www.willy.no

Willy blogger om det som engasjerer i samfunnet

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
www.willy.no

Høyre på villspor

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 14
DårligBest 

Tybring-Gjeddes (Frp) kronikk i Aftenposten 25. august blir kommentert av multikulturalistene. Det var forventet. Den etablerte politiske korrekte elite, rødgrønn i fargen, bestående av politikere, akademikere og mediafolk har i årevis skreket opp straks man pirket borti det bildet de ønsker å vise av det kjempestore sosiale eksperimentet de har satt i gang, uten demokratisk forankring i folket, uten planer for gjennomføringen, nemlig masseinnvandringen av folk fra andre kulturer til vårt lille land. Kritikk, selv forsiktige hentydninger ble lenge straks stemplet som rasisme, fremmedfiendskap, eller psykiske problemer, som islamofobi, xenofobi og lignende. Fobi er ubegrunnet, irrasjonell frykt for noe.

Høyresiden har tradisjonelt vært noe mer konservativ. Konservere er på sett og vis et godt ord, så lenge man ikke snakker om å oppbevare saker og ting så lenge at de blir bedervet eller møllspist. Det er jo her venstresidens kritikk av høyresiden kommer inn - de beskyldes av progressive krefter for å være sidrumpa. Det kan så være.

Hva skal vi så si når Høyre reagerer som de gjør på Tybring-Gjeddes kronikk?

- Tybring-Gjedde er fullstendig på villspor i sin virkelighetsbeskrivelse. Dette er en retorikk som gir meg en veldig dårlig smak i munnen, sier Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo.

Fullstendig på villspor, - er han det? Tybring-Gjedde åpner kronikken med tre spørsmål til Arbeiderpartiet: Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur? Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen? Hvilket land bruker dere som rollemodell for det flerkulturelle eksperimentet? Er man først indoktrinert til ikke å se negative sider ved innvandringen, er det klart disse spørsmålene blir irrelevante, men hvis man ikke er fullstendig blind og døv og analfabet, så kan man se. Vi vet at det finnes skoleklasser f. eks på Grorud, uten én norsk elev i klassen. Er ikke det å eksperimentere? Vet man hva resultatet blir av eksperimentet? Hvis ikke, er spørsmålene relevante. Hvis man ikke kan se det en gang, er det et noe underlig yrkesvalg å bli politiker. Så hvorfor hevde at Tybring-Gjedde er på villspor?

Kan det være påstandene hans? Et knippe:

Det er Ap som sørger for at norskkulturelle rømmer flere av Oslos bydeler, og etterlater seg enklaver hvor muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse får stadig sterkere grobunn. ...

Ap tillater hvert eneste år at tusenvis av asylsøkere, henteektefeller, familier samt et lite antall flyktninger får bosette seg i Norge. Når så disse representantene for ulike kulturer, tradisjoner og religioner kommer nærmere innpå hverandre, så vil de lære hverandre å kjenne og dermed smelte sammen i en enhet av forståelse, respekt og dialog. Og vips så er Norge blitt transformert fra et monokulturelt pottitland til et land hvor mennesker av alle kulturer, tradisjoner og religioner lever sammen i harmoni og skaper en fredelig ny kulturform dere kaller flerkultur. Et slags FN i miniatyr. Har vi forstått dette rett? Er det dette som er intensjonen og den gode drømmen? ...

Hvorfor så stort fokus på planer og mål? Jo, fordi før man starter en prosess som endrer landet vårt for all fremtid, så burde man være i stand til å redegjøre for hva målet med endringene er, samt fremlegge planer som viser hvordan målet skal nås. Planene bør være gjenstand for konsekvensanalyser og vurderinger for hva som eventuelt vil kunne skje med den opprinnelige kulturen.

Og man bør naturligvis kunne vise til flerkulturelle suksesshistorier fra andre land. Planene burde uansett presenteres, slik at befolkningen gjennom demokratiske prosesser kan ta stilling til om hvorvidt de deler Arbeiderpartiets endringsiver. Men, dessverre, vi tror ikke dere har noen plan. Vi tror ikke dere en gang forstår hva dere holder på med. Det er det mest skremmende av alt.

Et miniumum av realisme burde få Høyres representanter til å komme med motargumenter om de var uenig. I stedet slår de igjen døren med et brak, og sier de er uenig, dette er en avsporing, de sier de ikke liker retorikken, de sier det er betydelige forskjeller mellom Høyre og Frp, de sier dem som står bak kronikken ikke forstår tiden vi lever i. Men ikke ett argument. Generelt sier de at man burde skape integrering, ikke polarisere, om man skulle lete med lys og lykte etter noe som ligner argumentering, og at Norge "ikke kan løse de utfordringene vi står overfor uten innvandring".

Hvor er argumentene?
Her er vi i kjernen av problemet vi har i Norge: straks man stiller spørsmål ved måten innvandringen blir gjennomført, kommer man med usaklig kritikk av kritikerne, uten ett skikkelig argument. Høyre er i samme grøften som AP, Venstre, Senterpartiet, Krf og selvfølgelig SV. De mangler en plan for gjennomføring integreringen. Man snakker om integrering, men når det kommer til tiltak for å få det gjennomført, lar man det skure, - det er for vanskelig å stå på forslag som oppfattes som press av innvandrerne. For det må press til. Vi ser jo tydelig at dersom det ikke legges føringer fra offentlig hold, samles innvandrerne i visse områder, det oppstår gettolignende tistander, og integreringen forblir i det blå.

Tybring-Gjedde hevder han representerer synspunktene til det store flertallet i Norge, det som sies på fester og i selskaper, men som ingen tør å debattere offentlig. Vel, det kan diskuteres. Hvorfor fikk så den rød-grønne regjeringen igjen så mange stemmer, etter at AP har vanstyrt Norge i årtier, hvis man innerst inne var enige med Frp? Men at mange ser dette klarere nå etter tjue år med ukontrollert innvandring, økende kriminalitet og uro, moralpoliti i gatene, skyting mellom gjenger, det er nok sant.

Sverige som rollemodell?
Hva skal så til før de norske velgerne enten tvinger AP til å ta ansvar, eller velger en regjering som er blå nok til å tørre å ta fatt i denne materien? Jeg tror, dessverre, at vi må se forferdelige tilstander først. Nå er svenskene litt annerledes skrudd sammen enn nordmenn, men i Sverige har man ikke fått øynene opp, selv ikke etter nesten 6000 anmeldte voldtekter i landet i fjor, - bare Lesotho i Afrika har flere. Document.no kaller det krigslignende tilstander, med rette. Kanskje det er slike ting Tybring-Gjedde mener når han etterlyser en rollemodell for vellykket innvandring, ironisk, selvsagt? (I 2008 hadde Sverige ca 53,2 anmeldte voldtekter pr. 100.000 innbyggere, mens Danmark hadde 7,3. Norge hadde 19,8. Antallet i Sverige har økt mer enn 100% på bare de fire siste årene.)

Ingen virkelig debatt
Når en politiker, som formodentlig både kan se, høre, og kanskje lese også, og i tillegg er leder for byrådet i Oslo, ikke en gang kan se relevansen i det Tybring-Gjedde skriver, da er han virkelig på villspor. At han kan være uenig, er så. At han eventuelt argumenterte mot, hadde vært helt ok. Men Røsland og kumpaner stiller seg dessverre i rekken av ubrukelige debattanter. Han henviser selv til "debatten om innvandring" - men utelukker samtidig seg selv fra den ved å angripe mannen i stedet for ballen.

Aftenposten: Drøm fra Disneyland
VG Nett om asyldebatten: Gjør samarbeid vanskeligere
Aftenposten: Sier han representerer flertallet

Oppdatert 27.08 kl 14:13:
Sosialdemokrat i Tyskland hisser på seg egne partifeller ved å peke på de negative sidene ved innvandringen, og ved islam. Igjen et eksempel på nettopp det som er kritikkverdig ved sosialdemokratenes politikk.

 

Frykt som våpen

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 1
DårligBest 

Muhammed_sakenTerrorekspert i USA frykter ny Muhammed-krise, leser vi i VG og ABC Nyheter i dag.

Interessant nok. Og ikke særlig hyggelig. Men det er fint at det står slikt i nyhetene, fordi det setter lyset på problemstillinger.

At en ekspert vurderer situasjonen som farlig, er én sak. Hvilke kvalifikasjoner denne eksperten har kan vi la ligge for denne gang. Det som er interessant er hvordan vi forholder oss til det.

Terror og trusler om terror er ikke noe nytt, det har verden måttet leve med i mange år. Hovedsaklig kommer truslene i dag fra muslimer, selv om mange mediafolk fnyser av at vi uttrykker det slik. Jeg har selv i brevveksling med en kjent Aftenposten-korrespondent i Midtøsten opplevd å få kommentarer tilbake på påstanden over som "Åh nei, laaaangt derifra, det er slett ikke disse som står for hovedtyngden av terrorisme i dag."

Vel vel, vi vet vel bedre de fleste av oss. Men altså: hva gjør vi når en ekspert vurderer situasjonen som farlig? Vi opplevde de traumatiske hendelsene da flere fly ble kapret 11. september 2001, og tusenvis av intenanende og uskyldige mennesker ble drept. Vi husker godt bombene i London og i Madrid. Men vi har ikke sluttet å reise med fly og t-bane eller ferdes på offenlige steder av den grunn. Det var målsetningen med terroren, men vi lot oss ikke stoppe. Samfunnet kan simpelthen ikke gi etter for terrorismens krav, da stopper alt opp.

Avgjørelsen om hvordan vi forholder oss ble da heller ikke overlatt til terrorekspertene. De vurderte risikoen, og mange av disse ekspertene er utvilsomt dyktige. Men det er ikke ekspertenes oppgave å avgjøre hva samfunnet skal gjøre med risikoen. I eksempelet med kapring av fly har samfunnet valgt å fortsette å fly, men man har innført strengere kontroll med hvem som får lov å reise, og ikke minst, som de fleste av oss har irritert seg over, det er streng kontroll med hva man har lov å ta med seg på flyet. Samfunnet har også valgt å opprettholde t-banetrafikken i byene, og samfunnet har også valgt ikke å avstenge alle offentlige plasser, torg, brede gater og lignende.

Hvorfor? Fordi samfunnet ellers ville gått i stå. Vi vil ikke på vilkår ha tilstander som vi kjenner fra historien, som Sovjet, Kina og lignende totalitære regimer, og vi kjenner det fra samtiden, fra Gazastripen, Saudi Arabia, Iran, Syria og mange flere. Og her er et sammenfall, som du straks vil se.

Så, hvorfor skulle en ekspertuttalelse om at gjenopptrykking av Muhammed-karikaturene vil medføre fare for terror, lamme samfunnet? Hvorfor skulle ikke Jyllandspostens kulturredaktør Flemming Rose bare få utgi boka si, - han lever jo i et fritt land med samme demokratiske frihet som Norge har. Skulle det være noen spesiell grunn til at terroristene skulle få innfridd sitt ønske om å nå sin hensikt med terroren i nettopp denne saken, når samfunnet har valgt ikke å gi etter i de andre eksemplene, som jo gjelder langt større grupper mennesker?

Vurderingen om hvorvidt Flemming Roses debattinnlegg "Tavshetens tyranni" skal utgis eller ikke, må derfor ikke ligge på Evan Kohlman, om han aldri så mye er terrorekspert. Avgjørelsen må ligge på et generelt og mye høyere plan, nemlig hos de demokratisk valgte organer. Vi må ha et demokratisk grunnlag for avgjørelsen om vi vil ha islamske tilstander i våre demokratiske land, eller Sharia som det kalles i muslimske land. Altså, vi må endre Grunnloven og lignende, slik at Koranen blir høyeste instans.

I mellomtiden lar vi terrorekspertene gi råd, slik at vi skjønner når vi må være ekstra på vakt. Som når vi reiser med fly, leser bøker av Flemming Rose, eller går på Grønland med t-skjorte med bilde av noen med bombe i turbanen, eller for den saks skyld en davidsstjerne. Slik at ikke de muslimske terroristene eller deres støttespillere får nådd sitt mål, som er å lamme oss og få oss til å leve etter deres middelalderske, undertrykkende, diskriminerende og rasistiske regler.

 

Krig en klar mulighet

E-post Skriv ut PDF

truman-rudder-checkMandag talte Danny Ayalon, viseutenriksminister i Israel, på en israelsk radiostasjon som sender på farsi. Han gjorde det klart at en regional krig "var en klar mulighet" og la til at Israel, dersom det blir angrepet, "har en forpliktelse til å forsvare sine borgere, og dersom landet blir angrepet, vil man handle deretter."

I lengre tid har eksperter og intellektuelle i Midtøsten og andre steder spekulert i mulige scenarioer, både for en eventuell opptakt til krig mellom Iran og de andre statene i regionen, og mulige utfall, både om det skulle vise seg at Iran velger å angripe Israel først, eller ved at Iran utvikler seg til å bli en atommakt, så ett eller flere land må gå til angrep for å forhindre at Iran når dette stadiet.

Det er ikke bare Israel som frykter at Iran skal få atomvåpen, eller gå til angrep. Eller for den saks skyld ikke bare USA. Hele regionen frykter dette. Ingen land, uansett hvor mye de hater Israel, ønsker at hele regionen skal bli ustabil ved en krig. Særlig ikke en krig som måtte bli resultatet om Iran skulle rekke å bli en atommakt.

En kommentator skrev nylig at dersom det skulle bli tusener av skadde eller drepte ofre i Tel Aviv ville dette være "et overveldende antall" for landet. Det vil ikke være nok brannmenn og redningsfolk for å takle et slikt antall. Med tusener av ofre ville landet "slikke sine sår." Fem tusen skadde eller drepte ville bli et "nasjonalt trauma." Ved 20.000 ofre vil vi bruke våre dommedagsvåpen mot Iran, og det vil bli et nytt Midtøsten, skriver forfatteren i en artikkel kalt "Våkne opp!" Han sier: "Enkelte ting kan bare ikke tillates å få utvikle seg, selv om det bare skulle være 5% sjanse for at våpnene brukes. For 5% sjanse kan i vårt tilfelle bety 100% ødeleggelse"

Det skrives en del i mediene generelt om sanksjonene mot landet, og en og annen nyhetssak om nye våpen og lignende. Men i norske medier ser vi lite informasjon om eller tenking rundt den troppeforflytningen som skjer nå, både fra iransk side, og USAs forflytting av f. eks. "USS Harry S. Truman" fra tjeneste i Det arabiske hav, i forbindelse med Afghanistan, til kysten utenfor Dubai, på motsatt side av Iran ved Hormuz-stredet. At det rustes på begge sider til en mulig krig kan det ikke være mye tvil om.

Ingen bør tvile på at prestestyret i Iran står bak når Ahmadinejad uttaler han vil utrydde Israel. Vi bør tenke igjennom konsekvensene av dette. Israel er det eneste demokratiske og ikke-muslimske landet i regionen, og Vesten generelt, og USA spesielt vil aldri kunne tillate at Iran utrydder landet.

Les mer på antisemittisme.no

 

De syke blant oss

E-post Skriv ut PDF

De tre danske tidligere utenriksministre Uffe Ellemann-Jensen, Mogens Lykketoft og Niels Helveg Petersen retter "tidligere uhørt hard kritikk" mot Israel, skriver Berlingske Tidende. De skriver at "israelerne må vælge mellem at være et demokratisk land med et jødisk befolkningsflertal inden for 1967-grænserne, eller en udemokratisk, jødisk stat med apartheid-lignende tilstande".

De tre tar til orde for økt press på Israel og mener at palestinerne er de fredelige, mens Israel hykler. "Mens Abbas (palæstinensernes præsident, red.) i ord og handling har vist, at han har viljen til fred, har Netanyahu (Israels premierminister, red.) talt med to tunger. Hvis Netanyahu oprigtig vil en fred med palæstinenserne, må han melde klart ud".

Lene Espersen, utenriksminister i Danmark, er uenig.

Men udenrigsminister Lene Espersen ser ingen grund til at revidere den danske politik over for Israel. »Det er helt forkert kun at fokusere på Israels ansvar. Skal der ske fremskridt i konflikten, er opskriften ikke at pålægge den ene part det fulde ansvar. Hvorfor forholder mine tre forgængere sig ikke til Hamas-bevægelsens angreb på Israel, og hvorfor stiller de slet ikke krav til palæstinenserne?,« spørger Lene Espersen.

Samtidig sender det Hamas-drevne Al Aqsa TV antisemittiske, hatefulle TV-programmer, der de hevder at jøder ikke er "rigtige mennesker" og "nedstammer fra aper og svin." Dette sendes også rett til Europa. Dette skriver Jyllandsposten i dag.

Den 19. marts beskrev en imam på Al Aqsa TV jøder som værende »ikke rigtige mennesker«, der »nedstammer fra aber og svin«.

Den 31. marts slog tv-stationen fast, at angreb på Al Aqsa udgør et »lovligt motiv til at dræbe enhver zionist, hvor han end befinder sig«.

Få timer efter det franske indgreb begyndte Al Aqsa TV at sende fra en anden satellitudbyder under et nyt navn, Siraj Al Aqsa, og kanalen kan ses i Danmark den dag i dag

Dansk Folkeparti mener at EU's håndhevelse av reglene er for dårlig. Dette avvises av Socialdemokratenes Christel Schaldemose som uttaler:

Det er måske araber-fobi til en vis grad. Det kan virke besynderligt, at det kun er de arabiske medier, man har så travlt med. 

"Araber-fobi" - å ville stoppe hatefulle ytringer og drapsoppfordringer mot jøder? Det er fare for at all kritikk av arabere straks blir stemplet av Sosialdemokratene, både i Danmark, Norge og selvsagt i Sverige, som "brunt" - vi er "rasister" (hvem er ikke det forresten - det "finnes jo en rasist i oss alle"), vi er "islamofober".

Fobi er en sykdom, en psykisk tilstand hvor den angrepne har (iflg Wikipedia) "en en ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst kan variere svært, fra såkalte fobiske frykter til å være en alvorlig lidelse; en lammende angst som kan dominere en persons liv fullstendig og til å mislike noe mer eller mindre intenst." Sosialdemokratene og andre setter altså en psykisk diagnose på sine meningsmotstandere, - dem som kritiserer skumle og onde ting som araberne driver med, som spiller dem ut av diskusjonen. De er syke.

Motforestillinger mot hatefulle TV-programmer er altså psykisk sykdom, eller nesten-sykdom. Hva er så definisjonen på  være frisk? Det må bli det store spørsmålet. Jeg selv er definitivt syk. En hedersbetegnelse, spør du meg. I denne sammenheng.

 

Lur-din-gud lån

E-post Skriv ut PDF

Norske banker vurderer Sharia-lån.
Vel og bra, sånn sett. Bankene lanserer jo bare et nytt produkt som er tilpasset en voksende kundegruppe.

Men tror noen at bankene låner ut gratis penger? Eller at de låner pengene ut billigere til muslimer enn til andre? I så fall er man usedvanlig naiv.

Men muslimene, tror de det? For det er jo selve årsaken til at man holder på slik, - man låner ut penger uten å ta rente, men man tjener likevel på det, med andre ord: rente i praksis. Man bare kaller det noe annet.

HVIS man tror det finnes en gud, så tror man nødvendigvis også at han er Skaperen. Og han har nødvendigvis innsyn i sitt skaperverk. Kan noen så fortelle meg hvorfor eksponenter for en religion med vitende og vilje lanserer systemer for å rundlure denne guden, som så allikevel ser humbugen klart som blekk?

Det måtte være at gudene er forskjellige. Selvsagt er de det. Allah har ingen ting med jødenes eller de kristnes gud å gjøre. For Allah er tydeligvis en aggressiv og knallhard gud som favoriserer muslimene, mens de kristnes gud er en som elsker alle mennesker, og ikke vil noen synders død. Dessuten gransker han hjerter og nyrer.

DagenMagazinet: Norske banker vurderer sharia-lån

 

Hvem betaler til slutt?

E-post Skriv ut PDF

Når man begynner å interessere seg for innvandringsdebatten og argumentene man bruker, - eller mangelen på sådanne, og metodene man bruker for å målbinde sine motstandere er det ganske åpenbart hva som skjer. Det er rett og slett et lavmål. Og det foregår i alle de nordiske land. Vi har et eksempel i Jyllandsposten i dag. Dansk Folkeparti kommer med forslag om å stoppe all innvandring fra ikke-vestlige land. Det er slett ikke, som det ofte hevdes, rasisme eller fremmedfiendtlighet som ligger bak forslaget, men man forholder seg nøkternt nok til tall. Tall har den egenskap at de er upolitiske. Er minustall i regnskapet "høyrevridd" kanskje? "Høyrepopulistisk" kanskje? Og så pekes det på konkrete problemstillinger: nemlig at noen ikke har lyst til å tilpasse seg.

"Hvis vi ser på tallene og fakta på dette område, så må vi erkende, at de ikke-vestlige indvandrere i for lille grad bidrager til velfærdssamfundet. Derfor må vi stoppe for indvandringen fra ikke-vestlige lande," siger Peter Skaarup.

... "Vi ønsker ikke et samfund med forskellige befolkningsgrupper. Vi ved, hvilke befolkningsgrupper der giver os problemer, når det kommer til økonomi og manglende lyst til at tilpasse sig," forklarer Pia Kjærsgaard.

Så forventer vi et motargument fra Regjeringen i DK, ikke? Noe saklig, som går på kroner og øre, noen knusende tallkolonner som klart viser at nei, dette går ikke i minus, det går i pluss! Og likeledes vektige tilbakemeldinger om det verdifulle bidrag som de ikke-vestlige innvandrerne gir til det danske samfunn. Noe som inngir tillit. For det er når alt kommer til stykket det politikerne ønsker å fremstå som: nemlig det tillitsvekkende alternativet.

Men hva bliver danskerne avspist med? Kvinnelig omsorg, følelser, beskrivelse av Integrerings- og kirkeministerens personlige menneskesyn.

"Jeg er inderligt imod, at man begynder at gøre bestemte udvalgte grupper op i penge. Det strider mod mit menneskesyn," sagde Birthe Rønn Hornbech tidligere på ugen.

Så hva med utgifterne, ministeren? De er vel inderligt imot å drive butikk for andres penger? Som et konkursrammet land? Det er jo her poenget kommer, nemlig at man fisker frem malerkosten straks noen har innvendinger til det multikulturelle kjempeeksperimentet. Den brune malerkosten. "Mitt menneskesyn" - underforstått at Dansk Folkepartis menneskesyn er noe sjofle greier, uff! Innvandringsfiendtlig, xenofobisk, sikkert også islamofobisk og rasistisk, nei, dette er stygge saker.

Vel, hold på i ti år til, Birthe. Jens, Audun og alle dere andre også. Tjue, kanskje tredve år med ukontrollert innvandring, en mengde mennesker med et verdisyn helt ulikt vårt, uten vilje og kanskje evne til å arbeide og skape verdier, men desto større evner når det kommer til å suge verdier fra fellesskapet. Danmark, Norge og Sverige, - det er ikke uutømmelig i noen statskasser. Kjør løpet deres, hvem betaler gildet til slutt? Og i mellomtiden, brunbeis og svartmal alle som våger å peke på den manglende logikken, den totale mangelen på visjoner, for ikke å snakke om mangelen på planlegging. Samfunnet er jo ikke bærekraftig slik det er nå. Europa føder for få barn, eldrebølgen kommer, og det vi gjør er å åpne for en strøm av mennesker som drar enda fler ressurser ut av velferdssamfunnet.

Jeg støtter DFs ide. Stopp i tide. Det er ingen skam å snu.

 

Anti-jødiske Norge

E-post Skriv ut PDF

Nesten halvparten av det norske folk vil boikotte Israel, og mener utenriksminister Jonas Gahr Støre har reagert for mildt etter Israels voldsbruk. Vg hadde en opplysende artikkel om dette i juni. Den dundrende overskriften sier sitt:

Mange nordmenn vil ha Israel-boikott

...og 40 prosent synes Jonas har reagert for mildt

Sett med balanserte øyne er den neimen ikke rart. Jeg leser jo nyheter fra også andre steder i verden. I Norge er det liksom en folkesykdom, en arv fra kommunismen, kanskje, at man skal "holde med" palestinerne. Men hvorfor? De fremstår som "den svake part" - er det sant? Og er det klokt?

negativt_th

For det første er ikke kommunismens idé om at den svake part alltid er den man bør støtte, riktig i det hele tatt. Ingen eksempler fra historien eller fra mitt eget liv for den saks skyld tilsier at antallet mennesker som har en mening, har noen betydning for sakens moralske eller etiske verdi. Romerriket gikk ad undas på grunn av mangel på moral, - blant flertallet. Flertallet alene avgjør ikke sant eller usant, rett eller galt.

I Norge har vi en presse som i ekstrem grad griper pennen når det finnes noe negativt å skrive om Israel. Man henger det på en politisk knagg. Man har selvsagt ikke noe imot jødene, det er Israels politikk man ikke liker. Det kan være sant. Men er det sant? Er det hele grunnen til at omtrent enhver nyhet om Israel er negativ? Jøder vinner priser stadig vekk. De utmerker seg, jødene, i alle positive sammenhenger som finnes, nær sagt. Medisin, teknologi, filosofi, kunst, alle områder som tenkes kan. Likevel er nesten alt som nevnes i norske medier om jøder, negativt. Finner du en positiv artikkel kan du være temmelig sikker på at du leser DagenMagazinet eller Norge Idag. Selv tradisjonelle jødevenner som kristenhetens publikasjoner ellers, blir mer og mer fiendtlig innstilt, sannsynligvis uten å merke det selv.

Det er slett ikke sant det som skrives. Det er ikke negativt alt som skjer, langt derfra. Vinklingen er totalt feil, nærmest i alle sammenhenger. Hva i all verden har Israels deltakelse i Melodi Grand Prix for eksempel å gjøre med politikk? Når begynte man å politisere kunsten? Eller hva man nå vil kalle Grand Prix. Hvorfor så denne koblingen? (se på eksemplene på bildet, du finner oppslaget der) Man raser mot jøder, mot israelere, - er det på grunn av Israels politikk mot araberne? Vet man hvem vedkommende kunstner stemte på i siste valg? Kanskje han er blant dem som ønsker at alle arabere som vil skal komme inn i Israel, få stemmerett og statsborgerskap? De finnes.

Så, er det rart at nordmenn er negative? Nå tror jeg ikke vi er så lettlurte, jeg mistenker avisen for å lyve. De lyver hele tiden. Alle som har kjennskap til en sak som har vært i media, sier det samme: vi kjenner ikke igjen situasjonen. Men altså, om vi er negative, jeg tror jeg vet noe om hvorfor.

 

Pia Kjærsgaard om Sverigedemokratene

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 1
DårligBest 

Svært velskrevet brev, til ettertanke. Våg å lese det, ikke la deg stoppe av at dette er skrevet av en "høyrepopulist", "ekstremt høyrevridd" og lignende. Les hva hun skriver. Våg, for en gangs skyld å tenke selv.

Er der håb for Nordens syge mand?
”Hvis svenskerne vil gøre Stockholm, Göteborg og Malmø til skandinaviske Beirut’er med klan-krige, æresdrab og massevoldtægter, så dem om det. Vi kan altid sætte en broklap i Øresundsbroen”.

Sådan skrev jeg i mit ugebrev for mere end otte år siden på baggrund af den daværende socialdemokratiske svenske regerings voldsomme kritik af de stramninger på udlændingeområdet, som gennemførtes i Danmark i foråret 2002.

Den provokerende sætning fik øjeblikkeligt det officielle Sverige til at koge over af hysteri og hellig forargelse. Vi var ”danskjävlar”. Vi kunne få lov at indavle os selv tilbage til stenalderen. Jeg husker, at jeg mødte en stærkt ophidset Lars Leijonborg fra det svenske Folkpartiet til en duel på ord i tv-udsendelsen Deadline. Den humorforladte mand var så desperat og sur, at han i mangel af argumenter for åbent kamera gav sig til at rive en af Dansk Folkepartis brochurer i stykker.

Men mens den svenske elite spruttede af raseri og udstedte daglige bandbuller, strømmede det ind med flere hundrede mails til Dansk Folkeparti fra helt almindelige svenskere. Næsten alle var de fulde af taksigelser over, at vi havde sat fokus på det svenske udlændingeproblem og den svenske meningsundertrykkelse. Men det var også trist læsning. Tonen var næsten bønfaldende: ”Hjælp os”.

Mer på Politisk Inkorrekt

 

 

 

Dødsdømt sivilisasjon

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 2
DårligBest 

2_kidsDette er seriøst, det er ingen spøkefull tone når jeg sier Europa og de vestlige velferdssamfunnene er dødsdømt. Bærekraft er et populært uttrykk for tiden, og er det noe vi har sørget for til gagns, så er det nettopp at det våre forfedre har tilkjempet seg av demokrati, rettsikkerhet og velstand, ikke kan vare. Vi reproduserer oss ikke. Ikke nok.

I stedet oversvømmes Europa nå av mennesker som riktig nok har bærekraft når det gjelder antall fødsler, men som står for et helt annet verdisyn og har et helt annet forhold til rett og galt, rettigheter og frihet. Jeg er pessimistisk med hensyn til fremtiden.

Europa er som den eneste verdensdel truet af faldende fødselstal og en skrumpende arbejdsstyrke.

Og de europæiske kvinder vil fremover føde endnu færre børn, lyder advarslen fra danske og internationale eksperter. For besparelserne på de offentlige budgetter, som i øjeblikket gennemføres over hele Europa, rammer i høj grad også børnefamilierne, skriver Berlingske Tidende.

- Når man sparer på børnetilskud og service til børnefamilier, vil resultatet blive dårligere mulighed for ligestilling og dermed færre fødsler, siger den tyske befolkningsekspert dr. Steffen Kröhnert fra Institut for Befolkning og Udvikling i Berlin.

Vækst afhænger af babyer
Kröhnert har dokumenteret, at der er en direkte sammenhæng mellem velfærdsydelser for børnefamilier og fødselstallet. Derfor føder skandinaviske og nordvesteuropæiske kvinder i dag væsentligt flere børn, end syd- og østeuropæiske kvinder gør.

Fremtidsforsker Jesper Bo Jensen kalder det for både kortsigtet og økonomisk uklogt at spare på børneområdet. Fremtidens økonomiske vækst afhænger af antallet af babyer, siger han.

Jyllandsposten: Europæiske kvinder føder færre børn

 

Innvandringens pris

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 1
DårligBest 

Eksperimenteringen med masseinnvandring til Europa i en helt uhørt hastighet, og uten noen demokratisk ryggdekning, også kalt det fargerike fellesskapet, - har sine ubønnhørlige konsekvenser. Om man er mot eller for innvandrere og/eller innvandring, om man er rasist, islamofob, multikulturalist, venstrepolitiker eller har andre alvorlige personlighetsforstyrrelser, - resultatet begynner, og har begynt å vise seg.

Noen kaller dette "en berikelse for samfunnet".

Kvinde overfaldet af fem mænd i bus

En 25-årig kvinde blev slået 10-15 gange i ansigtet, da hun kørte med bybus i Århus.

Tirsdag aften, kort før klokken 21, blev en 25-årig kvinde overfaldet af en gruppe mænd i buslinje 15 ved Gudrunsvej i Brabrand.

En gruppe på fem mænd overfaldt den 25-årige kvinde i bussen, og en af overfaldmændene slog hende 10-15 gange i ansigtet, oplyser politikommissær Mogens Brøndum fra Østjyllands Politi.

”Tilsyneladende overfaldt de kvinden helt umotiveret,” siger Mogens Brøndum.

Så lurer vi på hvem gjerningsmennene er.

Overfaldsmændene, som beskrives som af anden etnisk herkomst end dansk, stak af fra bussen efter overfaldet.

Men...

Neida, ikke noe "men." Når fem innvandrere slår en kvinne på bussen er det blant annet et resultat av en ukontrollert innvandring. Kall det gjerne humant å ta imot all verdens asylsøkere, det er snilt, og snakk gjerne om menneskerettigheter og konvensjoner. Damen på bussen ble slått, hun, like herlig. Alt har sin pris. Og noen må betale den.

JP

 


Side 1 av 18

Nytt

Dagens gullkorn

Et typisk trekk ved dagens politikk er at man lager ord og uttrykk som skjuler sammenhenger. Bak eldrebølgen ligger lave fødselstall. Fødselstall skal liksom en illustrasjon på valgfrihet, men hvem har lagt til rette for at det er lett å spyle vekk en graviditet? Aborttallene behandles løsrevet fra fødselstall. Det snakkes i det hele tatt ikke om demografi og fremtid, til tross for at det er fødslene som avgjør om økonomien og samfunnet fører en bærekraftig politikk.

Hans Rustad, document.no

 
Dagens sitat

Benjamin Netanyahu om kvinneflotiljen som i disse dager sendes mot Gaza:

Iran, Hizbullah and Hamas, which want to return the world to the middle ages; which don’t let their women dress, work or express themselves freely; whose women live in subjugation, and sometimes without basic rights and subject to violence – precisely those regimes are the ones organizing a boat of women as propaganda against Israel.

Jerusalem Post

Tags

Islam Blogg DKM Smiths Venner Midtøsten Menneskerettigheter Religionsfrihet Ytringsfrihet Innvandring Mediakritikk Terror Terrorisme Vilks Westergaard Selbekk Magazinet Islamisme Krenke Thomas nydahl Muslim Hijab Mugaas Somallia Muhammed Karikatur Avbildning Islamist Jødehat Antisemittisme Muslimer Hitler Arne strand Mishandling Afghanistan Kvinneundertrykking Kvinnemishandling Hamas Idf Gaza Israelkritikk Antisemttisme Krig mot terror Israel Goldstone Malam’s report Malam Featured Biden Axelrod Hillary clinton Fredsarbeid Palestinere Staten Forsvaret Jyllandposten Karikaturer Muhammedkarikatur Barnemisbruk Palestinerne Fredsavtale Camp david Arafat Wikipedia Demokrati Al-qaida Bin laden Koranen Hykleri Dobbelmoral Stanghelle Al-quaradawi Kvinneundertrykkelse Sma Malmö Tormod strand Reepalu Dubai Medisin Graviditet Forskere Forskning Teknologi Genevekonvensjon Rakett Rakettangrep Mosab Hassan Yousef Allah Kassam Danny ayalon Netanyahu Netanjahu Obama Jerusalem Palestine Diplomatisk krise Bhatti Antiterror Pst Quassam Kunst Aipac Palestina Vestbredden Euromed Egep Kvinnediskriminering Mohyeldeen Trusler Sharia Integrering Familie Likestilling Morthen uhrskov jens... Mossad Al-Mabhouh Intoleranse Nrk Regjeringen AP Vanstyre Unhrc Menneskerettighetsr... Usa Geneve Jordan Abdullah Lars vilks Rondellhund Demonstrasjoner Malaysia Sverige Muhammed-karikatur Davidsstjerne Boligbygging Jøder Selvmordsbombe Moskva Yuval Steinitz Kultur Jøde Verdisyn Oljefondet Arbeiderpartiet Avi katz Kriminalitet Selvforsvar Diplomati Fredsforhandlinger Media Kristin halvorsen Sv Holocaust Slaveri Sudan Påske Danmark Jødisk kunst Jødisk kultur Religionskritikk Lone nørgaard Muslimsk intoleranse Diskriminering Egypt Koptere Koptisk Bias Desinformasjon Drone India Forsvar Militær Jonas gahr støre Thomas steinfeld Suzanne bjerrehuus Kuwait Emma shah Hava nagila Omskjæring Kjønnslemlestelse Kulturkollisjon Voldtekt Rasisme Abbas Lieberman Iran Sønsteby World expo Ilmar Reepalu Malmø Rosengård Foto Respekt Trosfrihet Romani Rom Filippinene Kirgisistan Usbekistan Chabad Lubavitch Journalister Ran Brussel Seksuelt misbruk Den katolske kirke Fredsprosessen Ahmadinejad Atomvåpen Herzl Sionisme Peres Memorial day Ntb Uavhengighetsdag Israels uavhengighet... Ben gurion 14. mai 1948 Revlin Finland Kriminelle asylsøke... Asyl Religionskonflikt Islam. innnvandring Palestinsk stat Nazisme Wiesenthal Bosetting Somalia Likeverd Al-rahma Muslimsk jødehat Opptøyer Gaza-opptøyene Halvorsen Amahdinejad örebro Vold Ap Senterpartiet Sp Sosialistisk venstre... Jens stoltenberg Magnhild kleppa Jernbane Samferdsel Ayaan hirsi ali Hizbollah Syria Scud Norge Vår Burka Nikab Niqab Frankrike Pa Moshe arens Fredssamtaler Nørrebro København Tvangsekteskap Innvandrin Belgia østerrike Indonesia Kulturkonflikt Dkm Verdigrunnlag Barnebrud Pedofili Delegitimering Carter Dershowitz Palestiner Finkelstein Goldstein Strøksnes Pmg Nierenstein Berlusconi Italia Europa Nasjonalisme Bratti Sooreh hera Vårt land Narkotika Dop Asylsøkere Libanon Okkupasjon Blokade Fredsflåten Freedom flotilla IHH Tyrkia Erdogan Ihh Flotilje Fredsflotiljen Rachel corrie Ihh. hamas Fredsflotilje Ekstremisme Steinberg USA Flotiljen Ship to gaza Per gudmundson Kulturrelativisme Bangstad Zulfiqarnain S.A. Ma... Nederland Free gaza Sement Fn Freysinger Paris Vg Mediakrigen Fatwa Jihad Demografi Abort Eldrebølge DF Dansk Folkeparti Pia Kjærsgård Populasjon Bærekraft Velstand Rikeste land Sosialdemokrat Araber-fobi Hat Krig Hizbolla Ayalon Glick Flemming rose Jyllandsposten Frp Høyre