www.willy.no

Tybring-Gjeddes (Frp) kronikk i Aftenposten 25. august blir kommentert av multikulturalistene. Det var forventet. Den etablerte politiske korrekte elite, rødgrønn i fargen, bestående av politikere, akademikere og mediafolk har i årevis skreket opp straks man pirket borti det bildet de ønsker å vise av det kjempestore sosiale eksperimentet de har satt i gang, uten demokratisk forankring i folket, uten planer for gjennomføringen, nemlig masseinnvandringen av folk fra andre kulturer til vårt lille land. Kritikk, selv forsiktige hentydninger ble lenge straks stemplet som rasisme, fremmedfiendskap, eller psykiske problemer, som islamofobi, xenofobi og lignende. Fobi er ubegrunnet, irrasjonell frykt for noe.

Høyresiden har tradisjonelt vært noe mer konservativ. Konservere er på sett og vis et godt ord, så lenge man ikke snakker om å oppbevare saker og ting så lenge at de blir bedervet eller møllspist. Det er jo her venstresidens kritikk av høyresiden kommer inn - de beskyldes av progressive krefter for å være sidrumpa. Det kan så være.

Hva skal vi så si når Høyre reagerer som de gjør på Tybring-Gjeddes kronikk?

- Tybring-Gjedde er fullstendig på villspor i sin virkelighetsbeskrivelse. Dette er en retorikk som gir meg en veldig dårlig smak i munnen, sier Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo.

Fullstendig på villspor, - er han det? Tybring-Gjedde åpner kronikken med tre spørsmål til Arbeiderpartiet: Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur? Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen? Hvilket land bruker dere som rollemodell for det flerkulturelle eksperimentet? Er man først indoktrinert til ikke å se negative sider ved innvandringen, er det klart disse spørsmålene blir irrelevante, men hvis man ikke er fullstendig blind og døv og analfabet, så kan man se. Vi vet at det finnes skoleklasser f. eks på Grorud, uten én norsk elev i klassen. Er ikke det å eksperimentere? Vet man hva resultatet blir av eksperimentet? Hvis ikke, er spørsmålene relevante. Hvis man ikke kan se det en gang, er det et noe underlig yrkesvalg å bli politiker. Så hvorfor hevde at Tybring-Gjedde er på villspor?

Kan det være påstandene hans? Et knippe:

Det er Ap som sørger for at norskkulturelle rømmer flere av Oslos bydeler, og etterlater seg enklaver hvor muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse får stadig sterkere grobunn. ...

Ap tillater hvert eneste år at tusenvis av asylsøkere, henteektefeller, familier samt et lite antall flyktninger får bosette seg i Norge. Når så disse representantene for ulike kulturer, tradisjoner og religioner kommer nærmere innpå hverandre, så vil de lære hverandre å kjenne og dermed smelte sammen i en enhet av forståelse, respekt og dialog. Og vips så er Norge blitt transformert fra et monokulturelt pottitland til et land hvor mennesker av alle kulturer, tradisjoner og religioner lever sammen i harmoni og skaper en fredelig ny kulturform dere kaller flerkultur. Et slags FN i miniatyr. Har vi forstått dette rett? Er det dette som er intensjonen og den gode drømmen? ...

Hvorfor så stort fokus på planer og mål? Jo, fordi før man starter en prosess som endrer landet vårt for all fremtid, så burde man være i stand til å redegjøre for hva målet med endringene er, samt fremlegge planer som viser hvordan målet skal nås. Planene bør være gjenstand for konsekvensanalyser og vurderinger for hva som eventuelt vil kunne skje med den opprinnelige kulturen.

Og man bør naturligvis kunne vise til flerkulturelle suksesshistorier fra andre land. Planene burde uansett presenteres, slik at befolkningen gjennom demokratiske prosesser kan ta stilling til om hvorvidt de deler Arbeiderpartiets endringsiver. Men, dessverre, vi tror ikke dere har noen plan. Vi tror ikke dere en gang forstår hva dere holder på med. Det er det mest skremmende av alt.

Et miniumum av realisme burde få Høyres representanter til å komme med motargumenter om de var uenig. I stedet slår de igjen døren med et brak, og sier de er uenig, dette er en avsporing, de sier de ikke liker retorikken, de sier det er betydelige forskjeller mellom Høyre og Frp, de sier dem som står bak kronikken ikke forstår tiden vi lever i. Men ikke ett argument. Generelt sier de at man burde skape integrering, ikke polarisere, om man skulle lete med lys og lykte etter noe som ligner argumentering, og at Norge "ikke kan løse de utfordringene vi står overfor uten innvandring".

Hvor er argumentene?
Her er vi i kjernen av problemet vi har i Norge: straks man stiller spørsmål ved måten innvandringen blir gjennomført, kommer man med usaklig kritikk av kritikerne, uten ett skikkelig argument. Høyre er i samme grøften som AP, Venstre, Senterpartiet, Krf og selvfølgelig SV. De mangler en plan for gjennomføring integreringen. Man snakker om integrering, men når det kommer til tiltak for å få det gjennomført, lar man det skure, - det er for vanskelig å stå på forslag som oppfattes som press av innvandrerne. For det må press til. Vi ser jo tydelig at dersom det ikke legges føringer fra offentlig hold, samles innvandrerne i visse områder, det oppstår gettolignende tistander, og integreringen forblir i det blå.

Tybring-Gjedde hevder han representerer synspunktene til det store flertallet i Norge, det som sies på fester og i selskaper, men som ingen tør å debattere offentlig. Vel, det kan diskuteres. Hvorfor fikk så den rød-grønne regjeringen igjen så mange stemmer, etter at AP har vanstyrt Norge i årtier, hvis man innerst inne var enige med Frp? Men at mange ser dette klarere nå etter tjue år med ukontrollert innvandring, økende kriminalitet og uro, moralpoliti i gatene, skyting mellom gjenger, det er nok sant.

Sverige som rollemodell?
Hva skal så til før de norske velgerne enten tvinger AP til å ta ansvar, eller velger en regjering som er blå nok til å tørre å ta fatt i denne materien? Jeg tror, dessverre, at vi må se forferdelige tilstander først. Nå er svenskene litt annerledes skrudd sammen enn nordmenn, men i Sverige har man ikke fått øynene opp, selv ikke etter nesten 6000 anmeldte voldtekter i landet i fjor, - bare Lesotho i Afrika har flere. Document.no kaller det krigslignende tilstander, med rette. Kanskje det er slike ting Tybring-Gjedde mener når han etterlyser en rollemodell for vellykket innvandring, ironisk, selvsagt? (I 2008 hadde Sverige ca 53,2 anmeldte voldtekter pr. 100.000 innbyggere, mens Danmark hadde 7,3. Norge hadde 19,8. Antallet i Sverige har økt mer enn 100% på bare de fire siste årene.)

Ingen virkelig debatt
Når en politiker, som formodentlig både kan se, høre, og kanskje lese også, og i tillegg er leder for byrådet i Oslo, ikke en gang kan se relevansen i det Tybring-Gjedde skriver, da er han virkelig på villspor. At han kan være uenig, er så. At han eventuelt argumenterte mot, hadde vært helt ok. Men Røsland og kumpaner stiller seg dessverre i rekken av ubrukelige debattanter. Han henviser selv til "debatten om innvandring" - men utelukker samtidig seg selv fra den ved å angripe mannen i stedet for ballen.

Aftenposten: Drøm fra Disneyland
VG Nett om asyldebatten: Gjør samarbeid vanskeligere
Aftenposten: Sier han representerer flertallet

Oppdatert 27.08 kl 14:13:
Sosialdemokrat i Tyskland hisser på seg egne partifeller ved å peke på de negative sidene ved innvandringen, og ved islam. Igjen et eksempel på nettopp det som er kritikkverdig ved sosialdemokratenes politikk.

Terrorekspert i USA frykter ny Muhammed-krise, leser vi i VG og ABC Nyheter i dag.

Interessant nok. Og ikke særlig hyggelig. Men det er fint at det står slikt i nyhetene, fordi det setter lyset på problemstillinger.

At en ekspert vurderer situasjonen som farlig, er én sak. Hvilke kvalifikasjoner denne eksperten har kan vi la ligge for denne gang. Det som er interessant er hvordan vi forholder oss til det.

Terror og trusler om terror er ikke noe nytt, det har verden måttet leve med i mange år. Hovedsaklig kommer truslene i dag fra muslimer, selv om mange mediafolk fnyser av at vi uttrykker det slik. Jeg har selv i brevveksling med en kjent Aftenposten-korrespondent i Midtøsten opplevd å få kommentarer tilbake på påstanden over som "Åh nei, laaaangt derifra, det er slett ikke disse som står for hovedtyngden av terrorisme i dag."

Vel vel, vi vet vel bedre de fleste av oss. Men altså: hva gjør vi når en ekspert vurderer situasjonen som farlig? Vi opplevde de traumatiske hendelsene da flere fly ble kapret 11. september 2001, og tusenvis av intenanende og uskyldige mennesker ble drept. Vi husker godt bombene i London og i Madrid. Men vi har ikke sluttet å reise med fly og t-bane eller ferdes på offenlige steder av den grunn. Det var målsetningen med terroren, men vi lot oss ikke stoppe. Samfunnet kan simpelthen ikke gi etter for terrorismens krav, da stopper alt opp.

Avgjørelsen om hvordan vi forholder oss ble da heller ikke overlatt til terrorekspertene. De vurderte risikoen, og mange av disse ekspertene er utvilsomt dyktige. Men det er ikke ekspertenes oppgave å avgjøre hva samfunnet skal gjøre med risikoen. I eksempelet med kapring av fly har samfunnet valgt å fortsette å fly, men man har innført strengere kontroll med hvem som får lov å reise, og ikke minst, som de fleste av oss har irritert seg over, det er streng kontroll med hva man har lov å ta med seg på flyet. Samfunnet har også valgt å opprettholde t-banetrafikken i byene, og samfunnet har også valgt ikke å avstenge alle offentlige plasser, torg, brede gater og lignende.

Hvorfor? Fordi samfunnet ellers ville gått i stå. Vi vil ikke på vilkår ha tilstander som vi kjenner fra historien, som Sovjet, Kina og lignende totalitære regimer, og vi kjenner det fra samtiden, fra Gazastripen, Saudi Arabia, Iran, Syria og mange flere. Og her er et sammenfall, som du straks vil se.

Så, hvorfor skulle en ekspertuttalelse om at gjenopptrykking av Muhammed-karikaturene vil medføre fare for terror, lamme samfunnet? Hvorfor skulle ikke Jyllandspostens kulturredaktør Flemming Rose bare få utgi boka si, - han lever jo i et fritt land med samme demokratiske frihet som Norge har. Skulle det være noen spesiell grunn til at terroristene skulle få innfridd sitt ønske om å nå sin hensikt med terroren i nettopp denne saken, når samfunnet har valgt ikke å gi etter i de andre eksemplene, som jo gjelder langt større grupper mennesker?

Vurderingen om hvorvidt Flemming Roses debattinnlegg "Tavshetens tyranni" skal utgis eller ikke, må derfor ikke ligge på Evan Kohlman, om han aldri så mye er terrorekspert. Avgjørelsen må ligge på et generelt og mye høyere plan, nemlig hos de demokratisk valgte organer. Vi må ha et demokratisk grunnlag for avgjørelsen om vi vil ha islamske tilstander i våre demokratiske land, eller Sharia som det kalles i muslimske land. Altså, vi må endre Grunnloven og lignende, slik at Koranen blir høyeste instans.

I mellomtiden lar vi terrorekspertene gi råd, slik at vi skjønner når vi må være ekstra på vakt. Som når vi reiser med fly, leser bøker av Flemming Rose, eller går på Grønland med t-skjorte med bilde av noen med bombe i turbanen, eller for den saks skyld en davidsstjerne. Slik at ikke de muslimske terroristene eller deres støttespillere får nådd sitt mål, som er å lamme oss og få oss til å leve etter deres middelalderske, undertrykkende, diskriminerende og rasistiske regler.