Det var vanskelig for meg å se siden jeg hadde så skarpe lys mot meg. Men om det stemmer, illustrerer dette godt hvilke utfordringer vi står overfor i bydelen.”

Jaha. Nå spørs det om ikke også bittelille Mjøndalen har en utfordring. Men skal også kommunalsjef Siri Sørensen gjøre som byrådet i Oslo gjorde etter at man hadde gått igjennom en rekke problemer relatert til innvandrerne (se artikkelen som det er lenket til over), si: – vi fortsetter som før? – Ingen forandring, takk? Helt ødelagt av den virkelighetsfjerne antirasismetankegangen og godhetsindustritankegangen og toleranseånden – kort sagt de holdningene som lar alt skure og gå, og aldri setter krav til innvandrerne, alt i kjent venstresidestil. Hele Europa skjener til venstre, og går under på det, om de ikke retter opp kursen.

Selv ikke krav om at de skal følge landets lover får man stille, viser det seg når dette får utvikle seg og innvandrerne skaper seg gettoer, som de har gjort i Sverige og Danmark, og som de vil gjøre også i Norge hvis man som i Mjøndalen setter fokuset for «forståelsen» hos innvandreren som ikke vil integreres, og ikke hos læreren som ønsker å bidra til integrering.

Dette er å forstå innvandrerne i hjel. Ingen, verken etnisk norske eller innvandrerne selv er tjent med den slags forståelse, såpass bør en kommunalsjef forstå. Det som tjener de muslimske innvandrerne best, er at norske myndigheter og autoritetspersoner forteller dem hvordan vi gjør det i Norge. For slik de gjør det i muslimske land i Midtøsten fungerer ikke. Ikke selv om vi «forstår» dem og «har respekt» for dem.

Aftenposten: Truer med å anmelde rektor etter muslimbrev
Vårt Land, VG

[ad#Google Adsense-468px]

Skrevet i Innvandring, Samfunn / politikk | Merket med , , | 7 kommentarer

Wiki-what?

Wikipedia er en nyttig oppfinnelse, og det er selvsagt fint at så mange har gått sammen om å skape dette digitale oppslagsverket. Men kvaliteten er så som så, særlig i den norske versjonen sies det, og man skal nå i gang med å få sving på en skikkelig oppgradering. Nok om det. (Aftenposten

Jeg bruker wikipedia en del, særlig når det er noe jeg ikke kan så mye om (uff, der røpet jeg meg, men hva gjør man ikke i sannhetens tjeneste) – ikke alltid fordi jeg vil sitere Wikipedia, men for å gi meg selv en liten oppdatering på hva man egentlig snakker om. 

Vel, så søkte jeg på Zvi Mazel, den tidligere israelske ambassadøren til Sverige som for en del år siden ble berømt da han reagerte på det anti-israelske «kunstverket» «Snow White and the Madness of Truth» med bilde av en kvinnelig selvmordsbomber, og ødela makkverket. 

(Bildetekst:) Swedish artists Gunilla Skoeld Feiler, left, and Israeli born Dror Feiler stand behind their restored art installation, «Snow White and the Madness of Truth», at the courtyard of the Museum of National Antiquities in Stockholm, Sweden Saturday Jan. 17 2004. Israel’s ambassador to Stockholm, Zvi Mazel, was ousted from the museum last night after he destroyed this artwork, featuring a pool filled with red water, designed to look like blood and a sailboat with the name Snow White floating on the water with a photo of a smiling Islamic Jihad bomber Hanadi Jaradat. Jaradat blew herself up together with 21 Israeli bystanders in Haifa, Israel in October 2003. (AP photo/Pressens Bild/Bertil ERicson)

Wikipedia skal liksom stå for fakta, – her blir vi presentert for en meningsytring med politisk slagside, det burde ikke være vanskelig å se enten man er enig eller uenig med Mazel. Det er litt kjipt å få presentert uttrykk som «strange ideas about Sweden» i en leksikonartikkel, – Sverige er på mange måter merkelig, det er ikke noe merkelig at en israelsk ambassadør påpeker dette. Det merkelige er at svenskene selv gidder å ha slike tilstander.

In 2009 Zvi Mazel appeared and made statements about the press in Sweden.[10][11] He said that Aftonbladet sells 1.5 million copies daily (real number 378 000[12]), that there is no freedom of press in Sweden (Sweden shared the top position with four other countries in the 2009 Worldwide Press Freedom Index)[13], that about 80% of the newspapers are connected to the Social Democrat movement[14] probably referring to Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet, Aftonbladet and Expressen[15] (none of which is connected to the social democrats).[15] Helle Klein has speculated that Zvi Mazel’s strange ideas about Sweden may be from people like Helge Fossmo[16] and other Christian extremists.[17][18]
 

Vel, å si at Aftonbladet selger i halvannen million når de selger 378.000 kan høres drøyt ut, men sjekker man Wikipedia (om dette stemmer da..?) så hadde de (i 2006) «1,425,000 daily readers» – og da går det opp lys nok til å skjønne uttalelsen. Ikke det at dette spiller noen rolle, men det sier med all ønsket tydelighet noe om mulighetene for å legge inn informasjon som er om ikke kanskje feil (joda, det skjer også) – så i alle fall misvisende opplysninger. Er denne feilen så graverende at det trengtes i et oppslagsverk om Mazel, eller ble det lagt inn bare for at han skulle fremstå som en litt uvitende kløne? I så fall et politisk utspill. Ikke bra for et oppslagsverk. 

[ad#Google Adsense-468px]

Mazel var en hedersmann sett med mine øyne, gitt svenske politikere, akademikere og intellektuelles enorme uvilje til å ta et oppgjør med de destruktive krefter som strømmer innover landet i form av innvandrere, i fremste rekke muslimer fra Midtøsten. Vi vet at jødene i for eksempel Malmø flykter. De føler seg ikke trygge lenger. Det er ingen vilje i de styrende organer til å tilby denne minoriteten en trygg tilværelse. Degging for landets nye, enda mere olika minoritet er mye viktigere, og tilstandene blir deretter. Svenske tilstander. Følg med, her kommer garantert til å komme mer stoff om Sverige! 

He has also been quoted as saying that Swedish foreign minister Anna Lindh’s criticism of Israel’s alleged human rights violations could not be tolerated.[2] Mazel have also called former foreign minister Sten Andersson and Sweden’s UN ambassador Pierre Schori «professional anti-Israelis.»[5]

Wikipedia: Zvi Mazel (eng. versjon)

Så – forsiktig med bruk av Wikipedia! Sjekk med andre kilder også.

Skrevet i Antisemittisme, Israel, Midtøsten, Samfunn / politikk | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Israel testet Stuxnet i Dimona

Mer og mer tyder på at Israel sto bak Stuxnet, viruset som satte Irans uransentrifuger ut av spill og forsinket landets atomvåpenprogram med år. Verden skal i så fall være Israel evig takknemlig for denne ublodige krigføringen.

Senter mot antisemittisme har flere artikler om emnet.

IsraelNationalNews.com
Jerusalem Post
Haaretz
New York Times

[ad#Google Adsense-468px]

Skrevet i Israel, Midtøsten, Terrorisme | Merket med | Legg igjen en kommentar

Kjemp for alt hva du har kjært

 

Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Christian Richardt 1867

Skrevet i Innvandring, Islam, Samfunn / politikk | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Enjoy your childhood

Enjoy your childhood IV by el1as

 

© eli1as – devianart.com

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Som å rive Hitlers hjem

Mens media i Norge nærmest selvsagt, som på automatikk, fordømmer at jøder bygger boliger i Øst-Jerusalem, byen som har vært jødenes hovedstad i tusener av år, og som Jordanske arabere okkuperte i 1948 mens de jaget ut de jødene de ikke drepte, – mens arabere som bor i Israel kan bygge og bo i full frihet, – føles det for andre som en befrielse å rive ned hotellet som fungerte som bolig for stormufti i Jerusalem Hajj Amin al-Husseini.

Al-Husseini var kjent som en stor beundrer av Hitler, med samme felles mål: å få utryddet jødene. Eks-politiker og eks-statsminister Thorbjørn Jaglands helteskikkelse Yassir Arafat var stolt av sin onkel, Hitlers partner. Al-Husseini sto for opprettelsen av en spesiell muslimsk avdeling i samarbeid med nazistene, som sto for utryddelsen av 90% av Jugoslavias jøder.

Norske medier gjør seg til mikrofonstativ for araberne som mener Israel ikke har rett til å bygge på tomten. Hva med et skjøte? Det fungerer slik i alle andre land at når du har kjøpt en tomt og fått byggetillatelse, er det bare å sette i gang. Men ikke for jøder som ønsker å bygge på land de har kjøpt.

Ynet: ‘Chance for peace ruined together with hotel’
VG: Israel rydder plass til bosettere i Øst-Jerusalem

Soldater fra «Hanschar»-divisjonen leser antisemittisk propaganda

[ad#Google Adsense-468px]

Skrevet i Antisemittisme, Israel | Merket med , , , | 4 kommentarer

Innvandrerne tause når det gjelder

Mrutyuanjai Mishra er selv inder og innvandrer i Danmark:

Indvandrere fra Pakistan udgør en af de største grupper i både Danmark, Sverige og Norge. De har hidtil forholdt sig tavse i denne sag. Danske politikere med pakistansk baggrund udtaler sig heller ikke ofte om de grove menneskerettighedskrænkelser, som begås mod den kristne minoritet i Pakistan. De vil hellere klage over tonen i udlændingedebatten.

Kvinder og kristne betaler en høj pris for Blasfemiparagraffen i Pakistan

[ad#Google Adsense-468px]

Skrevet i Innvandring, Islam, Midtøsten, Muslimsk undertrykkelse | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Afternoon in Marienlyst

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Iran – krig eller ikke?

Man behøver ikke Wikileaks for å oppdage at Israel forbereder seg på storkrig. Ikke bare Israel, men også USA. Det har de gjort en stund. Skulle bare mangle. De fleste land som hadde blitt truet på livet ville nok gjort det. Her i landet hadde nok sikkert fru Halvorsen og herr Lysbakken greid å forhindre det, men sånn ellers, blant normale folk, hadde man tatt konsekvensen av trusselen. Man lar seg ikke utslette uten å prøve å stoppe det.

Følger vi med litt andre steder, vet vi om troppeforflytningene, prøveoppskytningene, gravene de graver for fiendtlige soldater, vi vet at amerikanske hangarskip med bemanning som i en norsk småby, med tilhørende støtteskip, har blitt flyttet fra utenfor Afghanistan til Persiabukta, vi vet om Stuxnet, dataviruset som har slått ut og forsinket iransk atombombeproduksjon, de sviktende FN-sanksjonene, de muslimske statene og deres støttespillere som rotter seg sammen og øker sin handel og bedrer sine diplomatiske forbindelser med hverandre. Det meste av dette får vi ikke gjennom kanaler som nettopp Aftenposten. Har det slått oss hvorfor?

Antisemittisme.no
Flere artikler om Iran på willy.no

VG om angrepet på Gazastripen
Norge idag om opprustningen på israelsk side
VG skriver litt om det som pågår!
Vårt Land

Skrevet i Islam, Israel, Midtøsten | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Moralsk uanstendig av Aftenposten og VG

Kopterne i Egypt har vært forfulgt og trakassert i åresvis av den muslimske majoriteten i landet, men norske medier har stort sett tiet stille. Det er ikke interessant å bringe slikt nyhetsstoff. Det er de «smale» mediene som rapporterer om dette, – kristne nettverk, blogger, ideelle organisasjoner og lignende. Man kan spekulere i hva årsaken egentlig er, – er det det faktum at slike nyheter passer dårlig inn i mainstream medias bilde om at muslimer ikke er farlige, eller at mangfold og kulturblanding er en ressurs? Eller er det rett og slett frykt for å rapportere om hva religiøse eller etniske minoriterer må lide under islams voldsomme trykk, fordi man tror at dersom man stryker katten med hårene, så vil ikke katten klore? 

Dette blir spekulasjoner. Men faktum er at kopterne utgjør ca 10% av en befolkning på ca 79 millioner i Egypt. De er innfødte egyptere, men det at islam er så dominerende, gjør kopterne til en svært utsatt gruppe. Det har i årevis vært rapportert om koptere som mister jobben sin fordi de er kristne, om koptiske jenter som har blitt bortført og voldtatt, eller trakassert på annen måte. Vi vet fra hele verden at islam er det samme som blod. Hvor du har islam, har du også død, lemlestelse, voldtekter, hat, selvmordsaksjoner, alt sammen grufulle demonstrasjoner av ondskap satt i system, det kalles religion. Men islam er i særklasse på grunn av sitt politiske budskap og sin rasistiske og totalitære budskap. 

Så skjer det en grufull hendelse som er så stor og bringer så mye lidelse at norske medier ser seg nødt til å rapportere om det. En bombe eksploderer utenfor en koptisk kirke i Alexandria, og mediene rapporterer om 21 drepte. 

Men hva er overskriften? På to nettsteder, «respekterte» norske medier, synes følgende overskrift er passende for å beskrive hva som hendte: Kristne til angrep på moské etter blodbad (min uthevning). 

Kristne til angrep? Leser man litt om hendelsen på nettet, så har noen av de kristne samlet seg for å demonstrere mot muslimenes vold. Er det for mye å demonstrere, for eksempel mot myndighetenes unnfallenhet og forskjellsbehandling, og for å vise sin frykt og harme etter at de har mistet 21 av sine? Er det en provokativ handling? Tydeligvis, fordi det ble steinkasting. Hvis nå de rapportene stemmer. Men om det så skal ha vært steinkasting, hvem begynte? Det kan like gjerne ha vært muslimer som kristne, og muslimene er vel strengt tatt mest troendes til å kaste stein, eller er jeg helt på jordet når jeg påstår det? Jeg mener, jeg leser jo nyheter… 

Dette er faktisk et overgrep av Aftenposten og VG. Det er å snu de faktiske forhold 180 grader rundt. De kristne fremstilles som forbrytere i denne overskriften, mens virkeligheten faktisk er helt motsatt. 

Aftenposten
VG, VG

Les også
Muslimsk vold og diskriminering mot kristne i Egypt 

Aftenposten nett 01. januar 2011VG nett 01. jan 2011
VG nett 01. jan 2011

 Oppdatering: Kl 14:40 ser forsiden slik ut. VG har vel innsett det syke i å skrive om eventuell steinkasting og presentere det som nyheten, mens den virkelige nyheten er at 21 koptere ble drept av hatefulle muslimer.

 

[ad#Google Adsense-468px]

Skrevet i Innvandring, Islam, Midtøsten, Muslimsk undertrykkelse | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Gjøa

Her kan du lese om
Roald Amundsen og «Gjøa»
«Gjøas» historie (eid av familien vår):
– Bygget i Rosendal i Hardanger
– Hans Christian Johannessen, ishavsskipper, tidligere eier av «Gjøa»
– Edvard Holm Johannessen, min tippoldefar, ishavsskipper, oppdageren av «Ensomhetens ø»
– Johan Adrian Johannessen, min tipp-tipp oldefar, ishavsskipper


 

 

ROALD AMUNDSEN OG «GJØA»


«Vi bryr ikke Forsynet med den slags bagateller!»
Amundsens standarduttrykk når han fikk problemer.

OPPVEKST OG UTDANNELSE
Roald Gravning Amundsen
ble født i Borge nær Sarpsborg 16. juli 1872. Allerede som gutt ville han bli polarforsker, og ønsket ble enda sterkere etter Fritjof Nansens vellykte ferd over Grønland i 1888/89. Etter Artium startet han på medisinstudier etter ønske av foreldrene, men avsluttet dette senere, da begge foreldrene døde. Han dro på selfangst i 1894 slik Nansen hadde gjort.

Amundsen visste at lederen av et ekspedisjonsfartøy også må kunne ha kommando over skipet. Derfor tok han navigatøreksamen i 1895, fulgt av studier i jordmagnetisme. I årene 1897 til 1899 var han 2. styrmann på «Belgica» under ferden til Antarktis. På denne turen frøs de fast i isen, og ble liggende fast i 13 måneder. I denne skuten var han sammen med legen Frederick Albert Cook. Han ble Amundsens læremester ombord. Cook ble i 1909 forøvrig dømt som svindler når han hevdet å ha vært på Nordpolen som førstemann.
Amundsens magnetiske registreringsinstrumenter ble senere brukt på den magnetiske stasjonen på Dombås i 1916.

Han var derfor vel forberedt da han gikk i gang med sin første store plan, erobringen av Nordvestpassasjen – sjøveien fra Atlanterhavet til Stillehavet nord for Amerika – hvor han kunne kombinere en ekspedisjonsbedrift med vitenskapelige magnetiske observasjoner.

NORDVESTPASSASJEN
Denne passasjen hadde vært forsøkt gjennomseilt tidligere mange ganger, fra 1576 og fremover flere ganger av engelskmannen Martin Frobisher, siden av John Davis, Henry Hudson og Jens Munk på 1500- og 1600-tallet. I 1840-årene forsøkte John Franklin seg med skipene «Erebus» og «Terror» med 129 mann. I dette arbeidet, og ikke minst under ettersøkningen etter dem som mislykkedes, ble store områder kartlagt og utforsket, men ingen greide å seile igjennom passasjen.

 

 

GJØA
Nordvestpassasjen var i store trekk kjent etter alle ekspedisjonene som var sendt ut for å finne mulige overlevende fra tidligere ferder, men intet fartøy hadde hittil seilt gjennom hele passasjen. Det var viktig å finne et hensiktsmessig fartøy. «GJØA», en jakt bygget i Rosendal i 1872, ble innkjøpt i 1901. Fartøyet var lite, men sterkbygd, og hadde vært brukt til selfangst i mange år Amundsen fikk installert en 13 HK «Dan» glødemotor, en av de første av sitt slag i et norsk fartøy.

«GJØA» hadde følgende tekniske data:

  • Lengde: 70 fot.
  • Bredde: 20 fot.
  • Dyptgående: 10 fot.
  • Tonnasje: 47 netto registertonn.
  • Riggtype: Gaffelstorseil, gaffeltoppseil, fokk, forre stagseil, klyver, flying jib.
  • Totalt seilareal: 284 kvm.

Amundsen forsterket båten både utvendig og innvendig. Båten hadde to prammer, en dorry og flere seilduksbåter. Forut og akter var der salonger. Til sammen var det plass til 8 mann.

 

Forberedelsene til ekspedisjonen ble kostbare. Selv om Amundsen brukte hele sin formue, var ekspedisjonen likevel så forgjeldet at de måtte lure seg ut med «GJØA» natten mellom 16. og 17. juni 1903 for at ikke kreditorene skulle stoppe dem.

 

Amundsen, som nå var 31 år, hadde følgende mannskap:

  • Premierløytnant Godfred Hansen (dansk), nestkommanderende.
  • Anton Lund, førstestyrmann.
  • Peder Ristvedt, matros/førstemaskinist.
  • Helmer Hansen, annenstyrmann.
  • Gustav Juel Wiik, annenmaskinist.
  • Adolf Lindstrøm, kokk.

GJØA-EKSPEDISJONEN
Proviant og utstyr var tilstrekkelig for fem år i isen. På Grønland tok de ombord et depot på 105 kasser. Deretter seilte «GJØA» inn i Lancaster Sound og droppet anker ved Beechey Island, hvor Franklin-ekspedisjonen hadde overvintret. De fortsatte sørover gjennom Peel Sound og passerte den magnetiske nordpol 9. august. Da var skipets kompass helt ubrukelig.


Gjøas ferd gjennom Nordvestpassasjen

Det oppsto flere dramatiske episoder: Ved en anledning unngikk de totalhavari ved å kaste alt dekkutstyr overbord og seile «GJØA» over noen grunner. En annen gang oppsto det brann i maskinrommet, men denne ble brakt raskt under kontroll. Gustav Juel Wiik (forøvrig bror til grunnleggeren av O.B. Wiik Presenningutleie og bror til Judith Aslaksen) døde under ekspedisjonen og er gravlagt der oppe i isødet. (Takk til Gullik Bråthen for opplysninger.) Den 12. september 1903 ankom «GJØA» en godt beskyttet havn på sørsiden av King William Island. Den fikk det passende navn Gjøahavn (idag Gjoa Haven), og ble tilholdssted for ekspedisjonen i nesten to år.


Gjøahaven i 1903

GJOA HAVEN
Tiden ble brukt til geografiske og magnetiske oppmålinger og observasjoner. De ble blant annet godt kjent med eskimoene -inuittene som lever i dette området, den såkalte Netsilik-kulturen. Amundsen var interessert i deres levesett og kunnskaper om hvorledes man kan livnære seg og overleve i slike ugjestmilde områder. Ekspedisjonen forlot Gjøahavn 13. august 1905, og et par uker senere passerte «GJØA» den hittil ubeseilte del av Nordvestpassasjen. En tredje overvintring fant sted på King Point nær Herschel Island, før «GJØA» ankom Nome i Alaska 31. august 1906.

GJØAS VIDERE SKJEBNE
Fartøyet fortsatte til San Fransisco, der det ble satt på land og utstilt i Golden Gate Park. Vanskelige forhold og lange perioder med dårlig vedlikehold gikk hardt ut over «GJØA». Etter initiativ av en komite med skipsreder Tom Wilhelmsen og direktør Wilhelm Eitrem i spissen, ble «GJØA» ført tilbake til Oslo i 1972 og forært til Norsk Sjøfartsmuseum, hvor en omfattende restaurering ble gjennomført i 1999.


AMUNDSEN DØR
I 1911 var Roald Amundsen den første som nådde Sydpolen. Han omkom i 1928 under et forsøk på å redde den italienske general Umberto Nobile.

VILLE VÆRT STOR BRAGD OGSÅ I VÅRE DAGER
I tiden etter Amundsens gjennomseiling av Nordvestpassasjen var det frem til 1992 bare 53 vellykkede seilinger her, så dette er ingen enkel sak, selv i dag. Ingen av disse gjennomseilingene var norske. Men en av dem som seilte igjennom passasjen var norskfødt. (Henry Larsen med kutteren «St Roch» i 1940-44.) Tankskipet «Manhattan» på 150.000 tonn seilte i 1929 passasjen begge veier. Man har imidlertid til i dag ikke sett det lønnsomt å holde passasjen åpen for kommersiell trafikk.

Kilder: http://www.norsk-sjofartsmuseum.no/uteomraade/gjoea.html
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/kjelltr/

http://www.norsk.dk/cgi-bin/wbch3.exe?d=2258&p=2515

BYGGET I ROSENDAL

Til toppen

Knut Johannessen Nes, «Gjøa-knuten» bygget «Gjøa» i 1872 på sitt byggeri i Rosendal i Hardanger, og denne båten ble det altså som skulle gjøre Hardangerjakten til en verdenskjent båttype. Galeasen Loyal er søsterskipet, og seiler den dag i dag. Du kan faktisk bestille en tur med Loyal her.

Kilde: http://www.loyal.no/render.asp?chp=Historikk


HANS CHRISTIAN JOHANNESSEN
– solgte «Gjøa» til Roald Amundsen i 1901
(H.C. Johannessen er bror til Edvard Holm Johannessen, min tippoldefar.)

Til toppen


Hans Christian Johannessen
(bror til min tippoldefar)

Hans Christian Johannesen, født 9. juli 1846 på Sandøyra i Balsfjord, var sønn av den kjente skipper Johan Adrian Johannessen og hustru Kristiane, født Larsen. H. Johannessen begynte å reise på Ishavet i 16-årsalderen. Allerede 20 år gammel var han skipper ombord i jakten «Lydianna» som hans far overlot ham.

Johannessen var godt kjent i det østlige Ishav samt i Karahavet. I 1878 førte han D/S «Lena», som var bygget for regning av den russiske rikmann Sibiriakoff, og som seilte i følge med Nordenskiöld skip «Vega». Ved de nysibiriske øyer skiltes skipene, idet Johannessen med «Lena» gikk opp Lenafloden, og var således det første europeiske fartøyet som trafikkerte denne floden.

I 1880 kom Johannessen ombord i «Oskar Dickson» oppe i Karahavet. Såvel dette fartøyet som skonnerten «Nordland» frøs fast om høsten 1880 og ble skrudd ned av isen den følgende sommer. Mannskapene måtte da reise hjem over land. Johannessen oppholdt seg i Sibir ca. 3½ år, og gjorde flere turer omkring i landet med hesteskyss. Når hjemreisen medregnes, hadde Johannessen i alt kjørt og reist 16000 verst i Russland og Sibiria.

Etter at Johannessen var kommet tilbake, ble det bygget et dampskip «A. E. Nordenskiöld» for Sibiriakoff i Sverige. Dette førte Johannessen i Karahavet i de følgende år. På en av disse turene til Sibiria påtraff Johannesen ved Den kariske port en tysk damper, «Louise», som drev hjelpeløs omkring uten propell. Samtidig lå også en hollandsk ekspedisjon innefrosset i isen. Johannessen fikk berget mannskapene og tok «Louise» på slep til Hammerfest. Hollenderne hadde utlovet en belønning for redning eller underretning om ekspedisjonen, men belønningen så dog Johannessen intet til, hva nu enn grunnen kunne være.

I 1884 kjøpte Johannessen jakten «Gjøa» som han førte på Ishavet i 18 år, og gjorde gode fangster. I 1901 solgtes «Gjøa» til Roald Amundsen. Johannesen reiste så over til USA for å forsøke å skaffe kapital til en påtenkt arktisk ekspedisjon. Dette lyktes imidlertid ikke. Etter 1½ års opphold vendte Johannesen hjem igjen. Johannessen førte så i 7 år D/S «Victoria» på fangstturer til Ishavet inntil 1912 da fartøyet ble solgt.

Fra 1913-1916 var Johannessen islos med det sibiriske kompanis ekspedisjon til Jenissei. Johannessen fikk slag i 1917 og ble siden den tid sengeliggende til sin død i 1920. I arktiske spørsmål var Johannessen en meget benyttet mann, og ble for opptegnelser fra seilaser i arktiske farvann påskjønnet av utenlandske geografiske selskaper.

Johannessen var gift med Berhardine Jæger Jørgensen, datter av skipper Just Jæger og hustru Karen, f. Styrvold fra Byåsen i Trondheim. Karen Styrvold var en datter av Peter Tordenskjolds mor. Hans Johannessen hadde i sitt ekteskap 11 barn. Johannessens hustru bodde dels i Tromsø og til dels i Hammerfest etter mannens død.

Kilde: http://polarlitteratur.com/skipp31.htm


EDVARD HOLM JOHANNESSEN
(min tippoldefar, og bror til Hans Christian Johannessen, eier av «Gjøa».)

Min tippoldefar Edvard Holm Johannessen var født på Sandøyra i Balsfjord den 16. juli 1844 (døpt 22. sept). Hans foreldre var den kjente skipper Johan Adrian Johannessen og hustruen Kristianne.

E. Johannessen reiste mange år med sin far på fangst i Ishavet. I 1869 kjøpte hans far skonnerten «Nordland», som E. Johannessen førte til 1878. I 1879 reiste E. Johannessen til Japan og hentet det grunnstøtte dampskipet «Nordenskiöld» som han førte tilbake til Norge i 1880.

I 1885 var Johannessen på hvitfiskfangst ved Novaja Semlja, men fanget intet. Dette året førte Johannessen jakten «Tromsdalstinden» og året etter jakten «Moderen» på hvitfiskfangst. I 1887 førte han galeasen «Rivalen». I 1888 til 1893 førte Johannessen kutteren «Colibri». 1895 førte han broren Søren Johannessens fartøy «Anna» og fikk full fangst av hvitfisk ved Spitsbergen. De to følgende år førte han skonnerten «Willem Barents».

Om høsten 1897 reiste Johannessen en tur til Amerika. Han reiste som islos med fyrsten av Monaco i 1898.

Edvard Johannessen omkom på en tur i åpen båt fra hjemstedet til Tromsø høsten 1901. Johannessen hadde 4 sønner. Den eldste omkom ved D/S «Malmberget»s forlis i Vestfjorden i desember 1913. De tre gjenlevende bodde på sin fars hjemsted. Johannessens navn var adskillig kjent for hans oppdagelser og de rapporter han sendte av vitenskapelig interesse. Blant annet skal «Ensomhetens ø» være oppdaget av ham.

Kilde: http://polarlitteratur.com/skipp30.htm


JOHAN ADRIAN JOHANNESSEN
(min tipp-tipp oldefar)

Johan Adrian Johannesen var født i Balsfjord omkring 1815. Han drev som fisker og gårdbruker til omkring 1850. Han kjøpte da den lille jakten «Møllerpigen» som han drev håkjerringfiske og fangst med. Et år fikk Johannessen fartøyet sitt skadet i isen ved Sydkapp, men satte taljer i en stor isdregg som var festet i en storis, og fikk fartøyet krenget over så lekken kunne stoppes med seilduk og bord.

I 1858 fikk han høyre skulder og arm skadet ved vådeskudd i fangstbåten.

I 1866 kjøpte han eiendommen Hungeren ved Tromsøysundet, hvor sønnen, den bekjente ishavsskipper Søren Johannessen, senere bosatte seg. I 1868 fikk J. Johannessen et øye ødelagt, idet en knallperle gikk inn i øyet. Etter dette deltok han ikke selv i ishavsfart som skipper. Etter «Møllerpigen» kjøpte han «Elida» og senere jakten «Elvine» og «Lydianna».

Til sine sønner, Hans, Søren og Edvard kjøpte han jakten «Cecilie» og skonnerten «Nordland». Han var en merkelig netthendt mann, som selv reparerte omtrent alt mulig til sin gård, og så langt han kunne få tid, også båter, fangstredskaper m. m. Johan Adrian Johannessen døde på sin gård Sandøyra i Balsfjord i 1898.

Han var gift med Christiane Hansdatter.

 

Kåre Strøm

 

DEI SJØLVRÅDIGE (pdf her…)
Ei dissentarrørsle i eit fleiretnisk samfunn,
Balsfjorden i Troms

 

Hovudfagsoppgåve historie
hausten 2001
Historisk institutt, Universitetet i Bergen

 

Kilder:
http://polarlitteratur.com/skipp33.htm

http://home.no.net/salsten/kirke12.html

Skrevet i Generelt | Legg igjen en kommentar

Årets mann 2010 – vi har sett ham før

Vi har sett ham før. Kjenner vi ham igjen?

Under overskriften «Årets mann» i Aftenposten-magasinet på årets siste dag skriver forfatter Vetle Lid Larssen en treffende liten artikkel. Forfriskende, rett og slett.

Når årets mann 2010 skal kåres, er kandidatene sjeldent mange. I 12 måneder som har vært preget av vulkaneksplosjoner, gruveulykker, voldtektstiltalte lekkasjekonger og smeltende polområder, nytter det liksom ikke med Lillebjørn Nilsen. Vi har derfor etter nøye overveielse kommet frem til at årets mann må bli Mahmoud Ahmadinejad.

Ikke på grunn av hans evne til å «forene formuleringsevne, uforstand og billige dresser» skriver Larssen, selv om han er en ener på det området. Heller ikke på grunn av hans syke konspirasjonsteorier, som at USA står bak 9/11, eller om at Holocaust er et falsum, for alt dette er det mange andre som også hevder. Eller fordi han spår Israel til helvete sammen med alle som støtter dem.

Men Vetle Lid Larssen velger ham til Årets mann fordi det er noe kjent med ham. Den kortvokste, aggressive figuren hans som utstråler komplekser – som «har reist seg fra ingen ting og er plutselig blitt en aktør på verdensscenen.» «Den forvridde virkelighetsoppfatningen, de utilslørte truslene, nasjonalismen og den feite selvgodheten» – dette er kjent stoff.

Så til Larssens poeng: nemlig at det vi kjenner aller mest igjen, er at mange tilsynelatende ikke tar ham alvorlig.

Dette er det alvorlige. Som Hitler ikke ble tatt alvorlig i sin tid, men at man prøvde å få til fredsavtaler med ham, – på politisk side, og mer på vårt nivå: grupper som ble truet med utslettelse tok ham i store trekk heller ikke alvorlig. Jødene i eksil, som fikk svi noe voldsomt, krøp den gang som nå inn i sine kroker og prøvde å gjøre seg så usynlige som mulig for sine fiender:  – kanskje de ikke legger merke til oss, og går forbi uten å gjøre oss noe. Den gang som nå, får de jødene som våger å stå opp og sloss for sin frihet, enten bokstavelig talt eller verbalt, gjennomgå. – Du gjør livet farlig for oss andre, må man finne seg i å få slengt etter seg. Det er ingen spøk å bli stilt til ansvar for andres ulykke, eventuelt død. Men slik er det. De jødene som har flyttet til sitt hjemland Israel, står i en noe annen situasjon. Det er mer akseptert å forsvare seg der, selv om spesielt venstresiden også der, og så selvfølgelig verdens øvrige meningsbærere, også her med venstresiden i majoritet.

At jeg nevner jødene er ikke tilfeldig. Ikke bare fordi Israel er hatobjekt nummer én for denne «Årets mann 2010», men fordi Israel ser trusselen, og er daglig opptatt og bekymret over denne, mens den mest uttalte eksponent for venstresidens naivisme, Norges regjering, media og akademia, omtrent ikke nevner Iran eller Ahmadinejad, bortsett fra når det gjelder mer kuriøse hendelser eller når det gjelder penger.

Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme, var nylig hjemme i Israel en tur, og skriver i sitt nyttårsbrev litt om inntrykkene sine derfra:

Det israelerne er mest opptatt av nå er Iran og dets planer om å utslette Israel. Alt tyder på at Iran har festet sitt grep på Libanon, noe som hverken Israel eller den sunnimuslimske verden er glade for. Kristne i Libanon er gisler mellom sunni- og sjiamuslimene, noe som Vesten bevisst eller ubevisst ignorerer så å si fullstendig. Jeg traff to kristne arabere fra Libanon som søkte asyl i Israel. De har det ikke bra og fremtiden er ikke lys for dem. De sa at de innser at siste slag om kristen eksistens i Libanon nå er over og at sunnimuslimene kommer til å bli de nye ofrene i Libanon, som er på vei til å bli Irans base foran Israels porter.

Hvor mange tror at en krig mellom Iran og Israel ville være av perifer interesse for Vesten, eller for Norge? Israel, en stat med atomvåpen, tallmessig sterkt underlegen Iran, vil bli tvunget til å bite fra seg med den intense styrke bare desperasjon kan gi, og regionen vil garantert merke det. Hvem vil blande seg i oppgjøret? Det er mer passende å spørre hvem som ikke vil bli involvert. Verden sitter og ser på med åpne øyne at Ahmadinejad lurer dem trill rundt. Israel, eventuel USA er de eneste som tør å gjøre noe, og gjør det. Jeg sikter til dataviruset Stuxnet, som har forsinket og forpurret den lille aggressive, livsfarlige figuren i hans planer om å utslette jødene, – å fortsette der Hitler slapp. Vesten sitter som i slutten av 30-årene, helt passive og godtar en livsfarlig utvikling. Selv det mildeste av alle virkemidler, som økonomiske sanksjoner, er det lite og ingen forståelse for, – i praksis. Å tjene penger i øyeblikket, betyr så uendelig mer enn ruin i fremtiden. Ingen er vel egentlig i tvil om at den lille mannen med tydelige komplekser mener alvor med sine trusler om blodbad.

Vetle Lid Larssen undrer seg med rette over hvorfor det ikke «vedtas boikotter. At det ikke lages underskriftslister hvor landets ledende akademikere og kulturpersonligheter kan gi uttrykk for sin uro og sitt engasjement. Ahmadinejads utfall er bare forvirret retorikk, sies det.» Ja, du kan lure på hvorfor vi har blitt så dumme. Eller når. Men sannheten er at vi har vært det hele tiden. Nazistenes okkupasjon av Norge ble ikke akkurat møtt med et velsmurt krigsmaskineri, til tross for at truslene hadde vært å lese i klartekst i årevis. Det var ikke noen overraskelse at Hitler gjorde alvor av sin propaganda, han hadde tross alt ikke akkurat gått stille i dørene i sin vei mot makten i Tyskland.

Han trekker den uunngåelige slutning at det noen ganger er livsnødvendig å ta til motmæle. Verden består ikke, som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Knut Storberget, Audun Lysbakken, Kristin Halvorsen, Olav Fykse Tveit, AP, SV, SP, Krf, Høyre, Kirkenes Verdensråd, Den norske kirke, Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK, TV2 og en mengde andre later til å tro, av bare velmenende, snille krefter. Vi må innse at det finnes ondskap. Og den vil ødelegge oss om vi ikke stopper den. Og gjør det først, før den ødelegger oss. Så brutal, så blodig, så skremmende, så smertefull er virkeligheten.

Vi som har vokst opp med europeisk selvkritikk, relativisme og hardt tillært respekt for motparten, har lært oss at bare du har dialog med aggressoren, går det bra. Men vi skal ikke gjøre annet enn å slå opp i en gammel historiebok for grunnskolen på årets siste dag, før vi raskt blir minnet på om at noen ganger, noen ytterst få ganger, er det å vise tidlig styrke det eneste forsvar.

Godt nytt år!

Dessuten:
VG: Rød-Larsen mened Ahmadinejad er gal
Wikileaks om Iran og penger

Skrevet i Antisemittisme, Islam, Israel, Midtøsten, Samfunn / politikk, Terrorisme | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Afternoon of Lyon

 

Xiaoyang Galas: «Afternoon of Lyon» – Painting Acrylic, 2009

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Jesus fra Betlehem, Davids by

En riktig god jul til alle!

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. 

Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. 

Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget. Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.  

Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!  Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:  Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

Fra Lukas 2. kapitel

Skrevet i Israel, Midtøsten | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Lysglimt fra den jødiske historien

Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.

Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne. Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, og hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu – således som han talte til våre fedre – mot Abraham og hans ætt til evig tid.

Evangeliet etter Lukas, kapitel 1

Skrevet i Antisemittisme, Israel, Kunst, Midtøsten | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Ingen støtte for terror i islam?

Jada. Vi hører dere. Men tror vi nødvendigvis at det dere sier nå, er sant? Kanskje dere lyver, slik det er lov i islam? Hvorfor sier dere forresten dette, mens Koranen sier noe annet?

Islamsk Råd Norge (IRN) var utvetydige i sitt syn på terror, som må møtes med «kategorisk fordømmelse».

– Bruk av terror har ingen støtte i vår religion. Bevisste drap på uskyldige er en avskyelig handling. Vi må derfor hele tiden bekjempe fordommer og vrangforestillinger blant våre egne og hos andre, sa IRN-leder Senaid Kobilica.
VG: Skuffet over oppmøtet under antiterror-markering.

Så noen eksempler på Koranens mening om vantro og jøder. Har terror støtte – eller ikke – i islam? Det beror kanskje på øynene som ser, om de i det hele tatt aner at dette står i Koranen, hvordan de tolker det (for du kan selvsagt tolke dette som at det gjelder en tur i skogen for å sanke sopp om du vil) – og om det er sant. For i islam er det lov å lyve, du vet det? Al-taqiyya kalles det. Islamsk Råd Norge har som kjent heller ikke tatt avstand fra sin lærer Qaradawis grusomme holdninger. Han synes nemlig selvmordsbombing er helt ok, når det er sivile jøder som rammes. Han synes også det er ok å banke kona, hvis det ikke synes.

Så… har terror støtte i islam? Eller ikke?

Drep dem [som bekjemper dere] hvor dere påtreffer dem (Sure 2,191) Hvis de [de vantro] snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til deres venn eller hjelper (Sure 4,89) De vantro må bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe. Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allahs og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. (8,59-60)

Og på grunn av jødenes urettferdighet har Vi forbudt dem goder, som tidligere var dem tillatt, fordi de legger hindringer på Allahs vei for mange, fordi de driver åger, som vitterlig bøle dem forbudt, og tilegner seg folks eiendom på uhederlig måte. Vi har beredt de vantro blant dem en smertelig straff. (Sure 4,160-161)
(Fra «Smakebiter fra Koranen«. Les gjerne boka selv.)

Les gjerne søndagskronikken på Snaphanen om taqiyya og annet. «Julia Caesar» setter ord på mye av det vi tenker.

Skrevet i Islam | Merket med , , | 11 kommentarer

Dommer mot bødler opprettholdt

Dommene for de 16 som var involvert i kidnapping, tortur og mord på den unge jøden Ilan Halimi i Frankrike i 2006, ble alle opprettholdt av dommeren etter at flere av dem hadde anket sine dommer på opptil 18 år. Fengselsstraffene ble øket for sju av gjengens medlemmer. Gjengens leder fikk livsvarig fengsel. Likevel var rettsaken en stor skuffelse for alle som føler med Halimi og hans familie. Rettsaken ble holdt for lukkede dører, angivelig fordi en av gjengmedlemmene var under 18 år.

Retten i Creteil avslo ankene fra samtlige i gjengen, som kaller seg «Muslimske Barbarer». De 16 lokket mannen til seg ved hjelp av en 17 år gammel jente han hadde møtt på arbeidsplassen, og så ble han torturert på det grusomste, og drept. Gjengen hadde tidligere prøvd å kidnappe jøder, men hadde mislykkes. Gjengen hadde satt opp en hjemmelaget konsentrasjonsleir i en bygning med flere leiligheter, og beboere i naboleilighetene, samtlige muslimer, hadde hørt Halimis skrik under torturen i tre uker, – ikke én av dem ringte politiet.

Torturen var ekstrem, – forbryterne kuttet biter av kjøttet hans, og fingre og ører ble kuttet. De brant ham med syre. De helte brennbar væske over ham og satte fyr på ham. Ikke bare lot beboerne være å ringe politiet, – flere av dem tok også del i torturen.

Gjenglederen, som kaller seg selv «barbarenes hjerne», Youssouf Fofana, var ikke i denne retten, da han hadde avslått å anke sin livstidsdom. Fofana er 28 år og kommer fra Elfenbenskysten. Han har aldri uttrykt noe anger eller beklagelse, men viste stor frekkhet i den tidligere rettsaken. Han gliste mot Halimis slektninger og ropte «Allahu Akbar!». Vet ett tilfelle kastet han sko mot advokatene.

Den 23 år gamle Halimi ble holdt i fangeskap i over tre uker, og ble funnet naken, med håndjern, dekket av brennemerker ved et jernbanespor nær Sainte-Genevieve-des-Bois, 15km sør for Bagneux den 13. februar 2006. Han blødde voldsomt, politiet beskrev kroppen som 80% slaktet. Han døde på vei til sykehuset.

Hendelsen sjokkerte Frankrike og satte søkelyset på den antisemittiske volden i de fattige multi-etniske forstedene rundt mange franske byer.

Flere av de dømte gjengmedlemmene har foklart at de torturerte Halimi fordi han var jøde og de tenkte at han hadde penger. En av tenåringene i gjengen innrømmet at han hadde stumpet en sigarett i ansiktet hans «fordi han ikke likte jøder.»

Atlas Shrugs
Ynet

Skrevet i Antisemittisme | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Engelina Zandstra: «Colorato 20»

Engelina Zandstra: «Colorato 20» – Painting Acrylic, 2010
Amsterdam, Netherlands

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Morning View

Franziska Turek: «morning view» – Painting Oil, 2008
Hamburg

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Norge, Eurabia 2010

Det er utrolig det som skjer for tiden. I sin iver etter å tilfredstille, bukke og nikke for muslimene har Røde Kors, ja, du leser riktig, Røde Kors av alle organisasjoner, innstilt julen i sin organisasjon. De har kastet ut alt som kan minne om den kristne høytiden fra fire hundre og tredve butikker, politisk overkorrekte som de er.

En talsmann sier det utrolige: «Røde Kors er en nøytral organisasjon og vi ønsker ikke å bli sammenlignet med noe politisk parti eller noen spesiell filosofi» – denne organisasjonen av alle, med korset som symbol.  (Dailymail.co.uk)

Historien gjentar seg. Jul skal feires, men hovedpersonen, jøden Jesus, er der ingen plass for av disse menneskene. Jeg synes John Trever i Albuquerque Journal tar det forholdsvis på kornet (klikk for å se større bilde) – original her…:

Og så datteren min, som fikk klar beskjed av læreren på videregående skole i Tønsberg, Vestfold, Norge: – dere får ikke ta med marsipangriser og gi hverandre i gave. For det kan støte muslimer.

Har du hørt på makan? Er vi et muslimsk land? Har vi allerede, mens vi er i flertall, fått dhimmi-status? Det vil si at vi er her på nåde, men muslimene bestemmer? Jeg er høyst overrasket, forbannet og sitter bare og rister på hodet. – Dette kan ikke være sant! Jeg drømmer. Men joda, dette er Norge, i utkanten av Eurabia anno 2010. Klikk for et stor deilig grisebilde. Det får ikke våge seg at det er reklame.

Skrevet i Innvandring, Islam | Merket med , , | 1 kommentar

Muslimer fordømmer selvmordsangrep?

«Muslimer i Norge fordømmer selvmordsangrep» kan vi lese i Aftenposten i dag. Bra. Så vet vi at de er på samme side som oss.

Er de? Nå skal jeg straks skrive noe som erfaringsmessig starter hoderysting og en strøm av «nei nei nei, du har misforstått» hvis jeg skulle være så dum å nevne det i en samtale om terrorisme.

At muslimer ifølge Koranen og tolkninger av den, samt tilleggsskrifter og praksis kan lyve, – og gjør det. I islams verden, og i vår verden.

– Men muslimer i Norge er velutdannede og velintegrerte, og de er fjernt fra terrorisme og hat, hører vi ofte.  Det er ingen grenser for hvor feil man tar når man hevder at de ikke er så fjerne som vi vil ha det til, og som vi ville ønske. Noen kommer i beit for argumenter når man peker på denne siden av islam, – og velger en av de mer primitive, men velkjente metodene, man tier ihjel, eller man kaller vedkommende rasist, islamofob, eller til og med dum.

Fordømmer muslimer i Norge virkelig selvmordsangrep? Det kommer an på. Døm selv. Artikkelen over viser til en uttalelse fra Islamsk Råd i Norge: rådet «sier i en uttalelse at det fordømmer på det sterkeste selvmordsaksjonen som rammet Stockholm lørdag.» Spørsmålet er for det første: mener de det? Vi vet at løgn, – Al-taqiyya – er lovlig i islam. Al-taqiyya er kort fortalt en bestemmelse i islam som gir muslimer lov å lyve når det er formålstjenlig. Se under for mer informasjon om dette emnet.

Av dette kan man vel uten å ta munnen for full trekke den slutning at en muslim neppe er til å stole på. Ikke fordi man har noe imot muslimer, langt fra. Men når man bekjenner seg til en religion som tillater medlemmer å lyve, og som talsmenn for muslimer her til lands hevder hele tiden, er det bevisste valg man tar, og muslimene er så oppegående at det ikke er måte på, så må vi kunne anta at de selv også vet at de ikke er til å stole på, altså de lyver nå og da, sånn når det passer. Nå passer det sikkert bra. Nå er det et bra tidspunkt å innta en holdning mot selvmordsbombing.

For det andre: Islamsk Råd, som uttaler seg, har en religiøs leder i sitt system som slett ikke fordømmer selvmordsbombing, men som tillater dreping av sivile israelere. Sikkert også fordi det tjener islams sak i hans øyne. Yusuf al- Qaradawi heter denne mannen. Han har millioner av tilhengere, og er leder for Europas fatwa-råd, og uttaler seg jevnlig. Han regnes som en stor autoritet innen islam. Islamsk Råd i Norge tar ikke avstand fra denne mannen. Hans uttalelser oser av jødehat og kvinneforakt.

Dette er forøvrig mannen domprost i Oslo, Olav Dag Hauge, mente var «en som ønsker dialog og fred» og «veldig ekte»  da han reiste til Midtøsten for å skape dialog i 2006 da muslimene laget rabalder første gang for noen skarve tegningers skyld. Det må være trygt å vite at de har mennesker som går rundt i ørska og tydelig ikke har den ringeste peil på hva islam er, hva disse menneskene står for og hva de bekjenner seg til helt åpenlyst, for dem som er medlemmer av Den norske kirke. Kirkens menn har hatt det med å engasjere seg i politikk i de senere årene, – det kunne være fint om de også da velger rett side, siden de som voksne mennesker står ansvarlig for det de sier og gjør, – og man kan vel legge til, – særlig siden de representerer et kirkesamfunn.

Aftenposten: Muslimsk leder hyller Holocaust (Av Halvor Tjønn)
Aftenposten: Muslimer i Norge fordømmer selvmordsangrep

Les om Al-taqiyya:
Wikipedia
Al-islam.org
Interessant artikkel på Facebook med mange linker om emnet
Thereligionofpeace.com

Les om Qaradawi:
Document.no
Willy.no

Skrevet i Antisemittisme, Innvandring, Islam, Terrorisme | Merket med , , | 4 kommentarer

SISTE: De tar avstand fra terror!

Er det egentlig så interessant å lese at Storberget og Gahr Støre tar avstand fra terror? Er det en kommentar som egentlig passer i en sånn stund? En muslim sprenger seg her opp i vårt fredelige hjørne av verden, som de ellers faktisk pleier å gjøre i muslimske deler av verden. Det er helt vanlig. Her kan du lese om islams – fredens religion – til enhver tid siste bidrag til freden.

En måtte være underlig i hodet om ikke noe så grusomt skulle være en avskyelig handling. Det har de til felles med sin politikerkollega i øst, Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt, som sier de gullbelagte ordene: «Et uakseptabelt angrep.»

Ja bevares.

Men er det ikke mer interessant å høre hvordan de vil gripe an problemet, disse multikulturalismens frontkjempere? Mannen som er død, får de ikke gjort noe med, han er heller ikke noe problem lengre. De som er et problem, er de muslimene som i fremtiden vil gjøre lignende angrep, også i Norden. Ikke bare komiteer og støtteordninger, men realpolitikk. Klare grenser, klare konsekvenser. Å få tre nominelle år i fengselshotell i Norge for å brenne ned et asyl er ingen konsekvens. Det er bare hyggepolitikk. Har våre myke politikere baller nok?

  • Vil PST overvåke de muslimske miljøene nøyere fremover?
  • Vil myndighetene sende ut av landet dem som allerede er definert som en trussel mot Norges sikkerhet,
  • – eller skal terroristenes «sikkerhet» fortsatt veie tyngre på Storbergets, Jens’s og Jonas’ vekt enn deres velgeres sikkerhet?
  • Skal fortsatt «internasjonale forpliktelser» veie tyngre enn dem som ga dem mandat til å sitte på Tinget overhodet?
  • Skal det for eksempel få noen følger at mennesker som kommer til Norge og får hjelp og bolig her, bekjenner seg til en tro som i sin ytterste konsekvens kan utslette dem som hjelper dem, som det godt kunne ha skjedd i Sverige?

Drep dem [som bekjemper dere] hvor dere påtreffer dem (Sure 2,191) Hvis de [de vantro] snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til deres venn eller hjelper (Sure 4,89) De vantro må bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe. Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allahs og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. (8,59-60) (fra Smakebiter fra Koranen)

– Og dette står i den norske utgaven av Koranen, som er som en slu trekniv å regne i forhold til originalspråket, det krigerske og fyndfulle arabiske.

Mest sannsynlig skjer det samme som det skjer når asylmottak brennes ned av innvandrere i Norge, når tusenvis av svenske ungjenter voldtas av innvandrere i Sverige, når innvandrerne lager gettoer i Sverige og styrer der med sin egen lov, og er på vei mot det samme enkelte steder i Oslo: Ingen ting. Vi fortsetter som før. Det går seg nok til.

Aftenposten: Norge reagerer med avsky
Siste.no: Støre: – Står sammen med Sverige
Aftonbladet: En umtumlande hendelse
Thereligionofpeace.com

Skrevet i Innvandring, Islam, Terrorisme | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hur länge kommer de att drömma?

I natt jag drömde något som
jag aldrig drömt förut.
Jag drömde det var fred på jord
och alla krig var slut

Jag drömde om en jättesal
där statsmän satt i rad.
Så skrev dom på ett konvolut
och reste sig och sa:

Det finns inga soldater mer,
det finns inga gevär,
och ingen känner längre till
det ordet militär.

På gatorna drog folk omkring,
och drog från krog till krog,
och alla drack varandra till
och dansade och log.

I natt jag drömde något som
jag aldrig drömt förut.
Jag drömde det var fred på jord
och alla krig var slut

Cornelis Vreeswijk

VG: Her er selvmordsbomberens advarsel til Sverige
VG: Sikkerhetspolitiet: – Et terrorangrep
VG: Storberget utelukker ikke terroraksjoner i Norge

Skrevet i Innvandring, Islam, Terrorisme | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Say no more

Noen ganger påkaller hendelsene en ordstrøm. Det er en masse å si om det som skjer. Andre ganger får man lyst å si noe, men så vet man at det straks vil melde seg en drøss motforestillinger: – nei, dette var bare én enkelt mann, – dette er ikke representativt, – muslimer flest er ikke sånn, – nå må vi ikke la én manns galskap ødelegge for alle de lovlydige innvandrerne og så videre i det uendelige.

Og så er det ønsket om å fremstå som seriøs. Man vil ikke ha på seg straks det skjer noe alvorlig, at man straks sier «der ser du. Dette visste jeg kom til å skje.»

Så det sier jeg ikke. Jeg har aldri sagt det heller. Og alt det andre over. Har aldri ment det og aldri skrevet det.

Én selvmordsbomber er mer enn nok. Heldigvis gikk det bare ett liv denne gangen. Så får man tenke sjøl.

Skrevet i Innvandring, Islam, Terrorisme | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Røverstaten Israel

Av Gabriel Latner

Denne artikkelen er bygget på det engelske ordet “rogue” som har en mengde og ganske så forskjellige betydninger. I diskusjoner om Israel på nettet, i avisartikler og lignende brukes den betydningen som ligger til grunn for overskriften, nemlig “røver-”, også på norsk. Man diskuterer og begrunner at “Israel er en røverstat.” Men adjektivet betyr også “uærlig”, “slyngelaktig”, “skurkaktig” og “skøyeraktig” (for eksempel om smågutter), og som substantiv kan det bety “omstreifer”, “vagabond”, “renegat” – men man skal også være klar den over betydningen som spiller en viktig rolle i denne utmerkede talen, nemlig “avviker” i betydning “noe som avviker betraktelig fra normalen”, abnorm, uregelmessig, malplassert, noe som forekommer (spesielt i isolasjon) på uventet sted eller tid. Jfr diverse dictionaries, søk gjerne på nett.

I Cambridge var det i begynnelsen av november en debatt om påstanden «Israel er en avvikerstat”. Gabriel Latner er en ung jusstudent ved Cambridge University. Han ble av Cambridge Union [verdens eldste studentsamfunn, med talere fra hele verden, på tvers av generasjoner, fra statsministre til presidenter, sangere og sportsmennesker, ifølge dem selv] tildelt jobben å debattere for den siden som skulle bekrefte påstanden. Han benyttet anledningen og argumenterte i favør av Israel.

Hans opptreden skaffet ham utestengelse på livstid fra Cambridge Union. Innlegget er langt, men de fleste i rommet var åpenbart ikke jødiske, og disse debattene går vanligvis definitivt ikke i vår favør, skriver Israpundit.

Men Gabriel vant denne diskusjonen for den motsatte siden. Han mottok stående applaus fra majoriteten i rommet, – åpenbart ikke fra Lauren Booth! Vennligst spre dette videre som det det virkelig er, – en fantastisk tale fra en ung gutt, 19 år gammel, som tydeligvis har han tatt noen slurker fra en lommelerke full av nederlandsk mot!

Gabriel har lagt til noen kommentarer etter at talen ble holdt [i klammer]

Hvorfor Israel er en avvikerstat

Dette er en krig om idealer, og de andre talerne her i kveld er idealister, det skal de ha. Jeg er det ikke. Jeg er en realist. Jeg er her for å vinne. Jeg har ett eneste mål her i kveld, at i alle fall de fleste av dere tenker “ja!” når dere går ut døren her.

Jeg står overfor en enestående utfordring. De fleste av dere, om ikke alle, har allerede gjort dere opp en mening. Denne saken er for polariserende for de aller fleste til at dere ikke allerede har gjort dere opp en mening. Jeg regner med at halvparten av dere på det sterkeste støtter påstanden, og halvparten av dere er like sterkt imot.

Jeg ønsker å vinne, og dette er planlagt til å bli uavgjort. Jeg er fristet til å gjøre hva mine venner blant talerne skal gjøre, bare lage et oppkok av alle de mislykkede tingene den israelske regjeringen har gjort, i et forsøk på å tilfredsstille dem av dere som er enige med dem. Kanskje vil også en av de få usikre stemmene komme over på min side, eller mer korrekt, mot Israel. Det ville være så lett å vri på meningen og betydningen av internasjonale “lover” for å få Israel til å se ut som en kriminell stat. Men det har blitt gjort i det uendelige. Det ville være lettere å spille på sympatien din, med personlige historier som forteller om palestinsk lidelse. Mange kan holde svært velklingende taler om emnet.

Men sannheten er at å behandle folk dårlig, enten de er dine egne borgere eller en okkupert nasjon, ikke får noen over i “røverstat”-kategorien. Hvis så hadde vært tilfelle, hadde Canada, USA og Australia alle være “røverstater” basert på hvorden de har behandlet urbefolkningen i sine land. Storbritannias behandling av irene ville lett kvalifisere dem til dette tilnavnet. Sånne argumenter er følelsesmessig tilfredstillende, men de mangler intellektuell styrke.

Enda viktigere, tror jeg, er at vi ikke kan vinne med sånne argumenter. Balansen vil ikke endres. Halvparten av dere ville være enige i dem, halvparten ikke. Så jeg skal prøve noe annet, noe som er litt uortodoks.

Jeg skal prøve å overbevise hardbarkede sionister og Israel-tilhengere her i kveld til å stemme for forslaget. Ved slutten av talen min vil jeg ha presentert fem pro-Israel argumenter som viser at Israel er, om ikke en “røverstat”, så i alle fall en “avvikende stat.”

La meg være tydelig. Jeg vil ikke argumentere for at Israel er “ille.” Jeg vil ikke argumentere for at det ikke fortjener å eksistere. Jeg vil ikke argumentere for at det oppfører seg verre enn alle andre land. Jeg vil bare påstå at Israel er “avvikende fra normalen.”

Ordet “rogue” har et eksepsjonelt antall fordømmende konnotasjoner. Men ordet i seg selv er verdinøytralt. The Oxford English Dictionary definerer “rogue” som “avvikende, abnorm, uregelmessig, malplassert, forekommer (spesielt i isolasjon) på uventet sted eller tid”, mens en ordbok fra en enda større institusjon gir følgende definisjon: “å oppføre seg på en måte som ikke er forventet, eller ikke vanlig, ofte på en destruktiv måte.”

Disse definisjonene, og andre, sirkler rundt ideen om avvikeren – det uventede eller det uvanlige. Ved å definere uttrykket slik, blir en “avvikerstat” en stat som opptrer på en uventet, uvanlig eller avvikende måte. En stat som oppfører seg akkurat slik som Israel.

Det første argumentet mitt er statistisk. Det faktum at Israel er en jødisk stat, gjør alene landet avvikende nok til å kalles en avvikerstat. Det finnes 195 land i verden. Noen er kristne, noen muslimer, noen er sekulære. Israel er det eneste landet i verden som er jødisk. Eller for å snakke “mattespråk” et øyeblikk, så er sjansen for at noen tilfeldig finner på å lage en jødisk stat 0,0051%. Til sammenligning er sjansen for å vinne en britisk lottogevinst på £10 0,017% – mer enn dobbelt så sannsynlig. Israels jødiskhet er et statistisk avvik.

Det andre argumentet gjelder Israels humanisme. Særlig Israels svar på en bestemt flyktningekrise. Ikke den palestinske flyktningekrisen, for jeg er sikker på at de andre talerne vil ta opp dette – men spørsmålet om flyktninger fra Darfur. Alle vet at det som skjedde og som fortsatt skjer i Darfur er folkemord, enten FN og Den arabiske liga vil kalle det folkemord eller ikke. [Jeg håpet faktisk at Massih ville være i stand til å snakke om dette, han er faktisk litt av en ekspert på krisen i Darfur. Faktisk er det hans ekspertise som har gjort at han er blitt bedt om å representere den tidligere diktatoren i Sudan mens denne er under etterforskning av ICC – (Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og folkemord.)]

Det har pågått en masseflukt fra Darfur hvor de undertrykte søker sikkerhet. De har ikke hatt mye hell med seg. Mange har gått nordover til Egypt, hvor de har blitt behandlet dårlig. De modige går for en reise gjennom ørkenen i et forsøk på å nå Israel. Ikke bare møter de det naturlige hinderet Sinai, men de blir også øvingsmål for egyptiske soldater som patruljerer grensen. Hvorfor skulle de ta den risikoen?
Fordi i Israel behandles de med barmhjertighet – de behandles som de flyktninger de er, kanskje det skyldes Israels kulturelle minne om folkemord. Den israelske regjeringen har gått så langt som å gi flere hundre flyktninger fra Darfur statsborgerskap i Israel. Dette alene setter Israel i en særstilling i forhold til resten av verden.

Men det virkelige poenget i særheten er dette: IDF sender ut soldater og leger for å patruljere den egyptiske grensen. De blir sent på jakt etter flyktninger som forsøker å komme seg inn i Israel. Ikke for å sende dem tilbake til Egypt, men for å redde dem fra dehydrering, heteslag og egyptiske kuler.

Sammenlign så dette med USAs reaksjon mot de ulovlige innvandrerne som prøver å krysse deres grense fra Mexico. Den amerikanske regjeringen har arrestert privatpersoner for å gi innvandrerne vann, – mennesker som var døende av tørst. Og her sender den israelske regjering ut sine soldater for å redde ulovlige innvandrere. Å kalle slik oppførsel avvikende er en underdrivelse.

 

Mitt tredje argument er at den israelske regjeringen engasjerer seg i en aktivitet som resten av verden skyr, – de forhandler med terrorister. Glem den avdøde PLO-formannen Yassir Arafat, en mann som døde med blod over begge hendene, – de er i ferd med å forhandle med terrorister nå mens vi snakker. Yasser Abed Rabbo er en av de ledende PLO-forhandlerne som har blitt sendt for å forhandle fred med Israel. Abed Rabbo var tidligere leder for PFLP, en organisasjon for “frihetskjempere” som driver slike “frihetsfremmende” aktiviteter som for eksempel å drepe 22 israelske high school-elever. Dette skjedde mens Abed Rabo var leder for bevegelsen.

Og den israelske regjeringen sender ut delegater til å sitte ved et bord med denne mannen og snakke om fred. Verden applauderer det. Du vil aldri se den spanske regjering i fredsforhandlinger med lederne av ETA, og den britiske regjering ville aldri forhandle med Thomas Murphy. Og hvis president Obama skulle sitte ned og snakke om fred med Osama bin Laden, ville verden se på det som galskap.
Men Israel kan gjøre det, og få ros i pressen for det. Dette er ordbokens definisjon av ordet “rogue” – avvik – de oppfører seg på en måte som er uventet, eller som ikke er normalt.

En annen definisjon er adferd eller aktivitet som “oppstår på uventet sted eller tid”. Når du sammenligner Israel med deres naboer i regionen, blir det klart hvor avvikende Israel er. Og her kommer det fjerde argumentet: Israel har et bedre forhold til menneskerettighetene enn noen av sine naboer. Ikke på noe tidspunkt i historien har det noen gang vært en liberal demokratisk stat i Midtøsten, med unntak av Israel. Det finnes ikke noe annet land i Midtøsten enn Israel hvor LHBT (Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner) har selv en liten grad av rettigheter.

I Kuwait, Libanon, Oman, Qatar og Syria blir homoseksuell adferd straffet med pisking, fengsel eller begge deler. Men homofile der har det lett i forhold til sine kolleger i Iran, Saudi Arabia og Jemen, hvor de blir dømt til døden. Israelske homofile kan adoptere, de kan åpent tjenestegjøre i hæren, de kan inngå sivilt partnerskap, og er beskyttet av en eksepsjonelt sterkt formulert antidiskrimineringslovgivning. Dette slår en dødsdom. Faktisk slår det Amerika.

Israels beskyttelse av innbyggernes borgerrettigheter har gitt dem internasjonal anerkjennelse. Freedom House er en frittstående organisasjon som årlig gir ut en rapport om demokrati og borgerrettigheter i alle verdens 195 land. Organisasjonen rangerer alle land i kategoriene “fritt”, “delvis fritt” og “ikke fritt”. I Midtøsten er Israel det eneste landet som fortjener en plass i kategorien “fritt.” Ikke overraskende, tatt i betraktning at innbyggerne har en viss grad av frihet, blir Libanon satt i kategorien “delvis fritt”. Landet har lover mot journalister som kritiserer den libanesiske regjeringen så vel som den syriske. [Jeg håper fru Booth vil snakke om dette, siden hun har erfaring som “journalist” for Iran.]

Iran er et land som kommer i kategorien “ikke fritt”, sammen med land som Kina, Zimbabwe, Nord-Korea og  Burma. I Iran [som jeg håpet fru Booth ville si i sin tale] er det en spesiell “presse-domstol” som forfølger journalister som begår slike grufulle handlinger som å kritisere Ayatollahen, rapportering av historier som kan “skade grunnlaget for den islamske republikken”, å bruke “mistenkelige (dvs. vestlige) kilder” eller å fornærme islam. Iran er verdens ledende når det gjelder å fengsle journalister. 39 journalister (som vi vet om) var fengslet i 2009. De kastet også ut av landet nesten alle vestlige journalister under valget i 2009. [Jeg vet ikke om fru Booth ble berørt av dette.]

Jeg tror egentlig ikke vi kan forvente noe mer av et teokrati. De fleste land i Midtøsten er nettopp det. Teokratier og autokrater. Israel er det eneste, helt alene, en avviker, et demokrati. Av alle land som finnes i Midtøsten er Israel det eneste hvor man kan kritisere og protestere mot regjeringen i media, og fortsatt gå fritt rundt uten å bli undertrykket eller sensurert.

Jeg har et siste argument – den siste spikeren i opposisjonens kiste – og det sitter rett over midtgangen. Ran Gidors tilstedeværelse her er det beste bevis noen av oss skulle ha behov for, for trygt å kalle Israel en avvikerstat. For dem av dere som aldri har hørt om ham, er Gidor en politisk rådgiver knyttet til Israel ambassade i London. Han er den mannen som den israelske regjering har sendt for å representere dem i FN. Han vet hva han gjør. Og han er her i kveld. Og det er utrolig.

Tenk et øyeblikk på hva det betyr at han er her. Den israelske regjering har godkjent å la en av deres seniordiplomater delta i en debatt om landets legitimitet. Det er bemerkelsesverdig.
Tror du et øyeblikk at noen andre land hadde gjort det samme? Hvis Yale universitets diskusjonsforum skulle ha en debatt der emnet var “Dette huset mener Storbritannia er en rasistisk og totalitær stat som har gjort ugjenkallelig skade for menneskene i verden” – tror du at Storbritannia ville tillate noen av sine tjenestemenn å delta? Nei.

Ville Kina delta i en debatt om Taiwans status? Aldri. Og det er ikke en sjanse i helvete for at en amerikansk embetsmann noensinne ville få lov å argumentere i en debatt om hans behandling av ganger på Guantanamo Bay.

Men Israel har sendt Ran Gidor for å argumentere i kveld, mot en [en journalist, en kommende reality-stjerne, og meg selv] en 19 år gammel jusstudent som nær sagt er helt ukvalifisert til å snakke om problemet.

Samtlige regjeringer i hele verden skulle le av Israel akkurat nå, fordi de glemte regel nummer én: – du skal aldri gi tullinger kredibilitet ved å diskutere med dem. Det er av denne grunn du aldri vil se Stephen Hawking eller Richard Dawkins debattere med David Icke. Men Israel gjør nettopp det. Nok en gang opptrer de på en måte som er helt uventet, utenom normalen. De oppfører seg som en avvikerstat.

Dette var fem argumenter som er rettet mot dem som støtter Israel. Men jeg har et minutt eller to igjen. Og her er et argument for dere alle – Israel ignorerer folkeretten med vilje og stivsinn. I 1981 ødela Israel Osirak – Saddam Husseins atombombelaboratorium. Alle regjeringene i hele verden visste at Hussein holdt på å lage en bombe. Men de gjorde ikke noe. Og ja, ved å gjøre dette brøt Israel internasjonal lov og skikk. Men de reddet også oss alle fra et kjernefysisk Irak.

Denne avvikende handlingen skulle gi Israel respekt hos alle frihetselskende folk. Men det har det ikke gjort. Men i kveld, mens du lytter til pratingen vår, vil jeg at du skal huske én ting: Akkurat nå, mens du er her, arbeider Khomeinis Iran for å få laget seg en bombe. Hvis du er ærlig mot deg selv vet du at Israel er det eneste landet som kan og vil gjøre noe med det. Israel vil, av nødvendighet, opptre på en måte som ikke er etter boka, og du bør håpe at de gjør det på en destruktiv måte. Enhver person som er ved sine fulle fem, vil heller ha et avvikende Israel enn et kjernefysisk Iran. [Unntatt fru Booth.]

Israpundit.com
Cambridge Union Society
Wikipedia: David Icke
Wikipedia: Lauren Booth 

Les også antisemittisme.no: Blairs svigerinne går over til islam

Skrevet i Antisemittisme, Islam, Israel, Midtøsten, Samfunn / politikk, Terrorisme | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Trygt å ha Jan Egeland

NTB bringer en undersøkelse fra magasinet Mandag Morgen som viser at 61% av de spurte mener at konflikter mellom den vestlige og muslimske verden er en stor trussel. I fjor svarte 55% det samme.

Men sånn er det ikke, mener Jan Egeland, direktør i NUPI å vite. Han har et annet syn på det. Det er de kriminelle som truer verdensfreden. Narkotikakartellene truer oss, terrortrusselen er «minimal i forhold.»

Hva skal man si når man blir stilt overfor en slik apostel? Jans milde smil stråler mot oss fra bildet, ikke ulikt våre kjære biskopers. Mennesker får ofte en egen glans i ansiktet når man har løsningen på alt, jeg kjenner det fra min egen oppvekst. Dette trygge «jeg har levd en stund, jeg»-blikket. Retorikken er nesten religiøs, og minner sterkt om Aftenpostens Harald Stanghelles, begge to er i sine egne øyne tydelig et slags orakel i vanskelige tider, en nødstasjon for forskremte nordmenn, et sted hvor vi alle kan søke til i nødens stund og få noen dråper livsens vann så vi får trøst og styrke. En slags ydmyk allviter.

Det er noe med disse allviterne. Vi har mange av dem, de finnes i polikken, du finner mange av dem blant akademikerne – de vet jo best siden de har lest en masse – og i media. I sin allviten har de en stor og viktig livsoppgave, nemlig å berolige oss andre, ikkeallviterne.

Så tar de da altså feil de 61% som frykter islam. Vi, får jeg si, for jeg frykter islam.

Det er mange slags frykt. Jeg vet at terrorister kan dukke opp nær sagt hvor som helst, på fly, i land der det er konflikter mellom muslimer og andre, på Grønland i Oslo kanskje, – eller de kan snuble over mine islamkritiske skriverier og finne ut hvor jeg bor og komme for å drepe meg. Eller skremme meg.

Jeg er ikke redd dem. Men jeg frykter terror. Jeg reiser, jeg beveger meg inne iblant dem, jeg går gjerne på muslimsk kafe rett ved siden av en moské, jeg har vært i moskéer flere ganger til og med. Finnes ikke redd. Men jeg frykter dem. Det er en forskjell. Det er ikke en irrasjonell frykt som lammer meg, de jævlene skal ikke skremme oss og få samfunnet til å stoppe opp, men vi skjønner jo hvorfor vi må stå i kø gang på gang når vi bytter fly i utlandet og hvorfor vår mindreårige datter blir utsatt for en pågående kroppsvisitering til tross for sitt uskyldige, skandinaviske utseende.

Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om islam. Ingen muslim i verden skal få meg til å slutte å mene at islam er en totalitær politisk religion som undertrykker og hindrer andre i å tro og å mene hva de vil, og som undertrykker og forskjellsbehandler kvinner, seksuelle og etniske minoriteter, og som i høy grad fremmer antisemittisme. Men jeg har jo en reell frykt for at de en dag skal finne ut at jeg hater religionen deres, guden deres og hans sendebud Muhammed og alt de står for som pesten. Alle vet jo hva de er i stand til. Når man lever i 2010 og ikke er blind på begge øynene har man opplevd og sett litt av det intense hatet de har overfor alle de definerer som «fiender». Har man i tillegg lest om islam, Midtøsten, og engasjert seg i emner som har med dette å gjøre i et tiår vet man svært godt hva dette er.

Og så skal Jan Egeland fortelle meg at vi tar feil. Det er latterlig. At vi skulle være mer redd for krigen narkotika-kartellene fører, er en flau vits. Men det sier noe om klimaet der Egeland ferdes. Det sier noe om hvor virkelighetsfjerne de er.

Velkommen til verden, Jan Egeland. Et bittelite utvalg, bare fra de siste dagene. Men de som skriver slike nyheter, er jo selvsagt islamofobe:

4. desember 2010: Flere sivile drept og over hundre skadet av muslimske selvmordsbombere i Bagdad, Irak.
4. desember 2010: Flere sivile, deriblant en buddhist, skutt ned og drept av muslimske geværmenn. Thailand.
5. desember 2010: Fire «hellige muslimske krigere» skyter og dreper et eldre kristent ektepar i sitt hjem. Bagdad, Irak.
6. desember 2010: Diverse muslimske selvmordsbombere dreper amerikanske soldater og drøssevis av sivile uskyldige. Afghanistan.

VG: Seks av ti frykter muslimkonflikt

Se også
Islam – the Religion of Peace (and a big stack of dead bodies)

Skrevet i Innvandring, Islam, Terrorisme | Merket med | Legg igjen en kommentar

Aiguillette, north face

 

 

 

©2010 =rdalpes

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Until only black keys left

 

©2010 =Pink-Promise

Skrevet i Kunst | Legg igjen en kommentar

Siden vi først snakker om…

Jødehatet får folk til å skape assosiasjoner som ikke finnes.

Urix hadde 8. november en reportasje fra grensekontrollen ved Betlehem, hvor NRK fokuserte på køene og lidelsene til palestinerne. Sidsel Wold hadde en dialog med en av palestina-araberne som sto i kø, og vedkommende fortalte at han hadde måttet betale 2000 shekel for å komme inn. Hvem han hadde betalt dette til, om det var en korrupt israeler, eller en korrupt palestiner som fungerer som mellommann og selger arbeidstillatelser til andre arabere, sa Wold imidlertid ingen ting om. Det kunne jo ha en viss relevans for saken.

Man må ha ovenstående i bakhodet når man leser Jørgen Lohnes kommentar i A-magasinet i dag. Lohne skriver om den totalt fraværende køkulturen i Midtøsten. Saken omhandler konkret en køsituasjon i Basra i Sør-Irak, og Lohne beskriver hvordan en frue med sko med høye hæler, og kledd i silke, frimodig tripper forbi alle som har ventet lenge på å bli betjent, og uffer seg også litt over en annen nordmanns uflaks, han sto i kø helt til han kom til skranken. Da fikk han beskjed å stille seg i en annen kø, – det var feil skranke.

Køkulturen er ikke godt utviklet i arabiske land. Det er hovedpoenget i Lohnes lille artikkel. Så lurte vi litt på hva denne lille småsure betraktningen kunne ha å gjøre i Aftenpostens ukentlige lesebilag. Han forteller at han ble kraftig irritert av denne damen tidlig på morrakvisten der i Basra. Lohne måtte gjennom hele fem sikkerhetskontroller.

Helt til vi så slutten på artikkelen. Aha…. Der kom selve poenget. Lohne sier ikke at det er Israels skyld at mennesker dessverre må gjennom utallige sikkerhetskontroller verden over når de skal fly. Også før frokost, med tilhørende lavt blodsukkernivå. For alle vet at det ikke akkurat er jødiske flykapringer som er årsaken. Lohne sier heller ikke at det er Israel som er skyld i at køkulturen i Midtøsten er dårlig, i dette tilfellet i Irak. Egentlig sier han ikke at det er noen sammenheng i det hele tatt.

Hvorfor kommer Lohne så med sin så bort i natten malplasserte sluttkommentar? Man må kunne anta at denne er årsaken til at Aftenposten finner det interessant å bringe den sure kommentaren ut til Det norske folk. Jeg finner ikke så mange andre grunner. Poenget mangler liksom, før man kommer til sluttsatsen:

Samtidig må jeg innrømme at hennes frekkhet ga meg en nyttig påminnelse om hvordan jeg selv må fremstå i lignende situasjoner. Jeg kommer kanskje til å huske damen neste gang jeg på grensen mellom Jordan og Israel cruiser forbi den lange køen av palestinere som ikke har råd til å betale for grensestasjonens VIP-service.

Aha enda en gang. Lohne er på parti med Sidsel Wold. Tilfeldigheter gjorde at jeg husket den lille reportasjen hennes. Så her er selve poenget. Selve moralen i Aftenpostens helsides småsure kommentar om den forferdelige kø-kulturen på flyplassen i Basra i Irak, og beretningen om de fem sikkerhetskontrollene som ble spesielt vanskelig på grunn av hans sikkert lave sukkernivå tidlig om morgenen er historien om korrupsjon ved overgangen ved Betlehem. En helt naturlig slutning å trekke. Alle forstår jo den innlysende sammenhengen, selv om det slett ikke på noen måte fremgår hvem som var korrupt, egentlig. Man får åpenbaringer i den retning hjertet banker. Og hva hjertet er fullt av, taler munnen.

Det spiller ingen rolle hvem som var korrupt. For jødene står jo som kjent bak 9/11, det økonomiske krakket i 30-årene, de har kontroll på verdensøkonomien og egentlig det meste som skjer i verden. De var nok sikkert også skyld i Svartedauden og Spanskesyken.

Siden vi først snakker om køkultur i Midtøsten.

A-magasinet: Flyplass full av snikere. Av Jørgen Lohne, Aftenpostens korrespondent i Midtøsten.

Skrevet i Antisemittisme, Midtøsten | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Rabulistene i Sveits. Eller?

Sveitserne rabulerer igjen. Disse umenneskelige særingene midt i Europa, som ikke vil være med i EU, og nekter muslimene å bygge flere minareter i det kristne landet som ble dannet i 1291. Nå er de på banen med et forslag som, hvis det blir vedtatt, vil føre til en automatisk utvisning av utlendinger som begår visse kriminelle handlinger.

Det dreier seg ikke om tyveri og feilparkeringer, men alvorlige seksuelle overgrep, voldshandlinger som ran, narkotikasmugling, misbruk av sosialhjelp.

Lovforslaget er kritisert av regjeringen, sosialistpartiet (ja, hvem tvilte på det?) og Amnesty Internasjonalt (må nesten tilføye her også, dessverre: – var det noen som tvilte på det?)

Bak forslaget, som ser ut til å få klart flertall ifølge sveitsiske meningsmålinger, står det høyrepopulistiske Sveitsisk folkeparti SVP.

– Det er veldig enkelt. Vi mener folk vi ønsker velkommen til Sveits, må respektere landets lover og regler, sier SVP-representanten Fabrice Moscheni til nyhetsbyrået AFP.

– Hvis du inviterer noen til ditt eget hjem, og han kommer og ødelegger alt, så tror jeg ikke du vil at han skal komme tilbake, tilføyer han.

Saken er at det underlige, det syke, det sprø, det uforståelige i denne situasjonen, – det absurde er at man overhodet vurderer dette som om det skulle være noe kritikkverdig, noe betenkelig, noe umoralsk ved forslaget.

Tvert imot, – utvise drittsekker? Er det virkelig noen som er imot det? Er det virkelig mulig at noen går i bresjen for at et land som tar imot gjester, før på dem, tilbyr dem trygghet, frihet, økonomisk bistand, varme, mat, – ikke skulle få sette kriteriene for hvem de ønsker å ta inn i landet sitt? Er det virkelig noen i denne verden som sloss med nebb og klør for at folk ikke skal få sette krav til innvandrerne? Selv ikke de mest grunnleggende, – her snakker vi ikke om ekstraforpleining eller språkundervisning, det er de alvorligste av de verste forbrytelser man kan begå.

Det er en underlig verden vi lever i.

Dagbladet (NTB): Kan bli automatisk utvisning av utlendinger som begår forbrytelser
Omstridt forslag i sveitsisk folkeavstemning.

VG: Et klart flertall sa ja
Vårt Land

Skrevet i Innvandring, Samfunn / politikk | 16 kommentarer

Frykt: medias skyld?

Svenskene er noe for seg selv, – men vel å merke ligger ikke vi nordmenn langt etter.  Jeg har skrevet mye om Sverige i denne bloggen, men så skjer det mye underlig der også.
(Bildet: se hvilke bildet ett enkelt søk på «rosengård» på google viser.)

Vi leser mye om Malmø (hvis vi leser andre steder enn i dagspressen) og om gettoen Rosengård – et fristed for kriminelle i den forstand at politi og andre myndigheter ikke har full kontroll og full oversikt over hva som skjer her. Vi har lest om rasende muslimske innvandrere som går løs på utrykningskjøretøyer, vi har lest om skyting, vi har lest om brannstiftelse, voldtekter og antasting, vi hører om fastboende som blir stoppet og avkrevd legitimasjon, og vi leser om jødehatet som er så stort blant muslimene spesielt her, at jøder ikke lenger føler seg vel, men flytter fra bydelen, og fra byen. Fra Sverige.

Barna på Rødklintens førskole i Rosengård skulle fotograferes her forleden. Men Pixybild, firmaet som skulle fotografere barna, meldte avbud bare kort tid i forveien. De «kjente seg utrygge i bydelen» var begrunnelsen. Som vi husker skjedde det en enorm eksplosjon i bydelen natten før.

Tirsdags morgen ringte fotografen og sa hun kjente seg utrygg, og viste til at hun hadde dyr utrustning som hun var engstelig for.

Men det falt ikke i god jord hos skolesjefen i Rosengård, Jytte Lindborg. Hun er «besviken på fotografen och företaget.»

Det är helt oacceptabelt och ur ett barnperspektiv förfärligt. Jag har svårt att tänka mig att man ställt in fotograferingar i andra delar av Malmö.

Skolchefen beklagar att barn, vuxna och boende i stadsdelen nu stigmatiseras ytterligare. Konsekvenserna av den ensidigt negativa mediebilden slår hårt mot Rosengård.

Sånn kan det gå når pressen ikke oppfører seg. Til tross for årevis med oppdragelse, – pressen i Sverige er så lydige at de knapt tør åpne blekkhuset når det skjer noe ille i innvandrerbydelen, – selv når alle vet det er en innvandrer som var forbryteren, unnlater svenskene å skrive det. Politisk korrekte så det holder.

Nå slår det tilbake på dem selv. Noe slår tilbake. Noe de ikke vet hva er, det later til å være helt uforståelig for skolesjefen. For til tross for alle disse årene med streng presseskikk anklager hun nettopp pressen, – svensk presse er i særdeleshet rammet av trusselen som ligger i å risikere å bli «brunmalt». Som vi vet skal det lite til i Sverige før du er rasist. Sverigedemokratene blir som kjent boikottet og utestengt, brunmalt og kalt rasister, – fordi de peker på de negative sidene ved den ukontrollerte innvandringen Sverige har.

Skolesjefen er jo ikke noe umenneske, må vite. Hun skjønner redselen. Men hvem sin skyld er det? Avisene i Sverige meldte om eksplosjonen. Det var nok helt galt av dem. For:

Ska jag sätta mig in i fotografens roll och hennes förklaringar så är det det jag tar till mig. Det handlar om rädsla och otrygghet. Var har hon fått den bilden av Rosengård om inte från media?

Nei, mediafolkene, de mediafolkene. Nå må de etterhvert skjønne at de ikke må skrive om noe som skjer i samfunnet! Folk blir utrygge! Sverige kommer nok til å bli et kaos snart om ikke media slutter å berette om eksplosjoner og drap og voldtekter og jødehat og slagsmål og tyverier, bilknusing, trusler og annet uvesentlig.

Skanskan.se: Vågade inte fotografera barn i Rosengård

Skrevet i Antisemittisme, Innvandring, Islam | Legg igjen en kommentar

Muslimske skoler har livets rett?

Mohammad Usman Rana, muslimsk meningsmann, mener at muslimene er forskjellsbehandlet i debatten om privatskoler. Jeg vet nå ikke om jeg tror på ham, rett og slett.

Vi er ikke blinde, døve og analfabeter. Vi ser jo hva som skjer i samfunnet, – kommentarer skulle være ganske unødvendig.

 

Skrevet i Innvandring, Islam, Samfunn / politikk | Legg igjen en kommentar

Verden har kommet til Ola Nordmann

Ola, han med nisseluen, er ikke forberedt når han skal ut i verden. Han står der og blinker med øynene, helt fjetret av alt det store, fine, flotte som Verden har å by på. Så når det kommer noen bort til ham og tilbyr ham gull og grønne skoger kjøpt på fantastiske vilkår, går han rett i fella.

Men det har vi visst lenge. Og mange nordmenn har nå vært i utlandet mange ganger, så de vet at det ikke er gull alt som glimrer. De har utviklet en sunn skepsis.

Men nå har Verden kommet til Ola. Det har Arbeiderpartiet sørget for. Det var kanskje Gro som startet det hele, men hun fikk god hjelp av Bondevik og resten av de naive kristenpolitikerne. Nå har Jens overtatt, og kjører på med sine støttespillere blant eks-kommunister og godtruende snillisme-representanter fra Sosialistisk Venstreparti, et parti som på 80-tallet var fascinert av og uttrykte støtte til regimer og totalister som DDR og Tito, mens de samme fnyste av åndshøvdinger som f. eks. Andrej Sakharov (vinner av Nobels Fredspris i 2005). Fremdeles fremstår partiets representanter som eksponenter for en vanvittig naivisme, – eksemplifisert i saken om «spionasje» som angivelig skal ha vært foretatt fra USA’s ambassades medarbeidere, sammen med nordmenn vervet for oppgaven. Ikke bare demonstrerer de en naivitet som burde premieres, men en tydelig mangel på evne til å skille. Evnen til å skille fra hverandre en del verdier er svært viktig i dagens samfunn: skille mellom rett og galt, godt og ondt, venn og fiende, viktig og uviktig, sannhet og løgn.

I alt dette utmerker sosialistene seg – i negativ retning om man skulle være i tvil. Man kunne komme med noen eksempler, – jeg skal ikke lage en lang liste, men nevne et par, i tillegg til den dagsaktuelle saken om USA’s årvåkenhet overfor terrorister, som altså i SV’s øyne er spionasje. Mens altså de samme er totalt tause når muslimske imamer reiser til moskeer i Norge og oppfordrer norske muslimer til å forberede seg for terrorisme i Norge. Enda godt sjefen for de hemmelige tjenestene i Norge, PST, sier klart ifra om at USA ikke er vår fiende, og at det er forskjell på USAs ambassade og Irans ambassade, for eksempel.

Hva med den hårreisende uretten som daglig begås mot kvinner i de fleste muslimske land? Skulle ikke Sosialistisk Venstreparti, som selv mener de kjemper for «solidaritet og fellesskap» kjempe for de svakeste i disse samfunnene? Skulle det ikke være en naturlig prioritert oppgave for et parti som ønsker solidaritet og fellesskap å gå til frontalangrep på de skjeggede gamle mennene i Iran som har fratatt kvinnene retten til å ferdes offentlig uten slør, som gjør det vanskelig for dem å studere, som gjør det vanskelig for dem å være noe annet enn mannens tjener? Skulle det ikke være naturlig for en sosialist å kjempe med nebb og klør for å få kvinnenes rettigheter i Saudi-Arabia opp noen hakk, så de i alle fall får kommet seg i bilen og kjøre en tur til butikken uten å risikere straff for det?

Å stå på gata og vifte med flagg om «en fredelig verden» er greit. Greit, man har lov å ønske det man vil. Men tro ikke at det er en fredelig verden. Verden er som den er, så man får beskytte seg og sine så godt man kan. Jeg har mer tro på dem som ser rundt seg mer åpne øyne, tar innover seg de faktiske omstendigheter, og handler deretter.

Vel, så er vi tilbake til Ola med nisseluen, som riktig nok ønsket seg at verden var slik at man kunne invitere hele verden inn i stua si, og så skulle man ha det hyggelig og sitte i all fred og ro resten av kvelden og bare prate om hyggelig ting og le hjertelig sammen. Også kalt «det fargerike fellesskapet» eller «multikulturalismen». Som vi skjønner er SV og store deler av den norske kulturelite, akademia og den politiske verden fra ytterste venstre, gjennom AP, SP, Kfr og langt ut på høyresiden gjennomsyret av illusjonen om et lykkelig og fargerikt fellesskap. Med noen hederlige unntak.

Aftenposten skriver at man frykter at «omfattende forsikringssvindel» har pågått i mange år. Det snakkes om at 300 kollisjoner kan ha vært fiktive. Millionbeløp har blitt lurt ut av forsikringsselskapene. Overraskelsene kommer:

Surprise 1

Kolliderer med vilje
– Ved å samarbeide og sammenligne selskapenes rapporter har vi avdekket et nettverk der bilførere kolliderer med vilje, for å heve forsikringsutbetaling etterpå, sier kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Surprise 2

I bilsvindelsakene som nå rulles opp, består hovednettverket av rundt 80 personer, mange venner og familie. Flertallet tilhører et iraksk miljø i Norge. De fleste av ulykkene har skjedd i Hedmark, Buskerud og Vestfold, trolig fordi noen av de mest sentrale aktørene bor her.

Selvfølgelig bidrar også Ola Nordmann selv til at norske forsikringsselskap bedras for rundt 300 millioner hvert år. Det som avsløres av det. Mørketallene er nok store, antas det. Men Ola kunne jo få dytta litt på nisseluen og begynne innse at verden ikke er full av velmenende snille mennesker som yter maksimalt til fellesskapet for at det skal bli så deilig og godt som mulig for alle, men at det tvert imot er en drøss mennesker som gladelig suger ut maksimalt av det de greier fra et velferds- og velstandssamfunn som i stor grad er basert på ærlighet og åpenhet. Og at mange av disse er innvandrere. Faktisk flere og flere. Bare spør fengselsansatte.

Aftenposten: Frykter omfattende forsikringssvindel
Et nettverk av familier og venner kan stå bak 300 arrangerte og fiktive kollisjoner.

Skrevet i Innvandring, Samfunn / politikk | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Israelske soldater i «gapestokk» på nettet

Nettsted avslører detaljer om hundrevis av «krigsforbrytere” fra Israels forsvarsstyrker IDF

De som står bak påstanden skriver: “Folk som er oppført her hadde kommandoansvar, derfor var deres gjerninger ikke bare noe de gjorde på vegne av en morderisk statlig mekanisme, men de oppmuntret også andre til å gjøre det samme.”

En nettside som kom on line på tirsdag har publisert en liste med navn på 200 israelske soldater som hevdes direkte involvert i operasjoner utført i Gaza under Operasjon Cast Lead. Alle oppføringene av soldater og offiserer har bilder og personlige opplysninger som fødselsnummer og adresser.

“Å utpeke disse personene er gjort for  å rette oppmerksomheten mot enkeltpersoner i stedet for de statiske strukturene som de opererer innenfor,” sier nettstedets eier, som oppfordrer besøkende til å spre informasjonen vidt omkring. Informasjonens etterrettelighet er foreløpig uklar.

“Utpekingen av disse personene er en gjengjeldelse og hevn. De er de direkte gjerningsmenn, agenter for staten Israel som i desember 2008 til januar 2009 angrep massevis av mennesker i det beleirede Gaza” skriver nettstedet videre. Nettsiden har ingen spesiell design eller grafikk, bare en tabell med navn på soldater som er oppført i alfabetisk rekkefølge, og som nettstedet hevder tjenestegjorde i hæren vinteren 2008-2009.

Soldatene som er oppført, er fra alle lag i IDF-hierarkiet – fra stabssjef Gabi Ashkenazi ned til en sersjant i infanteriets treningsprogram.

“Folkene som er listet opp her hadde kommandoen da angrepet fant sted, derfor er de ikke bare noen som utfører ordre på vegne av en morderisk statlig mekanisme, men de oppmuntret aktivt også andre til å gjøre det samme. De bærer et spesielt personlig ansvar. Helt fra feltkommandanter på laveste nivå opp til de høysete sirkler i den israelske hæren tok alle en aktiv og direkte rolle i denne offensiven,” skriver nettstedet.

En teller på toppen av siden sier at over 3000 mennesker har sett nettsiden så langt. De sier at “informasjonen på siden er mottatt anonymt, og antagelig stammer fra et medlem fra det israelske militæret.”

Det vises tydelig at informasjonen er innsamlet via Internett, utvilsomt gjennom utstrakt bruk av sosiale nettverk. Et raskt søk viser at mange av bildene, særlig av de yngste soldatene på lavere nivå, stammer fra Facebook-profiler.

“Denne informasjonen er piratkopiert. Vi oppfordrer folk til å oppsøke tilsvarende informasjon, den er lett tilgjengelig i den offentlige sfære, og inne i offentlige tjenestemenns “låste skap”” skriver de videre. Personen eller gruppen bak nettstedet er fortsatt et mysterium, så vel som den interessen som vises for nettstedet.

Påliteligheten av den informasjon som gis er også et spørsmål siden det ikke er mulig å verifisere andre enn høyere offiserer som var med på operasjon Cast Lead.

Arrangørene bak prosjektet hevder at dette er “en form for motstand som kan være effektivt, og som kan holdes gående en lang tid.” Besøkende til nettstedet blir fortalt at “dette prosjektet har bare så vidt begynt. Gjør din del slik at denne virtuelle listen kan føles fysisk ubehagelig for dem som er på den.”

Ynet har sjekket en del av detaljene, og mye av det som opplyses er riktig. Bildene kommer fra ulike sosiale nettsteder som Facebook. De enkelte av offiserene og soldatene er ikke helt sikker på hvordan detaljene på nettsiden kommer fra, men forteller at de er stolte av sine handlinger, og glad for å ha blitt med på listen. En av dem forteller at han ikke har noe problem med nettstedet. “Den som vil kan snakke med meg. Jeg gir gjerne telefonnummeret mitt til dem som vil snakke. Jeg står ved alt jeg gjorde i Operation Cast Lead. Jeg har ingen ting å skamme meg over.”
Det spekuleres i om israelere står bak nettstedet, noe som er godt mulig. Men jevnt over virker det som om soldatene er ubekymret i forhold til å bevege seg fritt omkring, og for å reise utenlands. Men det påpekes av en av offiserene at dette er en politisk handling: “Nettstedet oppgir ingen kilder, og man legger bare opp et løp der konklusjonen er klar på forhånd”, sier en av dem som er på listen. For sin egen del er han “bare glad for å være på en liste med så mange hederlige menn og kvinner.”

En organisasjon som heter My Israel har allerede utlovet ca $2.700 i belønning til den som kommer med informasjon som kan føre til at de som står bak nettstedet, som fysisk ligger på britiske servere, kan bli stilt til ansvar.

En talsmann for IDF sier det er “bekymringsverdig “ at det publiseres navn på 200 offiserer og soldater under overskriften “krigsforbrytere” og at de “baktales og ders rykte svertes uten at man overhodet har konkrete bevis.”

Ynet: Site exposes IDF ‘war criminals’

Les også
Norges politiske ledelse bidrar til anti-israelske holdninger
Europeiske politikere lever på en løgn om Israel
IDF muligens med en tredje rapport
Hamas sliter med å opprettholde sine løgner om Israel
Rekordmange missiler fra Gaza
Fredsforkjempernes immunitet
Utenriksdepartementet underslår alvorlig kritikk fra USA

Skrevet i Antisemittisme, Israel, Midtøsten | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Ny trend i arabisk antisemittisme

New Trends in Arabic Anti-semitism from Henrik Clausen on Vimeo.

Åpne artikkelen for å se video. (Engelskspråklig)

Link til websiden her…

Skrevet i Antisemittisme, Islam, Israel, Midtøsten, Terrorisme | Legg igjen en kommentar

Jimmy Carter i Le Temps

 

Det er påfallende hvor anti-israelsk den tidligere presidenten i USA, Jimmy Carter er. I et intervju nylig i sveitsiske Le Temps (franskspråklig) kommer den aldrende mannen med noen oppsiktsvekkende uttalelser. Gitt hans totalt fraværende balanse i sin fremstilling av saken, og manglende vilje til å se historikken og andre fakta enn de han selv velger å fremføre, må det kunne sies at Carter opptrer som jødefiendtlig. 

Carter er 86 år, men omtales som «hyperaktiv» til tross for hans dårlige hjerte. Han står opp klokka 5 hver morgen, svømmer, og går igjennom internasjonale aviser. Le Temps møter ham under en konferanse i gruppen «The Elders» i Mont-Pelerin i Sveits, hvor han leverer sitt syn på situasjonen i Midtøsten. Han er nettopp tilbake fra en tur i de Palestina-arabiske områdene, Egypt, Syria og Jordan. 

MER ØKONOMISK BISTAND TIL ARABERNE
Carter kritiserer Obama for ikke å ha presset Israel mer. Han mener nybyggingen er det største hinderet for fred. På spørsmålet om «palestinerne» er klare for å danne sin egen stat, svarer han nei. Men dersom de bare får tilstrekkelig diplomatisk anerkjennelse, og selvfølgelig nok økonomisk støtte, skal det ordne seg. (Palestina-araberne er for lengst den folkegruppe i verden som har fått mest bistand pr. hode av FN, EU og diverse NGO’s. Det dreier seg om flere titalls milliarder. Se gjerne «Misbruk av bistandsmidler» for flere detaljer omkring skandalen som aldri ble omtalt i norske medier, bortsett fra i enkelte kristne aviser (fra 2004.) Red. anm.

«IKKE ET DEMOKRATI SOM VÅRT»
Le Temps spør om han ikke synes om Israel er et demokrati. Til det svarer Carter: 

«Israel har demokratiske valg for sitt eget folk. Men de har spesifikke lover som hindrer likebehandling av ikke-jøder, noe som gjelder 1,5 millioner arabere (20% av befolkningen) og ca 320.000 andre som verken er jødisk eller arabisk. Reuben Rivlin, visepresident i parlamentet, forklarer at dette er for å beskytte Israels jødiske karakter. Jeg sier ikke at Israel ikke er et demokrati, men at det ikke er et demokrati som vårt.» 

– Ganske langt fra konklusjonen seniorforsker Cecilie Hellestveit, Norsk senter for menneskerettigheter (UiO) kommer med: 

“Når det gjelder det israelske rettsystemet, så er det veldig viktig å være klar over at israel er et av de mest rettsgjorte samfunn (…) Israelsk høyesterett behandler saker som gjelder palestinske rettigheter på okkupert territorium. Det er den eneste konstruksjonen av denne typen i verden. HCI har behandlet tusenvis av saker som gjelder palestineres rettigheter. De fungerer også som en slags sivil overvåkning av IDF, det israelske militæret.” 

FASTHOLDER APARTHEID-UTTALELSER
Carter brukte en gang, som den definitivt mest høytstående person som noen gang har brukt uttrykket på Israel, ordet apartheid for å beskrive situasjonen på vestbredden og i Gaza. Ville han ha brukt uttrykket i dag? Carter svarer med en forklaring tatt ut fra en engelsk ordbok: nemlig at apartheid defineres som at ett folk dominerer et annet, og formell separasjon mellom de to folk. Han sier at «Israel er klart den dominerende makten, og loven krever totalt skille mellom jødiske bosettere og palestinere. Derfor bruker jeg ordet apartheid.» 

Jimmy Carter later til å ha glemt en hel del fakta på veien. Vi kunne ramse opp jødenes historie, med jødiske byer og byggverk fra tusener av år tilbake, vi kunne nevnt den jødiske historien, som de aller fleste kjenner fra søndagsskolen, men vi trenger det ikke. Det er nok å vise til noen enkle fakta fra nyere tid. Israel ble jo nettopp dannet for at det jødiske folk skulle ha et tilholdssted, blant annet fordi pogromer oppigjennom århundrene hadde gjort tilværelsen mildt sagt vanskelig for jødene i Europa og mange andre steder. Vi kan peke på den konkrete faren landet står i for å bli utslettet dersom det skulle bli arabisk eller muslimsk flertall i landet. Jødene ville kort sagt ikke ha noe sted å gjøre av seg om muslimene skulle få innpass med sine jødefiendtlige holdninger. Er Carter blind for dette? Neppe. Vi kan peke på at Israel ble etablert i 1948 nettopp som et hjemland for jøder. Vet ikke Carter dette? Selvfølgelig gjør han det. Carter henviser mye til grensene fra 1967, men han unnlater å nevne at Arafat fikk tilbud om nær sagt alt som ble okkupert den gangen, i bytte mot en varig fred, men avsto. Vet han ikke dette? Selvfølgelig gjør han det. 

Hans påstand om at Israel ikke er «et demokrati som vårt» er nok til en viss grad riktig. Hvem har fasit på «rett» måte å gjøre det på? Er det opplest og vedtatt at for eksempel den europeiske modellen er riktig? Man kunne i så fall spørre: – hvilken av dem? Vi har som kjent vidt forskjellige måter å styre på i Europa. I våre dager kan man godt spørre seg hvilket land som praktiserer «riktig» demokrati. Er det for eksempel Sverige, hvor ett av partiene folket har valgt inn, blir boikottet av de andre partiene som er valgt inn, og av medier og akademia? Kan man si at Europas måte å definere på, eller USA’s definisjon av demokrati, er mer rett enn Israels? Er ikke ethvert demokratisk land et produkt av folkets mening nettopp i de lokale forholdene på stedet? Er USA’s folkevalgte dødsstraff i enkelte stater for eksempel mer høybyrdig enn at Israel har noen passuser i sine lover som sikrer jødisk kontroll i en folkegruppe som har, og er truet av utslettelse, og som har vært på nippet til å bli utryddet bokstavelig talt, flere ganger? Om det er eller ei, like fullt er det en del av USA’s demokratiske system. 

I dagens situasjon kan det fort komme til å vise seg at nettopp Europas måte å definere «demokrati» på, kan vise seg å være fatalt for de europeiske innbyggerne. «Ikke et demokrati som vårt» kan komme til å bli en tragisk vits hvis «vårt» folkestyre velger å gi fra seg kontrollen til innvandrere som målbærer helt andre definisjoner for rett og galt, enn si demokrati enn de tradisjonelt europeiske. Man kunne stille spørsmålet om målsetningen, hensikten med ethvert demokrati. Er ikke også USA’s demokrati innstiftet nettopp for å tjene USA’s hensikter og innbyggere, like så vel som landene i Europa i sin tid utvilket demokratier til nytte for sine innbyggerne? Skulle man anta at det gjelder andre forutsetninger for den eneste jødiske staten i verden, og hvem i så fall skulle diktere disse? Er demokratier dannet for å sikre rettighetene til borgere fra andre land? Kunne man i en slik diskusjon bruke Gaza som et eksempel? At et demokrati kan ødelegge seg selv ved å godta at også ikke-demokratiske krefter skal være med i kampen om makta? Eller er vi helt på jordet når vi hevder at da Hamas fikk politisk makt på Gaza var det også slutt på demokratiet? 

Vi skjønner at selv en fortid som USA’s president langt fra garanterer et balansert syn. Kunnskaper og erfaring gir ingen noen moralsk ballast, ikke en gang rent politisk. Verden er full av fallerte politikere som har suspekte meninger, bare lille Norge har opptil flere av dem. De har ikke den typen ballast man trenger for å gjøre de rette valg. I en verden preget av krig, sult og urettferdigheter som korrupsjon, maktsyke og grådighet skal man ha helt andre verdier å bygge på enn bare rutine, eller et stort kontaktnett, gjerne av folk med samme meninger som dem man selv forfekter. Politisk erfaring kan aldri erstatte moralsk høyverdighet. Det finnes fortsatt ufravikelige verdier som rett og galt, godt og ondt. Det verdigrunnlag som hele den siviliserte verden fra Australia til Grønland, fra Sør-Amerika til langt inn i Russland, bekjenner seg til,  stammer nettopp fra jødedommen. Alle de såkalt demokratiske samfunn er faktisk alle bygget over én lest, om de er aldri så sekulære: de jødiske ti bud. Det kan aldri bli riktig at det jødiske folk igjen skal måtte vike plass for andre samfunn som ønsker deres land. 

At araberne får leve i demokratiet Israel og nyte godt av det jødene har bygget opp, at de får ta del i den velferd og nyte den tros- og politiske frihet som finnes i Israel er faktisk et bevis på den moralske og politiske høyverdighet deres demokrati har innebygget i seg. Carter kunne godt for balansens skyld henvist til de 80 millioner araberne som lever i stater rundt Israel. Har disse statene noen jøder i parlamentene sine? Man må lete temmelig nøye om man i det hele tatt skal finne jøder i samfunnene deres. Arabiske land er på det nærmeste kjemisk fritt for jøder, ikke på grunn av at jødene ønsket å flytte, men fordi jødehatet ble for sterkt. Det hadde styrket Carters kredibilitet om han tok dette med i sine vurderinger. Og for ordens skyld all den forfølgelse muslimske land står for, ikke bare mot jøder, men mot alle ikke-muslimer som koptere eller, mot muslimer av «feil» etnisk opprinnelse eller «feil» muslimsk minoritet, som for eksempel kurdere (her også), eller baha’i – den muslimske minoriteten som måtte til Israel for å få trosfrihet. I alle fall om Carter ønsket å fremstå balansert. 

Spørsmålet er vel om han har en annen agenda enn å fremme demokrati i verden. 

Le Temps: Les Palestiniens pas prêts pour l’indépendance

Skrevet i Antisemittisme, Midtøsten | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Overgang til WP

Jeg har konvertert bloggen til WordPress, et system som er smidigere enn Joomla! som jeg brukte før. Grunnet dette kan noen av de interne linkene, f. eks til bilder, være feil. Jeg ber om forståelse for dette. Jeg skal prøve å rydde opp etterhvert som jeg får tid.

Skrevet i Generelt, Nytt | Legg igjen en kommentar

Hamas sliter med å opprettholde sine løgner om Israel

Man kan være fristet til å påstå at bildet etter Operasjon Cast Lead ser noe annerledes ut enn hva Hamas har oppgitt, med nå rundt 700 drepte Hamas-aktivister i forhold til Hamas’s tidligere tall som var 49. Spørsmålet er ikke hvordan, men hvorfor Fathi Hamad omsider kom til omtrent det samme tall som IDF hele tiden har hevdet.

Det er ikke alltid så greit å få logikken, enn si logistikken, til å gå opp når man er jødehater og bruker løgn og beskyldninger som våpen. For eksempel Hamas, terrorist-organisasjonen som styrer i Gaza, og som har som uttalt mål å utslette den jødiske staten. Det samme må gjelde deres støttespillere i utlandet, venstresiden i politikken, media, og mange akademikere, som jo gjerne er venstrevridd etter noen år på en campus. Nå har de gått på en logistisk smell som er vanskelig å bortforklare.

Det er nemlig slik at Hamas jo selvsagt har et stort behov for å fremstille Israel som verst mulig, på alle tenkelige områder. Vi kjenner godt den ubeskrivelig kyniske taktikken de har brukt i en årrekke, – å plassere sine rakettutskytningsramper midt inne blant sine egne sivile, for så å sende tusenvis av raketter inn i Israel. Israels myndigheter på sin side har måttet etablere passivt forsvar for å beskytte sine, og de som bor i de utsatte byer og landsbyer trener på evakuering, så grunnet gode tilfluktsrom og gode rutiner under angrep har det ikke gått så veldig mange liv på israelsk side, til tross for at rakettene fra arabiske områder er dødelige.

Da Israel gikk til angrep mot Hamas på Gaza vinteren 2008-9, den såkalte operasjon Cast Lead, hadde man flere mål: blant annet å få rammet Hamas’ kommandosentre og rakettfabrikker, samt å ødelegge flest mulig av smuglertunnelene som sikret våpenforsyninger til Gaza.
Som vanlig når Israel er i strid møtte landet en ganske ensidig fordømmelse, spesielt fra muslimdominerte FN. Indignerte statsledere var sin vane tro raskt ute med å fordømme. Vi husker den samme reaksjonen fra episoden med den såkalte “fredsflotiljen” som jo slett ikke var noen fredsflotilje, men et angrep. Man er alltid rask på avtrekkeren med å fordømme jødene når de forsvarer seg. Jøder skal ikke det. De skal sitte stille og se på at raketter hagler. I så måte var vel Kuwait-krigen den eneste gang verden ikke fordømte Israel.

Så engasjerte FN den afrikanske dommer Richard Goldstone for å lede en FN-ledet etterforskning omkring påståtte kigsforbrytelser fra israelsk side, og den såkalte Goldstone-rapporten kom ut 15. september 2009 med tittelen “Human Rights in Palestine and Other Occupied Arab Territories: Report of the United Nations Fact Finding Mission on the Gaza Conflict”. Rapporten konkluderte med at israelske styrker og palestinske styrker begikk krigsforbrytelser og muligvis forbrytelser mot humaniteten. Rapporten var svært ensidig fordømmende mot Israel, blant annet tok rapporten slett ikke med Hamas oppbygging langs grensen mot Israel i 2007-8, som jo truet Israel, og den tok overhodet ikke med noe om den massive hjelp Hamas momttok fra Iran, Hizbollah og Syria til å bygge opp sin terrorist-militære infrastruktur.

15. mars presenterte the Intelligence and Terrorism Information Center (Malam), en liten forskningsgruppe ledet av Col. (res.) Reuven Erlich, en tidligere militær etterretningssjef som arbeider tett med Hæren en rapport på 500 sider som konkluderte med noe helt annet. Rapporten bærer preg av en helt annen balanse, og er svært grundig.

Det har også i ettertid dukket opp utsagn og opplysninger, også fra uventet hold, som langt på vei har underbygget Israels fremstilling av krigen, formålet med krigen, og måten krigen ble gjennomført på.

For eksempel skriver seniorforsker Cecilie Hellestveit, Norsk senter for menneskerettigheter (UiO) om Gazakrigen:

“Israel holdt seg til krigens regler godt over gjennomsnittlig i forhold det som har vært vanlig i kriger de senere årene. (…)”

Om at Israel behandles annerledes:

“Israel holdes til høyere standarder enn andre land i folkeretten. Konvensjonene for krigføring er gjentatte ganger blitt strammet inn som særskilte krav overfor Israel. Det ble ingen reaksjoner når vestlige land brukte klasevåpen og hvitt fosfor, men etter at Israel brukte det. (…)”

Om Israel som rettstat:

“Når det gjelder det israelske rettsystemet, så er det veldig viktig å være klar over at israel er et av de mest rettsgjorte samfunn (…) Israelsk høyesterett behandler saker som gjelder palestinske rettigehter på okkupert territorium. Det er den eneste konstruksjonen av denne typen i verden. HCI har behandlet tusenvis av saker som gjelder palestineres rettigheter. De fungerer også som en slags sivil overvåkning av IDF, det israelske militæret.”

Oberst Tim Collins, England:

“Ødeleggelsene på Gazastripen er store, men ikke så store som i irakiske byer som ble inntatt av amerikanske og britiske styrker. Israels mål med Gaza-krigen var å stanse de stadige rakettangrepene.”

Oberst Richard Kemp, øverstkommanderende for de britiske styrkene i Afghanistan i 2003:

“Jeg tror ikke det har vært noe tilfelle i krigshistorien hvor noen har gjort mer for å redusere sivile tap og drap på uskyldige mennesker enn det IDF gjør på Gazastripen.”

En av beskyldningene som ble rettet mot Israel var nettopp at for mange uskyldige sivile ble drept. Man kan spørre seg hvorfor en rapport som tar mål av seg å skulle være nøytral, ikke tar med i regnestykket nettopp de forhold som forårsaker dette. Goldstonerapporten konkluderte nemlig med at man “ikke fant det bevist at palestinske stridende blandet seg med sivilbefolkningen med den intensjon å beskytte seg selv mot angrep.”

Etter aksjonen var mange drept på arabisk side, men Hamas, som hadde et åpenbart behov for å fremstille sine egne tap som små, og sivile tap som store, hevdet at kun 49 av deres folk hadde mistet livet i angrepene. Israel på sin side hevder at de har drept 709 av dem.
Men i et intervju sist mandag i London-avisen Al-Hayat innrømmet Hamas’ “innenriksminister” Fathi Hamad at det riktige tallet var 250 av “martyrer, fra Hamas og andre fraksjoner,” i tillegg til 2-300 fra Al-Qassam-brigadene (Hamas’ militære ving) og 150 sikkerhetspersonell. Han sa “er ikke også vi av “folket””? under henvisning til at man sier det var “folket” som måtte lide tap.

Man kan være fristet til å hevde at bildet etter Cast Lead ser noe annerledes ut, med rundt 700 drepte Hamas-aktivister i forhold til Hamas’s tidligere tall som var 49. Spørsmålet er ikke hvordan, men hvorfor Fathi Hamad omsider kom til omtrent det samme tall som IDF hele tiden har hevdet. Smerten ble formodentlig for stor, man greide simpelthen ikke holde inne lenger, og så var det forfengeligheten som måtte svi. For det var forfengeligheten som ville ha det til at bare 49 av deres egne ble drept, – Hamas påstår fortsatt at Israel mistet 50 personer, ikke bare 13, som de selv hevder. Hatet mot Israel ville jo også ha det til at egne sivile tap var større enn de egentlig var, i tråd med arabisk sedvane. Men denne gangen slo det tilbake på dem selv.

Haaretz: Hamas admits 600-700 of its men were killed in Cast Lead
Israel matzav (blogg): Hamas admits it lost 700 terrorists in Cast Lead
Wikipedia: Gaza War
Verdidebatt.no
Goldstonereport.org
Malam-rapporten, kortversjon, med link til fullversjonen
Worldjewishcongress.com
Jerusalem Post: Hamas used kids as human shields
Jerusalem Post: Hamas used almost 100 mosques for military purposes

Skrevet i Antisemittisme, Islam, Israel, Midtøsten, Terrorisme | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Krystallnatten: Hold svindlerne unna

Av Dr. Michal Rachel Suissa, Senter mot antisemittisme

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, markerer innledningen til Holocaust, den systematiske utryddelsen av mer enn 6 millioner jøder, inkludert 1,5 millioner barn. Denne natten ble 1.406 synagoger ødelagt og brent ned, 7000 jødiske forretninger og bolighus ble ødelagt, 400 jøder ble drept og tusenvis av jøder ble skadet, 30.000 jøder ble arrestert og 20.000 av dem ble sendt i konsentrasjonsleir.
Tirsdag 9. november 2010 er det 72 år siden Krystallnatten. Som vanlig leser vi om forskjellige arrangementer og markeringer som har med Krystallnatten å gjøre. Noen av dem vekker bekymring blant jøder.

Krystallnatten skal minne oss om hva som kan skje når en aggressor planlegger folkemord, mens massene enten er likegyldige eller lar seg rive med, aktivt som passivt. Slik begynte tragedien som vi kunne ha hindret dersom vi hadde gjort noe, – men som vi likevel ikke gjorde noe med. Krystallnatten handler fremdeles om våre reaksjoner – i dag og i morgen, ikke bare om andres handlinger i går.

Vi finner derfor ingen grunn til å fortsette å markere Krystallnatten eller minnedagen om Holocaust som isolerte hendelser i fortiden. Et nytt Holocaust truer i dag jødene, først i Israel og så i resten av verden. Forberedelsene er i gang og de er synlige.  Man er kommet langt når det gjelder indoktrinering av mennesker og utforming av fiendebildet gjennom vedvarende propaganda og infam demonisering av og psykologisk krigføring mot jødene gjennom massemediene.  Kan du huske en dag da det ikke var en negativ “nyhet” om Israel i NRK, TV2 eller Aftenposten?  Legger du merke til at disse forvrengte og nedlatende oppslagene som regel følges av tilsvarende sladder om ett eller annet i USA, som er det eneste land av noen betydning som offisielt støtter Israel?  Ser du at Israels og USAs forsøk på selvforsvar mot terror blir fremstilt som aggresjon og ulovligheter?  Ser du hvem som daglig målbærer slike falske anklager?

Oppmerksomhet mot denne faren blir vanligvis ikke inkludert i offisielle Krystallnatt-markeringer.  I stedet forsøker man med stadig større frekkhet å fortelle at i dag er det Israel og USA som står i veien for verdensfreden.  Våre fiender som for 72 år siden knuste vinduer, prøver i dag å knuse sannheten og jødenes historie. De søker aktivt å utslette det eneste land i verden hvor jødene kom fra og i sannhet hører hjemme.  Onde regimer finansierer undergravende virksomhet og forsyner terrorister med våpen, og tro ikke at dette bare gjelder Iran, som mediene nå prøver å innbille deg. Det er mot disse forholdene søkelyset må rettes på en dag som dette.

Forrige gang begynte folkemordet i Tyskland, og så fortsatte det i andre land der jøder og ikke-jøder trodde at «dette ikke vil skje». Men det skjedde til tross for at de politiske og psykologiske forberedelsene ikke på langt nær var så omfattende som de er i dag.  I vår tid er nesten 6 millioner jøder i Israel truet av islamsk jihad med aktiv støtte fra ledere i Vesten og FN. Mange muslimske land blir nå renset for etniske minoriteter som ikke er muslimske. Der hvor det ikke lenger finnes jøder har forfølgelsen av kristne nådd en intensitet som klart kan sammenlignes med jødeforfølgelsen for 72 år siden. Israel er det eneste sted i Midtøsten der en etnisk minoritet har klart å beholde sin selvstendighet. De frie jødene står for tur i jihadistenes planer. Vi vet det fordi vi hører og leser hva islamske ledere sier, og ser hvordan de konsekvent utfører etnisk rensing i Sudan, Irak, Iran, Egypt, Pakistan, Indonesia og mange andre steder.  Dette skjer i vår tid mens våre politikere klager over at Israel og USA forsvarer seg mot islamsk og venstrefascistisk terror, enten den kommer fra Jemen eller Hellas.

Vi er imot markering av Krystallnatten – dersom man frikobler gårsdagens hendelser fra dagens trusler mot jødene. Markering av Krystallnatten bør ikke brukes til å renvaske noens samvittighet med tårer for jøder som døde – men for å hindre at dette fortsatt vil skje med jøder og andre som ennå er i live.

Holocaust var mulig på grunn av langvarig propaganda med demonisering av jødene – et fenomen vi i dag finner i større skala enn før Holocaust. I dag opplever vi formidling av et forfalsket og manipulert bilde som bidrar til å demonisere jødene og dem som støtter jødene. Etter Holocaust er hatpropagandaen mot jødene erstattet med «legitim kritikk av staten Israel» – demonisering av verdens største jødiske samfunn, en aktivitet vi registrerer helt til topps i det politiske system. I den muslimske verden finner vi imidlertid fremdeles åpent hat mot «jøder», noe venstresiden velger å fortie.

Mange av de antijødiske argumentene vi hører i dag er de samme som, eller lite endret fra nazistenes originaler. De er i dag som regel ikke rettet mot jødene som individer eller folk – men mot «Israel». Å forsvare jøder i Israel er i dag ikke mer politisk korrekt enn det var å forsvare Tysklands jøder i sin tid!

Minnedagen for Krystallnatten må ikke bli misbrukt for å hvitvaske folk som resten av året bidrar til å undergrave jødenes rett til å leve i frihet i sitt historiske hjemland. Også i år ber vi om å huske hendelsene under Krystallnatten, men IKKE delta i arrangementer som vi frykter også denne gang kan bli misbrukt i antijødisk hensikt. De siste årene har vi opplevd at organisasjoner inspirert av leninisme misbruker Krystallnatten for sine politiske formål. Det er galt å ”hvitvaske seg og presentere seg som humanitære jødevenner” i et kort øyeblikk, for så å støtte antijødiske tiltak. Noen av dem feller tårer for jødene som ble forfulgt i 1938, og dagen etter fortsetter de sin kamp mot de få jødene som overlevde forfølgelsene i Europa og Arabia, ofrene og deres etterkommere. Dagens primære mål for jødehatet er det største jødiske samfunnet i verden – jødene i Israel.

Den leninistiske organisasjonen SOS-rasisme er den mest aktive organisasjon når det gjelder å misbruke Krystallnatten i anti-israelsk hensikt. I deres arrangementer feller man krokodilletårer for jødene som døde, samtidig som dette ”jødevennlige” laget sammenligner jødene i Israel med terrorister og okkupanter, hvilket i praksis presenterer jøder som utøy, slik nazistene gjorde. Vi så resultatene av slik propaganda for 72 år siden, og vi ønsker ikke å oppleve det på nytt!  De som står bak frontorganisasjonen SOS-rasisme er aktive ekstremister fra den leninistiske moderorganisasjonen Tjen Folket, som hyller massemordere som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot og Arafat.  Det er ingen tilfeldighet eller overraskelse at disse organisasjonene nå står under etterforskning for svindel med offentlige tilskudd.  Det overraskende er at politi og påtalemyndighet ennå ikke synes å ha mot til å stille dem for retten.  For jødene er det et dårlig tegn.

Av respekt for de jøder som ble ofre for folkemord og de jøder som er truet av et nytt folkemord, ber vi deg om å tenke nøye over hva du støtter og deltar i av markeringer i anledning Krystallnatten.

Skrevet i Antisemittisme | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Paranoia?

At norsk akademia er politisk korrekt er så sin sak. Spørsmålet er hvor langt man skal gå i denne korrektheten før man blir en tåpe.

Min påstand er at denne uttalelsen kvalifiserer til medlemsskap i «dagens dust», «dagens kaktus» og «dagens sitat» og hva enn det måtte være av dagens dummeste uttalelse, kanskje årets. Ole O. Moen er en meget sterk kandidat til alle disse med sin paranoia-uttalelse i VG.

Man kan være uenig i mangt. Man kan synes ting går for langt. Men at det skulle være paranoia som ligger bak USAs overvåkning, det blir for dumt. Særlig sett på bakgrunn av de siste dagers avdekking av bombeplott, i fall man skulle ha glemt Twin Towers, London, Madrid, Mumbai, Göteborg, – bare for å nevne en håndfull grufulle hendelser eller trusler om slike.

Vi snakker om tusenvis av levende, uskyldige mennesker som har mistet livet eller helsen i hatefulle angrep fra religiøse fanatikere, og mange ganger flere som har mistet sine kjære og fått ødelagt sine liv. Å bruke de midler man har til disposisjon for å uskadeliggjøre potensielle terorister har neppe noe med paranoia å gjøre.

Skrevet i Islam, Samfunn / politikk, Terrorisme | Legg igjen en kommentar

Gi oss pusten tilbake

Jan Bøhler får henvendelser fra innvandrere også nå. Budskapet de kommer med er rene Frp-budskapet.

Det er ikke så lett å kalle dem rasister, og det er heller ikke så lett å ta avstand fra dem som det er å ta avstand fra og uttrykke avsky for Frp. Kan en innvandrer være innvandrerfiendlig? Kan ikke være så lett dette…

Så nå føler AP-mannen at han må ta grep, som det kalles i de kretser.

Flere personer med innvandrerbakgrunn har tatt kontakt med Oslo Aps leder Jan Bøhler og uttrykt bekymring over økende radikalisering i muslimske miljøer.

Jan Bøhler, som ved siden av å være leder i Oslo Ap også er nestleder i Stortingets justiskomité, sier til Aftenposten at det er nødvendig å gjøre mer for å forebygge framveksten av ekstreme islamistiske miljøer i Norge.

Som en som har påpekt det hårreisende i innvandringspolitikken og kritisert sittende regjeringer i årevis for manglende plan, mangel på konsekvensanalyse, mangel på vilje til å innse de problemene innvandringen uvilkårlig fører med seg, lyder dette patetisk.

«Må gjøre mer» – hele Europa har gått i den samme fellen: gjør mer, gjør mer! Man kritiserer heftig dem som holder innvandringen noe mer fra livet (jfr. f. eks. brunmalingen av sveitserne da de nektet bygging av islamske bønnetårn) – og verst i klassen er Sverige med sitt enormt store hjerte for asylanter fra alle verdens hjørner. De er så viktig for sosialdemokratiet i øst, at de 6000 blonde svenske jentene som ble voldtatt i 2009 ikke er viktig nok til å ta saken opp til ny vurdering. Ikke det en gang. Så ivrige er de etter å hjelpe verden at de godt på vei har ødelagt sitt eget land. Kan noen med hånden på hjertet kalle Malmö for en ressurs etter slik det nå har blitt? Byen er jo i høy grad et område hvor folk flykter fra. Folk er flyktninger inne i Sverige.

– Må gjøre mer. Gi mer penger? Flere ungdomsklubber? Mer støtte til muslimske foreninger som har ca 20% av det medlemstallet de søker støtte for? Mer dialog? På «dialog»møtene møter knapt en eneste muslim opp, men resten har dialog så det holder. De snakker og de snakker.

I mellomtiden foregår det altså «økende radikalisering». Altså det stikk motsatte av integrering. Tendensen er økende, ikke minkende. Altså til tross for alle bevilgningene og alle «må gjøre mer» – for det har sosialdemokratiet i Europa messet i 40 år nå.

Gi oss en pause, Bøhler. La oss integrere de innvandrerne som er her nå. La oss sperre grensene for asylanter til vi får hodet over vannet igjen og får pusten tilbake. La oss våge å bli litt upopulære blant besservisserne på Blindern og ellers hvor det måtte være, i FN og EU. La oss få igjen kontrollen i landet vårt, la oss konsolidere litt så vi kan ta oss av dem som allerede er her, så kan vi hjelpe flere etterpå. Ingen er tjent med at vi ender som et langt på vei ødelagt land sammen med søta bror.

Aftenposten: Varsler om flere ekstremister

Skrevet i Innvandring, Islam, Samfunn / politikk | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Texas i Malmö

I Malmö har situasjonen for lengst kommet fullstendig ut av kontroll. Alt har sin pris. Å være sosialkontor for all verdens flyktninger og påståtte flyktninger også. Også om de politisk korrekte fnyser, om de kaller alle rasister som kritiserer og setter spørsmål med den manglende kontrollen med innvandring. Hvem betaler? Medelsvendssons døtre har betalt en høy pris, med tusenvis av voldtekter er Sverige i verdenstoppen for grover overfallsvoldtekter. Svenskene har hatt enormt mange bankran, så mange at det nærmest blir forbigått i stillhet, – hva er så spesielt med et bankran, liksom? Det skjer jo hver dag. Så Rosengård da. Her har politiet og det offentlige, som ambulansetjeneste og helsevesen, for lengst mistet kontrollen. Her ruler muslimene.

Skyting har det jo vært lenge rundt i Sverige. Nå har det gått helt av skaftet, denne gangen er det mørkhudede innvandrere som blir skutt. Og politisk korrekte som svenskene er, leter man straks etter synderen i de høyreekstreme miljøene. For de finnes, javisst. Men det finnes et annet ekstremt miljø, som er mye, mye større. Nemlig blant muslimske innvandrere. Det er ingen miljøer som er mer rasistisk og diskriminerende enn disse. Gå til samtlige arabiske land eller muslimske og se om du finner mange jøder der. Se på Sudan. Se på Egypt hvordan de terroriserer kopterne. Se på kurdernes situasjon. Se på sunnienes kamp mot sjia’ene og motsatt, for ikke å snakke om dissentere innen islam, som Baha’i og lignende. Det er enormt mye hat, diskriminering og rasisme i innvandrermiljøene.

Svensken Thomas Nydahl skriver på document.no noe som er et tankekors:

Det som upprör mig är massmediernas totala oförmåga att peka på att det rör sig om två parallella skeenden, som kanske inte ens har minsta förbindelse: en (två eller fler?) som går runt och skjuter folk (15 eller 16 är drabbade nu) och sedan de gängrelaterade skottlossningarna (runt 30 på ett år) i kampen om knarket, krogarna, makten. Varför ska det vara så svårt att förstå och skilja dessa skeenden åt?

Jag tror nog att man medvetet blandar bort korten nu. Styrande män och kvinnor vet instinktivt att de förlorat kontrollen i Malmö. Kvällar och nätter är det albanska, kurdiska, turkiska, arabiska, serbiska nätverk, klaner och ligor som styr sina respektive delar av Malmö med järnhand. Förstår de inte ens orsaken till att en enskild skytt inte skulle våga sig på att gå runt i Rosengård och skjuta? Han skulle bli slaktad som en kanin direkt.

Så får vi se da, hvis politiet finner ut hvem som står bak, om det er en etnisk, hvit svenske, eller en innvandrer.

Skrevet i Innvandring | Merket med | Legg igjen en kommentar

Lyset blender Lysbakken

Aftenposten skrev i går om byrådets konklusjon etter gjennomgang av integreringsproblemene i skolen der det er mange innvandrere. Kort sagt: vi fortsetter slik vi gjør det i dag. Ingen endringer. Ingen forsøk på å gjøre ting bedre, ingen erkjennelse av at etniske nordmenn også kan ha problemer, ikke bare innvandrere. Ikke en gang når 6 av skolene har mer enn 9 av 10 fremmedspråklige elever.

Retorikken er ikke slående, den er på grensen til idiotisk. Satsen «nei til å se på minoritetselever som et problem» (Torger Ødegaard (H)) gjenspeiler ikke veldig godt utviklede innovative evner, men derimot et eldgammelt politisk prinsipp: når du blir spurt om noe du ikke vil svare på, svar på noe annet. Om du ser bort fra brune, rasistiske krefter i Norge (som riktig nok finnes, men ikke er alt for mange til tross for venstresidas og til dels også høyresidens brunstempling av alle som våger å komme med innvendinger mot den ansvarsløse innvandringspolitikken de fører), så er det ikke så mange kritikere av innvandringspolitikken som ser minoritetselevene som et problem. Så hvorfor denne retorikken?

Det er selve kjernen av problemstillingen at når man peker på et høyst tilstedeværende problem, nemlig dårlig planlegging, dårlig gjennomføring, og manglende regelverk og kontroll, for ikke å snakke om mangel på konsekvensanalyser i innvandringsspørsmålet, – så blir man møtt med slik «god dag mann økseskaft»-retorikk. Eller at man blir brunmalt, kalt «innvandringsfiendtlig,» «rasistisk,» «islam-hater» eller lignende. Vi kjenner godt til polemikken.

Man evner ikke å adressere problemene, og så velger man det enkleste og mest primitive: man angriper den stakkaren som peker på problemet, – denne fremstilles som en samfunnsfiende.

En av hovedeksponentene for denne gruppen er Audun Lysbakken (SV), inkluderingsminister. Nå fikk han ved selvsyn se i hvilken grad integreringen har lykkes, i alle fall hvis man skal tillegge oppmøte på et folkemøte om nettopp integrering noen betydning, og det i Norges mest flerkulturelle område. Noe sier meg at det godt kan tolkes som et indisium på tilstanden. Selvsagt er det mulig at de nitti prosentene som var hjemme, er kjempegodt integrert, kanskje det nettopp var selve forklaringen: de var på jobben, de var opptatt i andre møter i lokalsamfunnet eller lignende, eller at de bare slett ikke fant tid eller så noe behov for et slikt folkemøte.

Lysbakken hadde i alle fall forklaringen, eller unnskyldningen klar. Selv om størstedelen av befolkningen i Groruddalen har innvandrerbakgrunn, hadde bare én av ti i salen innvandrerbakgrunn. «Det var vanskelig for meg å se siden jeg hadde så skarpe lys mot meg. Men om det stemmer, illustrerer dette godt hvilke utfordringer vi står overfor i bydelen.»

Vel…? Illustrerer godt? Ja. Hva da? Nemlig at nitti prosent av innvandrerne ikke deltar i bekymringene for hvordan innvandringsprosjektet skal gå. De bryr seg ikke døyten om de selv blir integrert i det norske samfunnet eller ei. De deltar ikke i det norske samfunnslivet. De deltar ikke på sosiale sammenkomster, foreldremøter, lokalpolitikk, selv ikke når de blir invitert, og selv ikke når møtene angår dem selv først og fremst. Det er utfordringen.

Hva vil Lysbakken og SV gjøre med denne utfordringen? Vil de gjøre som Høyre i Byrådet: «Vi fortsetter slik vi gjør det i dag»?

Jeg har en konstruktiv idé til alle som ikke kan se problemet fordi de får lyset i øynene. Gå ned fra scenen. Fløtt deg, kom deg ned på gulvet og bland deg med folk en liten stund. Snakk med dem som ikke har hatt lyset i øynene på en stund. Og dropp den derre fisefine holdningen: – dette går så bra, vi fortsetter som før. Det går ikke så bra sånn som dere gjør det i dag.

Skrevet i Innvandring, Samfunn / politikk | Legg igjen en kommentar

Iran mistenkes for å ha henrettet medarbeidere

Dersom Israel står bak Stuxnet, viruset som har rammet Irans kjernefysiske anlegg så hardt, kan det med rette sies å være en defensiv aksjon. Verden har med voksende engstelse og bekymring sett på muligheten for at Israel på et tidspunkt vil anse seg som nødt til å angripe Irans atomreaktorer, med de følger det kan få, både for Israel og for resten av regionen.
Viruset anses for å være det mest avanserte noensinne, og enten Israel står bak eller ikke, kan det trygt sies at det bringer uttrykket Cyberkrig til et nytt nivå.

Et datavirus kan ikke ta liv, i alle fall ikke direkte. Det samme kan ikke sies om regimet Iran. Forskere som har bidratt til, eller som mistenkes har bidratt til å infisere iranske systemer med viruset, fryktes nå henrettet. Dette påvirker de resterende arbeiderne ved anleggene sterkt, og enkelte anlegg meldes nå stoppet på grunn av den lave motivasjonen.

Eksklusiv DEBKA-rapport datert 10. oktober 2010

DEBKAfile’s etterretningskilder rapporter at informasjon som nådde vesten forrige uke tyder på at Iran har henrettet en rekke atomforskere og teknikere mistenkt for å ha hjulpet til å plante Stuxnet-viruset i deres kjernefysiske program. Ali Akbar Salehi, ldereren for Atomic Energy Organization, innrømmet fredag 8. oktober at vestlig spionasje med hell har trengt inn i deres systemer. Denne mannen er regnet som den mest frittalende av de iranske tjenestemenn.

Det forsterker også inntrykket av at malwormen, – virusprogrammet, har hatt en kraftig effekt på atomprogrammet at Bushehr-reaktoren har hatt den ene forsinkelsen etter den andre siden innvielsen i august. Andre reaktorer har bare fungert delvis etter at viruset rammet i juli.

Salehi sa at Vesten har trappet opp sin innsats for å få kontakt med eksperter i “hans etat” og “lokke dem med løfter om videre studier og bedre jobber i utlandet”. Noen av disse menneskene har tilgang til informasjon om Irans planer for kjøp i utlandet og kommersielle affærer, sa han videre.

Slik oppfattes han å anklage iransk personell for å ha gjort det mulig for vestlige agenter å bruke utenlandske produkter til å infisere systemene med Stuxnet. Men, opplyste lederen videre, – Iran har motarbeidet denne innsatsen deres, og sikkerheten har blitt trappet opp så det er “nesten umulig”  at lekkasjer kan skje nå. “Problemet med spioner har kanskje forekommet, men blir nå mindre dag for dag.”

Salehis uttalelser bekrefter det personell ved Irans kjernefysiske anlegg har hatt mistanke om. En rekke av deres kolleger har i løpet av sommeren blitt tatt inn for avhør, og siden har aldri noen sett noe til dem, verken på jobb eller hjemme. De mistenkes å ha blitt tatt av dage.

DEBKAfile tilføyer: De ekstreme sikkerhetstiltakene som er tvunget på programmets ansatte har bremset fremdriften ytterligere. Kjernefysiske forskere, ingeniører og teknikere har ikke lenger lov å kommunisere fritt på arbeidsplassen og utveksle informasjon før dette er klarert med etterretningen.

Den trykkende atmosfæren ved disse arbeidsplassene har brakt noen kjernefysiske anlegg i stå. Atomic Energy Organization har utgitt informasjonshefter som Salehi sier “vil advare personell fra Vest mot å lokke disse teknikerne inn i spionasje. De gir informasjon om tiltak som skal beskytte informasjon og forskernes liv.”

Denne satsen blir av personellet tolket som en dødstrussel for alle som trosser sine direktiver.

DEBKAfile mener at Salehis uttalelse er ytterligere et bevis på at Teheran fortsatt kjemper i motbakke i sin kamp mot den angripende ormen, og at de ennå ikke har lykkes med å bringe sine kjernefysiske anlegg tilbake til normal drift.

Stuxnet er et uhyre avansert virus, – så avansert at man regner det som utelukket at en hackergruppe skulle ha laget det. Dessuten mangler totalt den økonomiske gevinsten som en hackergruppe vanligvis ville hatt som motiv. Dette viruset er høyst spesialisert, siden det angriper computeres PLC — Programmable Logic Controller, i systemer som kontrollerer infrastruktur. Viruset later til å ha en forkjærlighet for Siemens systemer, og har innebygget evnen til å skjule sine spor, i tillegg til at det også analyserer systemet det infiserer, før det avgjør om det skal angripe eller ikke. Det rammer også samtlige Windows-systemer, fra Windows ME, XP, NT, Vista, 2000, 2003 og 2008 (server) til siste utgave, Windows 7, noe som heller ikke hadde vært enkelt for en gruppe hackere å få til.

Videre motarbeider viruset antivirus-programvare, såkalt “anti-anti-virus” for hele 38(!) antivirusprogrammer, ikke bare en håndfull av de mest kjente, som hackere vanligvis gjør. Programvaren er også digitalt signert av VeriSign som “ekte” Siemens programvare, og signaturen må ha blitt stjålet, noe Siemens bekrefter, men de forteller ikke hvordan dette kan ha skjedd.
Nesten som i en thriller, men altså høyst virkelig, og høyst fortvilende for teknikerne som styrer de nå rundt 60.000 systemene som “ved et sammentreff” er iranske, som IsraelNationalNews tørt uttrykker det.

Det har vært nevnt før at Israel eller USA er mulig opphav for viruset, og funn av filnavn og mappenavn som henspeiler på den jødiske dronning Esther og hennes heltemodige opptreden for å redde sitt folk fra perserfyrsten Xerxes I og hans nestkommanderende Hamans planlagte folkemord, gjør ikke mistanken mindre.

Ei heller at Israel har en enorm avdeling i sin hær, kjent som Unit 8200, langt den største avdelingen i Israels forsvarsstyrker, med en leder som er klassifisert som hemmelig materiale, og derfor ikke offentlig kjent, og at cyber-krig er et nasjonalt prioritert område, samt at Israel er vel kjent for å være langt fremme på området. Microsoft Windows’ stabile kjerne som kom med Windows NT 3.51 ble som kjent i stor grad utviklet i Israel.

Den franske avisen Le Monde Diplomatique skrev en artikkel i september 2010 under tittelen: “Israels allvitende hørsel: Israels Urim Base i Negev-ørkenen er blant verdens viktigste og mektigste senter for etterretningsinnsamling. Likevel har den inntil nå kunnet operere så godt som ubemerket.” Dette tyder på at Israel er tilbake i verdenstoppen når det gjelder etterretning, om det nå viser seg at landet står bak Stuxnet eller ei. Høyst sannsynlig vil ingen offentlig person i Israel noensinne kommentere ryktene noe videre, som ryktene om at Israel skal ha atomvåpen.

Israel på sin side anser seg for å være godt rustet for slike angrep, og frykter det heller ikke. Virusangrep, målrettede slike, er vanlig, opplyses det fra RSA, et kjempestort internasjonalt sikkerhetsfirma i Israel. “Vi har simpelthen ikke noe valg, vi må være best,” sier Michal Blumenstyk, leder for RSA.

Wikipedia: Stuxnet
DEBKAfile: Iran may have executed nuclear staffers over Stuxnet
IsraelNationalNews: Experts: Israel’s Cyber-Defense Can Stop Stuxnet Worm
AlertNet.org: EXCLUSIVE-Cyber takes centre stage in Israel’s war strategy
Defence-update.com: Stuxnet under the microscope – Israeli Cyber Warfare Expert Analyzes the Malicious Code
Wikipedia: Cyber Warfare
Wikipedia: Unit 8200

Les også: Historien om Esther brennaktuell igjen

Skrevet i Israel, Midtøsten | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Farge»rikt» i Vollsmose, DK

Alt har sin pris.

Dette uttrykket begynner å bli slitt etter å ha blitt gjentatt til det kjedsommelige. Men ikke mindre er det sant.

«Jeg har altid sagt, at jeg er stolt af at bo i Vollsmose. Jeg begynder at blive træt nu. Flere og flere af mine naboer kommer og fortæller, at de er blevet overfaldet og er blevet frarøvet deres penge. Eller at deres bil er blevet brændt af. Og alle spørger: ”Ra, kan du ikke gøre noget?” Jeg må indrømme, at jeg føler mig magtesløs,» siger Ra Ranukel til Fyens Stiftstidende.

Ifølge formanden er det en bande af somaliere, der står bag overfaldene, som foregår på stisystemerne i området.

«Man har mærket, at noget har været under opsejling, og nu slår somalierne og palæstinenserne igen,» siger Ra Ranunkel

Prisen er de konflikter som oppstår som følge av en uansvarlig innvandringspolitikk. Og prisen er høy: følelsen av utrygghet i sitt eget hjemområde, ufred, materielle ødeleggelser, vold. Det er slett ikke myndighetene eller politikerne som betaler den prisen. Men privatpersoner, fastboende lokale innbyggere, i dette tilfellet etniske dansker. De betaler altså en pris, men for hva? For et fargerikt, multikulturelt fellesskap hvor alle er venner og samarbeider? Om det bare var slik. Det er jo det alle ønsker.

Dessverre er det ikke så mye som tyder på at det vil bli slik. Ingen steder, selv ikke USA, som mange henviser til som en vellykket «smeltedigel», kan skilte med noen særlig vellykket integrering, – folk bor i grupper etter tilhørighet og etnisitet, det er helt klart. Alle kjenner China Town og Little Italy i New York, og fargekart som tydelig viser at dette er tilfellet i mange amerikanske storbyer, er nylig publisert på nettet. Se gjerne her…

Jyllandsposten: Danskere udsættes for racisme i Vollsmose

Skrevet i Innvandring, Islam, Samfunn / politikk | Legg igjen en kommentar

NTB uten gangsyn

Igjen har den muslimske terroristorganisasjonen Hamas skutt ut en av sine utallige missiler for å ramme sivilbefolkningen i Israel. Israel overvåker aktiviteten deres kontinuerlig, og er som demokrati forpliktet og berettiget til å forsvare sine innbyggere mot fiendtlig beskytning. I alle andre tilfeller ville verden si: – det skulle da bare mangle. Eller?

Men NTB sammenligner den islamistiske terroristorganisasjonen Hamas med demokratiet Israel ved å sidestille dem uten overhodet å differensiere:

Både den israelske hæren og væpnede palestinske grupper pleier å gjengjelde angrep fra motparten.

Både og? Teknisk sett er dette riktig, hvis vi ser på gramatikk og de fysiske forholdene: prosjektiler etc forflytter seg fra A til B. Det foregår begge veier. Men er det dermed sagt at det er riktig? Som både Norge og Sverige? Både menn og kvinner? Både hvite og svarte?

La oss tenke oss et scenario der en mor med fire barn blir angrepet på gaten av en gjeng ungdommer som hadde festet hele natten. Det ser farlig ut for de fem, men heldigvis for dem kommer det plutselig gående ti politikere som skal i en møte. De ser straks den fortvilede moren og de skrikende ungene, og løper til, og gjør en resolutt innsats for å redde familien. Ungdommene har en høyst besyndelig oppførsel, det virker som om alle normale humane holdninger er blåst bort, og de gjør motstand når politikerne prøver å stoppe dem. Og det selv om politikerne er dobbelt så mange som dem, og i tillegg er de helt edrue, altså er ungdommene styrkemessig underlegne.

Siden ungdommene ikke skjønner sitt eget beste og går til angrep på familiens forsvarere, må politikerne vise handlekraft, og det hele ender med en brukket kjeve da en av politikerne blir nødt å slå hardt fra seg i selvforsvar. En av de andre ungdommene slår ansiktet i bakken og blir kraftig oppskrapet i ansiktet, og halve nesen blir borte når fire av politikerne tar hver sine armer og bein og løfter ham bort fra ungene han plager, men når han gjør motstand faller han i bakken uten å rekke å ta seg for.

NTB ville neppe skrive om hendelsen slik som de omskriver staten Israels forsvar av sine innbyggere, – nærmest som om gruppene var likestilte. Selv om heltene i denne situasjonen var overlegne. Det er ingen tvil om hvem som er helten. Likeledes, vi hadde nylig en biljakt der uskyldige ofre ble mishandlet på det groveste. Blir det omtalt som om partene er likeverdige? Når politiet beskjøt dem og reddet dem, kanskje det også ble skutt tilbake: «Både det norske politiet og bilranere pleier å gjengjelde angrep fra motparten»? Yrkeskriminelle kvinnemishandleres fagforening liksom?

Jeg tror vi ser forskjellen. Og jeg tror vi ser den helt tydelig. Og jeg tror at de som skriver slikt, også ser denne forskjellen. Men de skriver det likevel. Og det tror jeg de gjør av ond vilje. Jeg tror ikke de er så humane og skikkelige som de vil vi skal tro – heller ikke tror jeg at det er uvitenhet som gjør at de ikke differensierer. Ingen ting tyder på det. Å innbille meg at NTB ikke vet hva de gjør, eller at de har høy moralsk standard, eller at de skriver dette fordi de vil prøve å være «balansert» går ikke. Så dum er jeg ikke. Fordi vi vet at verre ting har skjedd før i det norske samfunnet, – og det uten konsekvenser for dem som gjorde det. Så de kan føle seg rimelig trygge.

Det var for eksempel utelukkende norske, statsansatte, velutdannede, gjennomsnittlig intelligente tjenestemenn som arresterte alle de 532 jødene som ble deportert med DS «Donau» for å bli tatt livet av. Snille, humane, skikkelige nordmenn som sikkert hadde familie, mange av dem, skysset 302 menn, 188 kvinner og 42 barn lukt i tilintetgjørelsen. Det var ikke takket være dem at 8 menn, som de eneste av de 532 menneskene, overlevde folkemordet.

Det har heller aldri blitt tatt noe skikkelig offentlig oppgjør med dette. Disse humane, snille, skikkelige norske bødlenes håndtlangere, nazistenes løpergutter, har aldri måttet stå til ansvar for de familiene de utryddet.

Jeg skal for en gangs skyld være litt subtil. Jeg skal ikke skrive at NTB lar være å skrive at Hamas er en terroristorganisasjon fordi de innerst inne er jødehatere. Jeg skal ikke skrive hvorfor de holder tilbake opplysningene som de kunne gitt oss, om at Hamas angriper Israel, uskyldige mennesker, de skyter raketter og bomber på sivile, på kvinner og gamle, på barnehager og skoler, for å drepe dem. For å kunne danse av glede i sin glede til sin «gud» Allah fordi de drepte noen vantro jøder på hans befaling slik Muhammed legger ordene i hans munn (fra «Smakebiter fra Koranen«):

Hvis de [de vantro] snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til deres venn eller hjelper (Sure 4,89) De vantro må bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe. Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allahs og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. (8,59-60)

Men jeg kan jo bringe en saksopplysning som neppe kommer i norske main stream media, nemlig at september ble en rekordmåned for utskutte raketter mot Israel fra Gaza, ifølge IDF’s statistikk.

Siden måneden etter operasjon Cast Lead tidlig i 2009 har det aldri vært avfyrt så mange raketter mot Israel fra Gazastripen som nå. Man tror det store antallet skyldes Hamas’ ønske om å forpurre fredsforhandlingene mellom de to land.

IDF’s website rapporterer 30 missiler totalt, av disse 14 Kassam-raketter, 15 bombekastergranater, og en Grad mellomdistanserakett. Dette var mer enn en dobling fra måneden før. I august ble det skutt 13 missiler mot Israel.

Det har til nå blitt avfyrt 163 missiler mot Israel i år. Av disse var 106 Kassamraketter, 50 bombekastergranater, og 7 Grad-raketter.

Til tross for toppen denne måneden, er tallet for 2010 lavere enn noensinne etter at det begynte å regne med raketter regelmessig i 2002. I alt har terrorister skutt 11.293 raketter mot Israel i nesten ni år. Angrepene øket i antall i 2003 og 04, men minsket så kraftig i 2005, da Israel trakk seg ut av Gaza. Så begynte det å øke kraftig igjen, til 2008, da det ble skutt over 3000 raketter mot landet.  Israel iverksatte Cast Lead (angrepet mot terrorister på Gaza) i slutten av 2009, og antall raketter sank kraftig, ifølge IDF’s blogg.

Alt her i verden har en årsak. At det norske nyhetsbyrået NTB faktisk sidestiller en av verdens mest ondsinnede terroristorganisasjoner (som – vel å merke har et klinkende klart mål: å utrydde den jødiske staten) med et land, en moderne, demokratisk stat, har også sin årsak – selv om de ikke innrømmer det. Årsaken er den samme som fikk nazistene til å organisere det enorme folkemordet på jødene under sist verdenskrig. Nemlig antisemittisme. Jødehat på norsk. Og dette får slike utslag i ett kjør. Det får mediene til å bringe en mengde opplysninger og nyheter om Israel, som bare de er negative nok, blir spist levende.

ABCnyheter: Rakettangrep mot Hamas på Gazastripen

Skrevet i Terrorisme | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Historien om Esther brennaktuell i 2010

Historien om viruset Stuxnet som har angrepet Irans programvare er som å lese en kriminalroman, spesielt når man får med seg symbolikken og historien bak. Den er en fantastisk historie med alle ingredienser som hører med, agentvirksomhet og lobbyisme på høyt plan, utallige vakre kvinner, to harem, om en en ung vakker jødepike med en dyp kjærlighet til sitt land og sitt folk, som vinner kongens gunst. Det er historien om selvfornedrelse og selvoppofrelse med livet som innsats, men også fortellingen om mannsjåvinisme og maktdemonstrasjon i en grad vi ikke ser i dag.

Virusangrepet i seg selv er én sak. Viruset er så avansert at det utelukkes at en hackergruppe har kunnet skape det. Iranerne sliter livet av seg, nå har de allerede holdt på i månedsvis for å bli kvitt det, men viruset muterer og forandrer struktur etter hvert som de iranske teknikerne føler de har grepet på det, – og de iranske ekspertene sier viruset er ustabilt. Iran er rammet mye hardere av viruset enn noe annet land, av de ca 100.000 computerne som har blitt angrepet over hele verden, er 62.000 iranske.

Viruset har til nå hovedsakelig angrepet systemer som kontrollerer kritisk infrastruktur, og åpningen av Bushehr-reaktoren har blitt utsatt som følge av viruset. Det analyserer systemet som infiseres før det bestemmer seg for å angripe eller ikke. Selv det faktum at viruset er oppdaget hindrer ikke at angriperne har kontakt med maskinen, de kobler seg opp likevel.

Israel er mistenkt. Ikke bare fordi de frykter og er motstander av Irans ukontrollerte atomprogram, men også på grunn av kompleksiteten i programmet. Eksperter sier det er helt utelukket at noen kan lage noe slikt uten betydelige økonomiske ressurser og teknisk ekspertise. Og videre har man nå, etter å ha analysert programmet, funnet filnavn og henvisninger som henspeiler på en helt bestemt tildragelse i jødenes historie, nemlig dronning Esthers innsats for å redde sitt folk fra en persisk konge. Persia er i dag Iran. En filmappe i programmet heter “myrtus” – Esthers egentlige navn var Hadassah, som betyr “myrt”. En annen mappe heter “guava”. Guavaplanten tilhører myrtefamilien. Videre er det nok et hint om opphavet, tallet 19790509 opptrer i koden, det antas å henspeile på datoen 9. mai 1979, som var den datoen da Iran henrettet den persiske jøden Habib Elghanian, en hendelse som forårsaket masseutvandring av jøder fra den nylig islamistiske staten.

Esther var en ung pike som vokste opp i Persia hos fetteren Mordekai. Kongen i Persia holdten gang en langvarig fest på hele 180 dager, og ba sin kone Vasti en gang om å vise seg for gjestene uten slør, da han ville at de skulle se hvor vakker hun var. Vasti nektet, og dette ble sett på som vanærende for kongen. Det ble derfor bestemt at hun skulle avsettes, og for å finne en ny kone for kong Xerxes (som regjerte i Persia fra 486 til 465 f.Kr.) ble det utstedt et dekret som gikk ut på å samle unge vakre jomfruer fra hele riket, og disse skulle få tolv måneders stell og pleie med all verdens kremer og salver, og etter hvert skulle de bli innkalt til kongen for å ha en natt med ham. Når turen kom til en ny jente, skulle hun få ta med seg alt hun ville fra haremet inn til slottet, og så skulle hun returnere til haremet etter natten med kongen, og vente på at hun eventuelt ble innkalt igjen.

Historien forteller at ingen av kvinnene tiltrakk seg Xerxes i en slik grad som Esther, og hun ble valgt til å bli dronning av Persia. Mordekai hadde bedt henne ikke fortelle noen om sitt jødiske opphav. Kort etter kom hennes stefar, Mordekai, over en plan som gikk ut på å drepe kongen, og han fortalte Esther om det. Hun advarte kongen, og de skyldige ble funnet og henrettet, og kongens liv ble reddet.

Senere ble Haman, en av de mest prominente prinsene i riket, vist en spesiell gunst fra kongens side. Når han red langs gatene, ble folk pålagt å bøye ned for ham. Alle gjorde dette, bortsett fra Mordekai, som bare ville bøye kne for Gud, ikke for noe menneske. Haman ble rasende, og planla, sammen med sin kone og sine rådgivere, å drepe alle jøder i riket som hevn. Han gikk til kongen og fortalte en historie om “et folk som holdt seg for seg selv og hadde andre lover enn Kongens” fikk kongens godkjennelse for  utrydde dem.

Mordekai rev i stykker klærne sine og strødde aske på hodet i fortvilelse da han hørte om denne planen. Esther sendte ham nye klær, men han ville ikke ha dem. Han sa at hun sto i fare for å bli drept likeså mye som alle andre jøder, hvis ikke hun kunne stoppe dette folkemordet. Esther var fortvilet og livredd, – hun hadde ikke tillatelse til å oppsøke kongen med mindre han ønsket henne til seg, og nå var det tredve dager siden han hadde bedt om å få henne. Mordekai snakket med henne og sa: “du må ikke tro at du er den eneste som vil overleve et folkemord. Hvis du tier stille i en tid som dette, får nok jødene hjelp fra annet hold, men du og din ætt vil gå til grunne. Hvem vet, kanskje dette er grunnen til at du har fått dronningverdigheten.”

Det fantes nemlig en løsning, – dronningen kunne oppsøke kongen, og dersom han holdt opp septeret sitt for henne, var det greit, i motsatt fall sto hun i fare for å bli drept. For å samle mot til å oppsøke kongen fikk hun alle sine tjenere, samt alle de persiske jødene, til å faste i tre dager med seg. Hun sa: “Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Må jeg dø, så la meg dø.”

Kongen aksepterte. Han sa: “Hva har du på hjertet, dronning Esther? Er det noe du ønsker? Om det så er halve riket, så skal du få det.” Esther ba kongen komme i et gjestebud hos henne samme dag, sammen med Haman.  Da de satt og drakk vin sammen, sa kongen igjen til henne: “be om hva du vil, – om det så er halve riket, skal du få det.” Hun ba bare om de ville være så snill å komme i selskap til henne igjen dagen etter. Etter den første banketten satte Haman opp en 23 meter høy galge. I den skulle Mordekai henges.

Om natten hadde kongen problemer med å få sove, og ba om å få lest opp noen historier fra en krønike som omhandlet viktige hendelser fra regjeringstiden. En av disse var en påminnelse om at Mordekai en gang hadde reddet livet hans, og ikke til nå fått noe igjen fra kongen. Tidlig neste morgen kom Haman til kongen og spurte om tillatelse til å henge Mordekai. Kongen spurte Haman: “Hva bør gjøres for en mann som kongen ønsker å ære?” Haman trodde dette gjalt ham selv, og svarte at han syntes det var bra å bli kledd opp i kongens klær, satt på kongens hest, og bli ledet nedover gaten mens det ble ropt: “dette er hva Kongen gjør med en mann han vil ære.” Kongen syntes dette var et godt forslag, og bar Haman iverksette, – med Mordekai. Haman gikk hjem, sint og skuffet, og hans kone sa at “hvis denne Mordekai er jøde, kommer du ingen vei med ham. Du kommer til å ligge under for ham.”

Under den påfølgende banketten fortalte Esther kongen om Hamans planer om folkemord på jødene, og hun fortalte også kongen om sitt jødiske opphav. Hun sa: “Unn meg livet fordi jeg ber om det, og unn mitt fok livet fordi jeg ønsker det, for vi er solgt til å bli utryddet drept og utslettet.! Xerxes ble rasende, og det endte med at Haman ble hengt i den galgen han selv hadde satt opp for å henge Mordekai.

Esther ble gitt Hamans hus, og hun satte Mordekai til å styre over det. Mordekai fikk overta seglringen som kongen hadde gitt til Haman. Esther tok enda en gang kontakt med kongen uoppfordret, og fikk enda en gang hans gunst, og ba om at det ble gjort noe med planene Haman hadde lagt for å utrydde jødene. Jødene ble gitt anledning til å bevæpne seg, og de fikk utryddet dem som hadde planlagt å drepe dem. I de påfølgende kampene ble 75.000 av jødenes fiender drept, og etterpå festet jødene. Dette ble opphavet til den årlige festen Purim.

I århundrene som har gått har verden sett utallige pogromer og Holocaust, og i dag, etter endelig å ha samlet seg igjen i sitt land, sliter jødene med sine fiender. Humane krefter i og utenfor landet gjør det vanskelig å bekjempe volden skikkelig. Man snakker flittig om menneskerettigheter, men man glemmer den selvsagte, grunnleggende menneskeretten det er for jøder å få leve i fred i sitt eget land innen forsvarbare grenser. Man snakker om overtredelse av konvensjoner, – et eksempel er avisnotisen for et par dager siden som fortalte at FN hadde konkludert med at Israel hadde brukt barn som skjold, mens det på den annen side “ikke finnes noen bevis for at Hamas har brukt sivile som skjold.” Det er så patetisk at det ikke fortjener ytterligere kommentar. Man vet bedre.

Israel – jødene – kjemper for sin blotte eksistens. Jødenes fiender bruker alle midler, og hatet er så intenst, så brennende, at ingen tviler på at Ahmadinejad vil gjøre alvor av sin trussel om å utrydde jødene, om han bare fikk muligheten.
At Israel, om det nå skulle vise seg at de står bak Stuxnet, eller om det forblir en like godt bevart hemmelighet som Israels påståtte atomvåpen, denne gangen utmanøvrerer sin fiende ved hjernevirksomhet, kløkt og intelligens, er interessant. Det er svært vanskelig for de omtalte humane krefter å kritisere jødene denne gangen. Skjønt, man kan aldri være sikker. Noen kommer nok til å uttrykke den ytterste indignasjon fordi Israel “tar seg til rette” eller “rammer uskyldig tredjepart”. Slike velmenende stemmer har alltid ytret seg, det er den sviliserte verdens forbannelse. Derfor må man leve med terroristene, derfor må man frigi mordere og slippe løs onde  forbrytere, og finne seg i at enda flere uskyldige liv, også barn og sivile, går tapt.

Hadde verden hatt noe av dronning Esthers mot og klarsyn, ville vi vært et langt stykke på vei mot en fredeligere verden. Å tro at det intense hatet kan overvinnes bare med vennlighet og dialog, er en myte. Det må handlekraft til. Det kan se ut som om Israel har tatt et valg. For å overleve må man handle, og se bort fra velmenende humanisters urealistiske meninger. Det er derfor ikke fritt for at hjertet banker et ekstra slag eller to når man leser slikt.

IsraelNationalNews.com: Coding of Virus Attacking Iran May Refer to Queen Esther
Bibelen: Esters bok

Esther – Wikipedia
Xerxes I of Persia – Wikipedia

Dagbladet: Brukte 11-åring som menneskelig skjold

Skrevet i Antisemittisme, Islam, Israel, Midtøsten | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Ville vi dette?

Halvannet år og fire operasjoner etter at sønnen ble skutt i beinet, kan han fortsatt bare gå korte strekninger. Nå vil Grete Olsen vise hva en skuddskade virkelig er.

Under overskriften «Dette er virkeligheten» i Dagbladet forteller moren til ett av ofrene etter skyteepisoden i Oslo sentrum 28. februar i fjor om de forferdelige skadene sønnen hennes Richard fikk av én enkelt kule. Det er helt forferdelig.

Det finnes en masse kriminalitet i Norge, ugjerninger som begås av nordmenn, bevares. Vi er ganske rå vi altså. Men i akkurat denne saken var det ikke nordmenn. Det begynte som Nettavisen skriver, slik:

Ved stengetid havnet en gruppe menn av afrikansk opprinnelse i klammeri…

Skjøt vilt rundt seg
– Det var en tildragelse mellom fire-fem etniske nordmenn og fire-fem menn av afrikansk opprinnelse. Den ene afrikaneren tok frem en pistol og skjøt vilt rundt seg, sier vaktleder ved sentralvakten ved Oslo politidistrikt Lennart Kyrdalen til iOslo.no

Poenget er som så mange ganger før: de som satte i gang denne enorme innvandringsbølgen, for det er det vi snakker om, – spurte de oss om vi ville ha det sånn? Fortalte de i det hele tatt oss om planene sine? Eller som Tybring-Gjedde sa i sin kronikk i Aftenposten: Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur?

Det Richard Olsen lider av er en direkte følge av innvandringsbølgen, – det hadde ikke skjedd om ikke disse «fire-fem menn av afrikansk opprinnelse» hadde vært på Karl Johan. Til side med alle «men» og bortforklaringer akkurat nå, Olsen har sine smerter og sin skade og tror deg ikke.

Det kommer mer av sånt. Vi har allerede hatt en del. Knivstikkingen på trikken i Oslo, drap og store skader. Flykapring hvor innvandreren ble overmannet i siste liten før flyet gikk i bakken. Voldtektsbølge i Oslo, – innvandrere tatt. Det var bare et under at ingen ble drept, så rå var overfallene. Alle voldtektene på asylmottakene. Brannstiftelsene, opptøyene. Narkohandelen i Oslo sentrum, som vår høflige justisminister bare ser gjennom fingrene med. Og mange, mange andre saker.

Var det sånn vi ville ha det?

Skrevet i Innvandring | Merket med , , | Legg igjen en kommentar